Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Det er en dyp ironi i Norge: Mens politiet med betydelige ressurser beskytter ytringsfriheten til grupper som SIAN, har de i årevis unnlatt å beskytte sine egne ansattes ytringsfrihet. En undersøkelse publisert av TV 2 i februar 2024 viser at nær 60 prosent av politiansatte har unnlatt å ytre seg av frykt for konsekvenser for egen karriere, og opplever at det ikke er rom for å ytre seg fritt i politiet.
Mens SIAN sprer sitt budskap under politiets beskyttelse, frykter mange politiansatte å bruke sin egen stemme om kritikkverdige forhold internt. Hvorfor tillater politiet SIAN å spre et hatefullt budskap, men nekter sine egne ansatte å ytre seg om interne utfordringer? Dette er en urovekkende dobbeltmoral som truer de verdiene vårt demokrati er bygget på.
At politiet beskytter SIANs ytringsfrihet, er i tråd med Grunnloven, som sikrer alles rett til å ytre seg offentlig, inkludert de mest kontroversielle meningene. Paradokset oppstår når politiet samtidig ikke gir egne ansatte samme trygghet. Politiets Fellesforbund har åpent beskrevet hvordan det er direkte helsefarlig å kritisere politiets interne forhold. Dette indikerer at politiet over tid har unnlatt å sikre en trygg ytringskultur blant sine ansatte – en grunnleggende rettighet i ethvert demokrati.
I 2016 advarte Politiets Fellesforbund sine medlemmer mot å ytre seg om kritikkverdige forhold. «Vi har et forbundsstyrevedtak som sier at vi ikke anbefaler våre medlemmer å varsle. Konsekvensene kan bli svært store,» uttalte leder Sigve Bolstad til VG i 2017.
Åtte år senere står vedtaket fortsatt ved lag. «Det er ikke trygt å varsle i politietaten slik det er nå,» sa lederen Unn Alma Skatvold til TV 2 i februar 2024. Hvordan har vi kommet dit at politiansatte ikke føler seg beskyttet av ytringsfriheten?
Mens politiet bruker store ressurser på å beskytte SIAN, som gjentatte ganger har utført provoserende handlinger som å brenne Koranen, brukes det samtidig millioner av skattepenger på sluttavtaler for ansatte som har ytret seg. Denne dobbeltmoralen skaper en situasjon der politiet selv velger hvilke ytringer som skal beskyttes. Å kritisere etaten kan koste deg både karrieren og helsen.
Ytringsfriheten skal beskytte alles rett til å uttale seg uten frykt for represalier. Når politiet ikke beskytter egne ansatte og til og med motarbeider dem som våger å ytre seg, signaliserer det at ikke alle har samme rett til ytringsfrihet.
Det er ironisk at det er tryggere å stå på en offentlig plass med SIANs budskap enn å stille kritiske spørsmål internt i politiet. Frykt blant ansatte for å si ifra betyr at offentligheten mister tilgang til viktig informasjon om uheldige forhold.
Dersom politiet ønsker å være en transparent og demokratisk etat, må politiledelsen verne om ansattes ytringsfrihet og ta varslere på alvor. Et varslingsombud er en start, men ikke tilstrekkelig. Ledelsen i Politidirektoratet må aktivt arbeide for en ytringskultur som styrker demokratiets verdier. Politiet kan ikke forvente offentlighetens tillit dersom ansatte som prøver å forbedre etaten, blir møtt med straff. Ytringsfriheten skal beskytte oss alle, også vi som er politiansatte.
En politietat som ikke tillater sine egne å ytre seg fritt, mister sin moralske autoritet til å håndheve ytringsfrihet for andre. Dette er en kritikk politiet bør ta til seg for å opprettholde sin integritet som en demokratisk institusjon.
0 kommentarer til «Ytringsfrihet for hvem? Politiets dobbeltmoral ved interne kritiske ytringer».