Meldte fra om kritiske forhold gjennom avvik, ikke varsling – tapte i retten

En sykepleier meldte først fra om kritikkverdige forhold gjennom ordinære avviksmeldinger. Senere varslet hun om ulovlig gjengjeldelse. Retten mener ingen av disse to regnes som varsler, men ytringsfrihetsekspert reagerer sterkt.

Sykepleieren hadde meldt inn 115 avvik, som blant annet handlet om feilmedisinering og manglende dokumentasjon i pasientjournalene. De kritikkverdige forholdene er senere blitt bekreftet av Arbeidstilsynet og Statsforvalteren.

Sykepleieren opplevde imidlertid mobbing og trakassering som hun mente var ulovlig gjengjeldelse for at hun hadde sagt fra, og varslet om dette. En episode var et 2,5 timers møte, uten forvarsel, rett etter tre påfølgende nattevakter, som sykepleieren opplevde som enormt ukomfortabelt.

Les også:
Varslere anbefaler å bruke Grunnloven, ikke varslingsreglene

Første uka i februar ble Sunnfjord kommune frikjent i Sogn og Fjordane tingrett, fordi retten mente at sykepleieren ikke hadde levert inn varsler etter lovens definisjon. Saken er omtalt i avisa Firda.

Advokat og varslingsekspert Birthe Maria Eriksen reagerer sterkt på dommens begrunnelse.

Avvik, ikke varsel

Retten hadde lagt til grunn at sykepleierens opprinnelige bekymringer om kritikkverdige forhold var ført i avviksmodulen, ikke varslingsmodulen i kommunens interne system.

– Det har inga betyding kva form varselet har. Det er innhaldet i ytringa som tel, om den inneheld ein påstand om kritikkverdige tilhøve. Ein høgsterettsdom som kom i fjor slår fast at det skal vere ein veldig låg terskel for kva som skal reknast som eit varsel. Eg har lese gjennom dommen, og for meg ser det ut som den set til side høgsterettsdommen, sier Eriksen til Firda.

«Eget arbeidsforhold»

Når sykepleieren senere opplevde mobbing og trakassering som hun mente var en gjengjeldelse for disse avviksmeldingene, brukt hun ordet varsling. Også dette avviser retten er et varsel fordi det handlet om eget arbeidsforhold, som er unntatt fra Arbeidsmiljølovens regler om varsling – selv om det som handlet om «eget arbeidsforhold» var oppfattet som gjengjeldelse for varsling.

– Med dette blei saka ytterlegare snudd fullstendig på hovudet. Sjølvsagt blir ein relasjon vanskeleg når nokon har reist kritikk i forhold til ting den andre har ansvar for. For meg er det openbert at dei kritiske ytringane frå sjukepleiaren er varsel, det er ein samanhengande varslingsprosess ho har stått i over tid, kor ho forgjeves har forsøkt å nå fram, sier Eriksen.

Saken har fellestrekk med prosessen som politivarsler Aleksander Karlsen har vært gjennom, der flere kritiske ytringer ble definert utenfor varslingsreglene fordi de handlet om «eget arbeidsforhold» – selv om de handlet om nettopp gjengjeldelse for å ha sagt fra om kritiske forhold.

Les også:
Sagt opp etter å ha sagt fra om kritiske forhold

Etter at Karlsen ble sagt opp, anbefaler Politiansattes varslingsombud ikke å påberobe seg varslingsregimet, men heller søke beskyttelse under den generelle ytringsfriheten.

Les også:
Varslere anbefaler å bruke Grunnloven, ikke varslingsreglene

– Dette er ei kjempeviktig prinsipiell sak. Eg håpar inderleg at dommen ikkje blir ståande, sidan den er i strid med lovforarbeidet og varslingsutvalet sitt arbeid, og med nyare forsking og rettspraksis. Om den skulle bli ståande, vil den sende farlege signal til tilsette om at det ikkje nyttar å varsle. I dommar frå Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen omtalar ein slike signal som ein «chilling effect», at det har ein nedkjølande effekt på ytringsklimaet, seier Eriksen.