Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Alexander Karlsen ble i går suspendert fra jobben i politiet, begrunnet med «store mengder varsler/klager/innsynskrav». Dette er en sjelden eksplisitt kobling mellom en suspensjon og en ansatts ytringer.
I november sendte Karlsen en e-post om manglende ytringsfrihet i politiet til flere ledere i Justisdepartementet. Kort tid etter ble han innkalt til Det lokale ansettelsesrådet i Politiets IT-enhet(PIT) med varsel om suspensjon. Begrunnelsen var, ifølge VG, «store mengder varsler/klager/innsynskrav til arbeidsgiver over flere år som innebærer brudd på medvirkningsplikten, lojalitetsplikten og trakassering av ledere og HR medarbeidere».
Møtet ble avholdt i går, og det ble Karlsens siste arbeidsdag som ansatt i politiet, ifølge hans eget oppslag på Facebook.
Politiet har de siste årene hatt en rekke saker knyttet til spørsmål om internt ytringsklima og ekstern ytringsfrihet, og varslingssaker etterfulgt av det som hevdes å være ulovlig gjengjeldelse. Politiets Fellesforbund fraråder sine medlemmer å varsle fordi det ikke er trygt å være varsler.
En undersøkelse viser at rundt 60 prosent av politiansatte mener det hersker en fryktkultur og like mange har unnlatt å ytre seg av frykt for konsekvenser for egen karriere. Nesten 90 prosent sa at de har blitt hindret eller forsøkt hindret fra å gi en faglig uttalelse eksternt. Artikulert har også fra andre kilder fått informasjon om hva som framstår som innskrenking av ytringsfrihet og ulovlig gjengjeldelse.
Alexander Karlsen er tidligere omtalt i flere medier, og ble intervjuet i Artikulert som en av initiativtakerne til Politiansattes varslingsombud (PAVO).
Forhåndsvarselet om suspensjonen av Karlsen er oppsiktsvekkende ved at avskjeden eksplisitt begrunnes med Karlsens ytringer.
– Jeg har så langt heldigvis til gode å høre om saker hvor arbeidsgiver går til oppsigelse av en ansatt som lovlig har benyttet sin ytrings- og varslingsrett, sier advokat Birthe Maria Eriksen til VG.
– Jeg håper inderlig at dette blir lagt merke til, både hos våre folkevalgte, vår justisminister og i hele domstolsapparatet, sier hun videre.
Karlsen har sagt fra om 14 kritiske forhold i politiet, ifølge eget utsagn. , og er tidligere omtalt i media og intervjuet i Artikulert. Første gang han sa fra var for sju år siden. Da handlet det om belastning ved turnusarbeidet, og senere har han ved flere ganger meldt fra, blant annet om forhold knyttet til ytringsklima og gjengjeldelse ved varsling.
Karlsen ble fratatt autorisasjonen i 2022, uten dokumentert begrunnelse, og ble senere sykemeldt.
Tidligere i år tapte Karlsen en rettssak der han beskyldte arbeidsgiver for ulovlig gjengjeldelse. Dommen legger til grunn at flere av varslene ikke er varslinger ifølge loven. Flere av ytringene har ikke vært presentert som varsler, andre har vært levert via formelle varslingskanaler.
Denne dommen ble vektlagt av seksjonssjef Frode Aarum i Politidirektoratet da han ble spurt av VG om hvorvidt Karlsen ble straffet for å ha sagt fra.
– I denne saken er varslingsspørsmålet avgjort med endelig virkning i rettsapparatet, sier han til VG.
At retten ikke definerte Karlsens ytringer som «varsling» i lovens forstand, gir imidlertid ikke arbeidsgiver anledning til å gjengjelde en ytring. Varsling er bare en bestemt kategori ytring som er gjenstand for særlig lovregulering, men ytringsfriheten gjelder alle typer ytringer såfremt de ikke er gjenstand for begrensninger som har hjemmel i lov. Arbeidsgiver har derfor ikke lov å gjengjelde kritiske ytringer, helt uavhengig av om disse er definert som «varsling» eller ikke.
Karlsen omtaler begrunnelsen for avskjeden som oppsiktsvekkende, og sammenligner med politiets øvrige rolle i å beskytte ytringsfriheten.
– Mens politiet med betydelige ressurser beskytter ytringsfriheten til grupper som SIAN, har de i årevis unnlatt å beskytte sine egne ansattes ytringsfrihet, sier han i en kronikk, som er publisert på Artikulert.
Ifølge Karlsen har arbeidsgiver henvist til 41 tilfeller av det de kaller «varsler/klager/innsynskrav». Han sier selv at tallet er oppblåst og at det reelle antallet er 14. De andre tilfellene er varsler fra andre, purring og spørsmål om de samme sakene. Flere av sakene og henvendelsene var knyttet til hans egen kamp for å få egen jobb tilbake.
– Jeg tror bare det er noen HR-ledere som ble veldig lei av meg, sier han til VG.
0 kommentarer til «Sagt opp etter å ha sagt fra om kritiske forhold».