– Varslere kjemper ofte en ensom kamp. Vi har mange som støtter oss, men folk som ser det utenfra skjønner nok ikke hvor krevende det er å være varsler. Derfor er det ekstremt verdifullt å kunne snakke med noen som har vært gjennom noe lignende.
Det sier Alexander Karlsen, en av initiativtakerne til Politiansattes Varslingsombud (PAVO). Organisasjonen ble etablert i april og drives av frivillige, de fleste selv varslere.
PAVO jobber på systemnivå fordi «våre felles erfaringer underbygger at utfordringene med varslingsforhold ikke er isolerte tilfeller, men utgjør et nasjonalt problem som krever umiddelbar oppmerksomhet», ifølge organisasjonens egenpresentasjon.
når de forsøker å ta ansvar ved å si fra om problemet, blir de selv et problem og må kjempe for jobben sin
Mye av aktiviteten består likevel av individuelle samtaler med folk som lurer på om de burde varsle, eller som selv har varslet. Her kan de få gode råd eller bare en samtale med folk som har varslet før.
– Dette er vanlige ansatte som har sett et problem på arbeidsplassen, men når de forsøker å ta ansvar ved å si fra om problemet, blir de selv et problem og må kjempe for jobben sin. Det er en ekstremt vanskelig situasjon, sier Karlsen.
Ifølge Karlsen er PAVO i kontakt med ansatte i de fleste politidistriktene. Han tror samtalene fører til at folk blir tryggere.
– Vi er gjerne i kontakt med folk når de er i de meste intensive fasene av sin egen sak. De er fulle av frykt, samtidig som de føler at «de må gjøre noe», og da blir det mye armer og bein. Når vi får snakket litt sammen, blir de tryggere på seg selv, og neste gang er det roligere, sier Karlsen.
Også i ettertid kan en samtale være nyttig, sier Karlsen.
– Alle varslere har gjort noe som de tenker de burde ha gjort annerledes. Det kan være fint å snakke om det også.
Karlsen er selv varsler, og har kjempet i motvind i årevis etter at han varslet om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, første gang i 2017. Han har stått fram i flere medier med sin historie, blant annet TV2.
– Jeg hadde god støtte fra NTL, men hadde ikke kontakt med andre varslere. En forsker ved Politihøgskolen ga meg et navn på en annen varsler og sa at «dere er i lik situasjon og bør snakke sammen». Jeg sendte en melding til den andre personen og tenkte først at vi bare skulle ta en kaffe. Men vi snakket i tre timer. Da lærte jeg hvor verdifullt det er å kunne snakke med en annen varsler. Vi ble en støttegruppe for hverandre, sier han.
Senere kom han i kontakt med en annen varsler via en journalist.
– Vi snakket sammen, og tenkte på hvordan vi kan stå sammen i fellesskap, i en samlet front. Da kom ideen om at vi må starte en forening.
Kort tid etter etablerte de Politiansattes Varslingsombud (PAVO), Foreningen for et bedre ytringsklima og slutten på uforsvarlige og skadelige varslingsprosesser i politietaten.
«Ved å dele våre erfaringer og tilbakemeldinger med andre som har opplevd lignende utfordringer, har vi ikke bare funnet den støtten som tidligere manglet fra vår arbeidsgiver, men også fått bekreftet at vi ikke står alene. Denne gjensidige støtten har vært uvurderlig og har åpnet våre øyne for at det sanne problemet ikke kun er personlig, men en del av et bredere, nasjonalt og systemisk problem med varslingsforholdene i politietaten», skriver foreningen.
Mye tyder på at Politietaten er preget av et særlig trangt ytringsklima. Politiets Fellesforbund har siden 2016 frarådet sine medlemmer å varsle fordi det ikke er trygt å være varsler, og har ved flere nylige anledninger bekreftet at vedtaket fortsatt gjelder.
I en undersøkelse i 2023 svarte seks av ti spurte i politiet at politiet er gjenstand for en fryktkultur. Flere enn halvparten sa at det ikke er rom for å ytre seg fritt, og 60 prosent at de selv hadde latt være å ytre seg av frykt for egen karriere. Nesten 90 prosent sa at de har blitt hindret eller forsøkt hindret fra å gi en faglig uttalelse eksternt.
funnet den støtten som tidligere manglet fra vår arbeidsgiver
PAVO har uttalt at «det rettes en statsstøttet heksejakt mot politivarslere. Først fratas vi vårt lovfestede varselvern ved at det konkluderes av arbeidsgivers arbeidsrettsjurister med at vi ikke anses som varslere. Deretter blir vi utsatt for ryktespredning, falske anklager og motarbeidelse, stemplet som problematiske, noe som fører til oppsigelser, suspensjoner, fratagelse av sikkerhetsklareringer, omplasseringer, granskinger og utestengelse».
– Hvorfor klarer ikke politiet å håndtere kritiske ytringer?
– Det lurer jeg og på. Politiet har mange ledertyper som ikke er glad i kritikk, og så har systemet etter hvert bare blitt sånn – samtidig som instansene som burde ha hindret det, ikke har vært ordentlig på. Litt av problemet er at de som skal håndtere problemet også er en del av problemet. Politiet er organisert på en slik måte at alle varslingssaker hvor det er snakk om ansatte blir straffet for sine ytringer, havner samme sted, hos folk som har vært med lenge, sier Karlsen.
– Flere politivarslere har sendt tips til Riksrevisjonen om ytringsklimaet og varslingsforholdene i politiet, og vi håper at de kommer på banen med en granskning. Det er nok den eneste måten det kan bli en reell forbedring. Dette er ikke et nytt eller ukjent problem.
Et initiativ til endring ble etablert i juli, altså kort tid etter at PAVO ble etablert, gjennom Politietatens uavhengige varslingsombud. Dette er et offentlig organ, organisert under Sivilrettsforvaltningen i Hamar, som skal undersøke varslingssaker, noe blant annet Politiets fellesforbund har bedt om i lang tid. Karlsen var først litt skeptisk til det uavhengige varslingsombudet fordi det hadde lite ressurser, men han mener at erfaringene så langt er gode.
Det er likevel langt igjen, ifølge Karlsen.
– At det skal være så lite ytringsfrihet i offentlig sektor, skjønner jeg ikke. Offentlig sektor er til for borgerne, ikke for lederne, likevel tåler ikke institusjonene kritikk, og iallfall ikke offentlig. Hvis det samme hadde skjedd i Equinor, hadde hoder rullet i HR-avdelingen, sier han.
– Hva er dine råd til ansatte som vurderer å varsle?
– Det synes jeg er veldig vanskelig. Jeg kan jo ikke fraråde folk å varsle, det ville vært en falitterklæring; Da er vi i et annet samfunn enn vi vil være. Men du må vurdere hva slags ledelse du har. Hvis du har ledere med litt takhøyde, som tåler kritikk, vil det gå fint. Hvis ikke, bør du først rådføre deg godt med folk – fagforeningen, arbeidstilsynet, verneombudet – og gjøre det du kan for å hindre at det slår tilbake på deg. Men du må vite at du ikke har noen garanti mot represalier. Du bør også vurdere om det er mulig å varsle via tillitsvalgte, da etablerer du en «buffer» mot deg selv, sier Karlsen.
PAVO er etablert av og for politivarslere, men åpner for å engasjere seg i andre sektorer.
«Vår drivkraft strekker seg utover å være politivarslere; vi er engasjerte politiansatte med en dyp tro på rettferdighet og integritet. Dette engasjementet og vår kollektive erfaring gir oss troen på at vi kan overkomme disse utfordringene og bidra til varige endringer. PAVOs arbeid er dermed ikke bare viktig for politietaten, men setter også en standard og skaper et veikart for varslerinitiativer på tvers av sektorer i Norge», skriver de selv.
PAVO har sin egen konto på X og kan bli kontaktet på epost kontaktpavo@proton.me.
0 kommentarer til «Politivarslere finner støtte hos hverandre».