– Vi må vite hvor vi skal ta ned ambisjonene

Heidi Bergsli frykter at vi senker ambisjonene i mellomrommene og i framtidsrommet – i arbeidet som går på tvers av sektorer og siloer for å tenke helhetlig, og for de langsiktige løsningene.

Hva svarer du om en tiåring spør hva du jobber med?

Jeg jobber for at det skal bli hyggeligere og enklere å bruke nærområder der folk bor i Tromsø. Barn, ungdom, eldre og personer som ikke beveger seg like lett, har større behov for å ha tilbud nært der de bor enn andre. Da er det spesielt viktig at de har kort vei til tilbud de trenger i hverdagen, slik som matbutikk, fritidstilbud og møteplasser. Jeg jobber for at det utvikles bydelssentre der slike viktige tilbud er konsentrert og knyttet til et godt busstilbud, at det er lett å gå og sykle dit fra boligområdene. Hvis det også er trivelig, så som at det er grønt, med sitteplasser osv., vil flere sannsynligvis velge å bruke senteret. I tillegg til at vi ønsker å redusere biltrafikk, er det dette som ligger i at Tromsø kommune jobber for å utvikle bærekraftige bydelssentre.

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå jobber jeg med å ferdigstille prosjektplan for to av bydelssentra. En av de viktigste oppgavene er å involvere de riktige aktørene til riktig tid, og finne god rolle- og ansvarsfordeling. 

Hva gjør deg stolt av arbeidsplassen din på en god dag?

Jeg er stolt av kollegers innsats for å utvikle kommunen til beste for innbyggerne.

Hva er jobbens verste tidstyver?

Min jobbs verste tidstyver er mangel på ressurser til å jobbe på tvers av organisasjonen.

Hva er jobbens triveligste tidstyver?

Å utveksle kunnskap på tvers av organisasjonen der en blir kjent med engasjerte, dyktige og trivelige folk som jobber med helt andre oppgaver en kan lære av.

Hva slags faglige spørsmål diskuteres mest på jobben din for tiden?

Aktuelle faglige diskusjoner gjelder forholdet mellom strategisk planlegging og detaljregulering, og juridifiseringen av planleggingen, som betyr at stadig flere beslutninger og planprosesser blir styrt av lover, regler og rettslige prinsipper. Dette kan føre til at planleggingen i større grad preges av juridisk formalitet og mindre av politisk skjønn eller faglige vurderinger.

Når møtte du sist en representant for sluttbruker av tjenesten du jobber med?

Sist jeg møtte en sluttbruker var forrige uke, da jeg deltok i et møte om Tromsø sine bydelsråd. Dette er selvstendige råd som representerer befolkningen i Tromsø sine bydeler. De spiller en viktig rolle som mellomledd mellom kommunen og befolkningen, og jeg håper jeg kan bidra til å styrke dette organet i åra framover.

Du har tidligere vært forsker. Hva har det å si for hvordan du opplever jobben som byråkrat?

Jeg har vekslet mellom forskning og praksisjobb tidligere og mener det er veldig nyttig å ha erfaring fra ulike sektorer. Forskningserfaringen gir meg andre arbeidsverktøy enn jeg ellers ville hatt som planlegger. Ellers er det naturligvis ganske store forskjeller i rammer og arbeidsform. Mine uttalelser om koordinering i forvaltningssystemet er hovedsakelig basert på forskningsarbeid, sist med rapporten «Samordning og samarbeid for utvikling av aktivitets- og aldersvennlige nærmiljø», som var et forskningssamarbeid mellom NIBR OsloMet og NMBU, på vegne av Helsedirektoratet. I min nåværende planleggerstilling forsøker jeg å forstå og løse i praksis hvordan vi kan overkomme flaskehalsene for samarbeid på tvers av forvaltningen.

Hva med jobben din synes du får mindre offentlig oppmerksomhet enn hva det fortjener?

For å trekke fram noe, er spørsmålet om den kommunale forvaltningen i for stor grad er en forlenget arm av statsforvalteren. Blir denne rollen uforholdsmessig stor, kan det gå på bekostning av rollen som en ombudsfunksjon for innbyggerne, selv om vi representerer forvaltningsnivået nærmest folk.

Med ressurssituasjonen i kommunene og det omfattende nasjonale lovverket vi styrer etter, opplever jeg det lokalpolitiske handlingsrommet som snevert. Samtidig trenger vi disse føringene for å ivareta klimahensyn, naturmangfold og svake grupper.

Hva tror du er viktige grunner til at vi ser lite til byråkrater i media?

Et viktig oppdrag for byråkrater er å følge opp politiske beslutninger med utredninger og tiltak. I den oppgaven er vi spesialister, og kunne ha deltatt med vår fagkunnskap i offentlig debatt. Samtidig er vi underlagt politiske føringer, og mellomposisjonen mellom kunnskap og makt står i et spenningsforhold der det er unaturlig å være aktør. På faglige arenaer er det kritiske diskusjoner, men å løfte disse inn i det offentlige ordskiftet gir etter mitt skjønn en vanskelig rollekonflikt.   

Du får anledning til å møte Stortinget og si akkurat hva du vil knyttet til hva du jobber med, med konkrete forslag til ny politikk. Hva sier du?

På Stortinget ville jeg ha løftet kommunenes ressurssituasjon, der vi står i skyggen av en ressursrik stat og statsforvaltning. Nå er det snart bare de lovpålagte oppgavene mange kommuner står igjen med å gjennomføre, og knapt nok det. Penger er ikke svaret i alle tiltak, men om ikke annet trengs det folk til å gjennomføre utviklingsoppgaver. Og mens kommunene effektiviserer har jeg inntrykk av at staten pålegger dem stadig flere oppgaver. Blant disse er det mange med gode hensikter, men da må vi vite hvor vi skal ta ned ambisjonene.

Om det er et viktig mål å ivareta interessene for befolkningen, så må mer ressurser legges i planlegging av samfunnene de lever i. Blir dette en salderingspost, kan konsekvensene bli at våre framtidige lokalsamfunn og småbyer bærer preg av midlertidige, planløse tilpasninger.

Det jeg frykter er at vi senker ambisjonene i mellomrommene og i framtidsrommet – i arbeidet vi bør gjøre på tvers av sektorer og siloer for å tenke helhetlig, og for de langsiktige løsningene. Det er i stor grad dette bærekraftig utvikling handler om, og som steds- og byutviklingen kunne trenge mer av.