Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Logg inn
Statsregnskapet – Meld. St. 3 – er, som de fleste andre årsregnskap, sjelden kilde til oppmerksomhet. Nettsiden statsregnskapet.no er kanskje mer lesverdig for mange. Den er etablert som en del av det internasjonale samarbeidet Open Government Partnership, som jobber for en mer åpen forvaltning.
Gjennom en rekke funksjoner gir den mulighet til å gå i detalj om offentlige inntekter og utgifter, og sammenligne institusjoner.
Tallene hentes stort sett rett fra statsregnskapet og kommer oftest ikke med noen forklaring. Mange tall er relativt lett å forklare, som at Riksteatret har de suverent høyeste reisekostnadene per ansatt – tre ganger høyere enn UD. Andre er intuitivt mer overraskende og krever litt lokalkunnskap.
Riksmekleren bruker for eksempel enormt mye penger til lokaler: 1,6 millioner kroner per årsverk er åtte ganger gjennomsnittet og mer enn ti ganger så mye som kostnadene til lokaler for halvparten av alle statlige institusjoner (medianen). Det kan antakelig forklares med at Riksmekleren bare har tre ansatte og en virksomhet som innebærer at det kan være lurt å investere i gode møtelokaler.
Utenriksdepartementet har de klart høyeste lønnskostnadene med 2,13 millioner per årsverk – inkludert personalkostnader og arbeidsgiveravgift. Det må åpenbart forklares med at mange ansatte jobber på utenriksstasjoner der mange andre kostnader enn ren lønn inngår i regnskapet; det generelle lønnsnivået i UD har tradisjonelt ligget relativt lavere enn mange andre departementer.
Tre institusjoner: Riksmekleren, Forsvaret og Kystverket, ligger langt over de andre når det gjelder overtid, med mellom 100.000 og 200.000 kroner. Mer enn halvparten av alle statlige institusjoner betaler mindre enn 11.000 i overtid per årsverk.
Gjennomsnittlige lønnskostnader er på 1,063 millioner, og medianen 1,019. Det inkluderer arbeidsgiveravgift, pensjonsinnskudd og en del personalkostnader, og ligger derfor langt over utbetalt lønn. Kostnadene har økt med omtrent 3 prosent årlig de siste fem årene.
Topplisten over lønnskostnader har en stor andel offentlige institusjoner som rekrutterer mange jurister eller er relatert til oljeindustrien og finansindustrien. Det indikerer at lønn i staten er sterkt påvirket av arbeidsmarkedet.
Institusjoner lengst nord fyller opp mange av plassene på bunnen av lønnsstatistikken: Fire samiske offentlige institusjoner og statsforvalteren i Troms og Finnmark er blant de 15 nederste på lista over lønnskostnader per årsverk.
Ansattgoder – typisk velferdstiltak – varierer fra 1450 til 109.000 kroner, med gjennomsnitt på 22.600. Lista toppes også av UD, noe som ganske sikkert kan forstås i lys av at mange ansatte jobber på utenriksstasjoner, som blant annet innebærer noen betalte hjemreiser.
Konsulentbruken, som ifølge regjeringen skal ned, varierer enormt mellom institusjonene. Statens Vegvesen har suverent høyest kostnader med 2,3 millioner pr årsverk. Det er omtrent dobbelt så mye som den neste på lista, Forsvarsdepartementet, med Skatteetaten og NAV like bak.
Gjennomsnittlig konsulentbruk er på 74.000 kroner per årsverk – tilsvarende prisen for å ha en person ansatt i rundt tre uker.
Medianen er så lav som 10.000 kroner per årsverk. Det skulle tilsi at konsulentbruken ligger på godt under et dagsverk per ansatt hos minst halvparten av alle offentlige institusjonene.
Digitaliseringsdirektoratet er interessant nok blant de som bruker mest penger på IKT-tjenester, med litt over en million kroner per årsverk – altså omtrent det samme som institusjonen bruker på egne ansatte. Det gir kanskje grunn til å stille spørsmål om ikke nettopp Digdir burde ha ansatt noen flere med IKT-kompetanse selv – men det står ikke om kostnadene er knyttet til tidsavgrensede enkeltinvesteringer.
Størrelsen på institusjonene varierer fra Forsvaret med 23.080 årsverk til Svalbards miljøfond med 2.
0 kommentarer til «Statens kostnader spriker stort på noen områder».