Ytringsklima og ytringsfrihet

Staten følger ikke opp Ytringsfrihetskommisjonens råd til arbeidsgivere

Landet største arbeidsgiver, staten, følger ikke opp Ytringskommisjonens anbefalinger til arbeidsgivere. Selv konkrete tiltak til lav kostnad er ikke påbegynt to og et halvt år etter at kommisjonen leverte sin rapport.

Ytringsfrihetskommisjonen leverte sin rapport til kulturminister Lubna Jaffery under Arendalsuka i 2022. Dette bildet er tatt samme sted to år etter. Foto: Espen Brynsrud, Norsk Journalistlag.

Kulturdepartementet jobber med en strategi for «en åpen og opplyst offentlig samtale» som skal følge opp anbefalingene fra Ytringsfrihetskommisjonen i 2022. Denne er ventet i løpet av året.

Men staten som arbeidsgiver har ikke engang påbegynt flere av de enkleste og mest konkrete anbefalingene, som kunne hatt liten kostnad og krever lite utredning. Det inkluderer informasjonsmateriell, kampanjer og opplæring på arbeidsplassen, systematisk måling av ytringsklima, og inkludering av ytringsklima i medarbeiderundersøkelser.

Ytringsfrihetskommisjonen: Urovekkende

Ytringsfrihetskommisjonen (2020-2022) brukte et helt kapittel på ytringsfrihet i arbeidslivet selv om dette ikke var del av det opprinnelige mandatet. Begrunnelsen var at det var «urovekkende […] at mange arbeidstakere og fagpersoner legger bånd på seg eller helt lar være å delta i den offentlige debatten, og at utviklingen går i en feil retning der enda flere arbeidstakere vurderer ytringsbetingelsene som dårlige».

Kommisjonen viste til at det opplevde ytringsrommet er trangere for offentlig enn privat ansatte, og konkluderte med flere anbefalinger både til myndighetene og til aktører i arbeidslivet. Siden staten også er arbeidsgiver, er den adressat for begge.

NHO og LO har allerede etablert et samarbeid om ytringsfrihet som en direkte respons på kommisjonens anbefalinger til partene i arbeidslivet. Landets største arbeidsgiver, staten, har tilsynelatende ikke fulgt opp noen av dem ennå.

Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ), som ville hatt ansvar for å utvikle ressursene knyttet til oppfølging av de fleste anbefalingene, bekrefter overfor Artikulert at de ikke har fått noen bestilling om dette. De vil derfor ikke kommentere dette nærmere, men henviser til ansvarlig departement, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Les hva Statens personaldirektør svarer:
– Tillit til den enkelte ansatte er en rød tråd

Ingen kartlegging

Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte systematiske undersøkelser over tid for å måle utviklingen for ytringsfrihet og å kartlegge erfaringer med bruk av ytringsfrihet i arbeidslivet. Kommisjonen sa eksplisitt at medarbeiderundersøkelser bør brukes til å kartlegge dette.

Medarbeiderundersøkelsen i staten (MUST), som Artikulert har skrevet om tidligere, stiller ingen spørsmål om ytringsfrihet eller ytringsklima. Denne ble lansert i 2022, men er revidert og fått utviklet tilleggsmoduler etter at Ytringsfrihetskommisjonen kom med sine anbefalinger om systematisk måling av ytringsklima og ytringsfrihet.

Ingen ting tyder på at dette har vært vurdert i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som har ansvar for slikt i staten.

Det nærmeste MUST kommer, er et spørsmål om internt ytringsklima i egen seksjon, ikke i virksomheten for øvrig: «I min enhet er det tillatt å ta opp problemer og vanskelige tema». Et valgfritt tilleggsspørsmål gjelder hele virksomheten: «Ulike synspunkter uttrykkes på en åpen og ærlig måte».

Begge er upresise mål på internt ytringsklima og sier ingen ting om (ekstern) ytringsfrihet.

Kunne senket terskelen i privat sektor

Spørsmål om internt ytringsklima er ikke uvanlig i mange medarbeiderundersøkelser som brukes i privat sektor, men altså ikke i staten. Spørsmål om (ekstern) ytringsfrihet, som Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte, er heller ikke vanlig i privat sektor.

Staten kunne vært foregangsmodell for dette og bidratt til endring også i privat sektor: Til en lav kostnad kunne relevante spørsmål vært inkludert i den medarbeiderundersøkelse som allerede tilbys gratis til statlige virksomheter. Bare noen få spørsmål ville vært nok til å sjekke ut Ytringsfrihetskommisjonens anbefaling. 

Det kunne ha gitt verdifull informasjon om utvikling over tid i staten, men og vært til nytte for privat sektor: Andre medarbeiderundersøkelser tilbys av private leverandører, med spørsmålsbatterier som sjelden er offentlige og ikke uten videre kan tas i bruk av andre. Private aktører må derfor antakelig utvikle spørsmål selv, noe som er kostnadskrevende og tar tid.

MUST er en åpen, forskningsbasert undersøkelse med offentlighet om spørsmålene. Hadde en håndfull relevante spørsmål blitt inkludert og gjort offentlig, kunne det ha senket terskelen betydelig for private aktører å ta i bruk undersøkelser om ytringsfrihet og ytringsklima.

Andre tiltak heller ikke iverksatt

Heller ikke andre av Ytringsfrihetskommisjonens foreslåtte tiltak synes iverksatt.

Kommisjonens første anbefaling til aktører i arbeidslivet er å «legge til rette for mer kunnskap, opplæring og trening i ytringsfrihet og forhold som påvirker denne, med særlig blikk på taushetsplikten og dens unntak, samt forholdet mellom ytringsfrihet og den ulovfestede lojalitetsplikten». Et annet punkt er å «spre kunnskap og informasjonsmateriell om ytringsfrihet i arbeidslivet gjennom kampanjer og lignende».

Praktisk talt ingenting er gjort på dette området på tross av at mye kunnskapsarbeid, opplæring og informasjonsmateriell er utviklet etter at Ytringsfrihetskommisjonen leverte sin anbefaling.

Titusenvis av sider, men ikke om ytringsfrihet

Her er noen eksempler på materiell som er utviklet eller revidert etter at Ytringsfrihetskommisjonen leverte sin rapport, hvor anbefalingene til aktører i arbeidslivet ikke er fulgt opp:

  • Statens arbeidsgiverstrategi 2024-2027, inkludert 14 sider med spørsmål til refleksjon: Ytringsfrihet og ytringsklima er ikke nevnt
  • Grunnlag for god ledelse i staten, inkludert et 38 siders tillegg med «refleksjonsmateriale»: Ytringsfrihet og ytringsklima er ikke nevnt.
  • De to dokumentene nevnt over har lenker til mer enn 30 faglige ressurser om organisasjon og ledelse. Ut fra navn på lenkene handler ingen av disse om ytringsfrihet eller ytringsklima.
  • Statens arbeidsgiverportal, statens fagsider for arbeidsgivere, ledere og HR, har et enormt tilfang av faglige ressurser som utgjør tusenvis, kanskje flere titusen sider til sammen. Et søk på «ytringsfrihet» eller «ytringsklima» gir til sammen fem treff, ingen av dem er særlig relevante.
  • Læringsplattformen har mer enn 60 digitale kurs som alle statlige ansatte kan benytte. To av disse kursene gir treff på «ytringsfrihet» som søkeord. I ett av dem inngår ytringsfrihet i én av åtte moduler, i det andre utgjør ytringsfrihet litt av tematikken i én av 11 moduler. Ytringsklima er ikke nevnt i noen av kursene. Begge fantes før 2022 og det som står om ytringsfrihet synes ikke å være utviklet en respons på Ytringsfrihetskommisjonen.
  • Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har også en samleside med tilgang til et stort antall kurs, konferanser, seminarer og nettverksmøter for andre statlige institusjoner. Innholdet er vanskelig søkbart, men manuelle søk tyder på at nesten ingen statlige institusjoner har satt ytringsfrihet og ytringsklima på dagsorden de siste årene. Et unntak synes å være Politietaten.

Ytringsfrihetskommisjonen laget også et forslag om «ytringsvett på jobben» inkludert «lederens ni bud». Dette synes ikke å ha inspirert noe av materialet som tilbys statlige ledere fra verken Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet eller Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, som har det sektorovergripende ansvaret for slikt i staten. 

Direktoratene diskuterer sjelden ytringsfrihet

I forbindelse med en sak knyttet mediekontakt som tidligere er publisert i Artikulert, spurte redaksjonen litt mer enn femti direktorater om de har informert eller tatt initiativ til diskusjon om ansattes ytringsfrihet siste to år.

Bare ni svarte delvis bekreftende på spørsmålet. Flere svarte ikke, eller den aktuelle saksbehandler fortalte at hen ikke husket, så det reelle tallet er sannsynligvis noe flere.

For langt de fleste var det imidlertid snakk om lite proaktive grep og ikke som respons til Ytringsfrihetskommisjonen. Eksempler er «tema på nyansattesamlingen», «en slide i presentasjonen til nyansatte», og «arbeidstakerorganisasjonene arrangerte et internseminar».

De få direktoratene som synes å ha gjort et mer aktivt arbeid, forteller at de har jobbet med dette i personalsamlinger, intern opplæring som «Byråkratskolen», på allmøter og ledersamlinger.

Bare to oppgir å ha gjennomført ansattundersøkelser for å kartlegge tematikken, som Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler.

De enkelte institusjonene navngis ikke fordi redaksjonen ikke har tilstrekkelig informasjon til å vurdere og verifisere hva som er gjort.

Lite bevissthet

Flere av institusjonene svarer på spørsmålet ved å vise til regler for de ansattes mediekontakt. Det kan tyde på svak bevissthet om forskjellen på ansattes ytringer på vegne av institusjonen (som i ordinær mediekontakt) og deres anledning til å ytre seg på egne vegne.

Legg igjen en kommentar

Du kan registrere deg her.

0 kommentarer til «Staten følger ikke opp Ytringsfrihetskommisjonens råd til arbeidsgivere».

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med på utviklingen av en rendyrket nettavis for og med offentlige ansatte i Norge.

×