Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

Hvilket direktorat er best til å hjelpe sine ansatte å navigere mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt? I mangel av både utlysning, kriterier og en jury klarte vi ikke kåre en vinner, og ba KI om hjelp.

Artikulert har samlet inn retningslinjer og andre føringer for ansattes deltakelse i sosiale medier og annen bruk av sin ytringsfrihet, i et utvalg direktorater.

Vi har omtalt noe av det før, og vil bruke det i framtidig redaksjonelt arbeid. Det viste seg å være et svært heterogent materiale både i form og innhold, noe som gjør sammenligning vanskelig.

En av redaksjonens ambisjoner var å vise til beste praksis, til inspirasjon for andre. For ordens skyld var vi ikke opptatt av hvem som snakker mest positivt om ytringsfrihet, men hvem som faktisk hjelper sine ansatte til å navigere i det vanskelige farvannet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt.

En slik kåring var imidlertid utenfor komfortsonen for en redaksjon med byråkratisk sinnelag og respekt for prosesser: Vi hadde ikke invitert til konkurranse, hadde ingen konkrete kriterier, heller ikke en tydelig prosess. Vi satt igjen med noe så ullent, og skummelt, som bruk av skjønn.

En offentlig virksomhet ville nok ha løst dette ved å delegere jobben til en konsulent, som i norsk forvaltning ofte har større anledning til foreta skjønnsmessige vurderinger enn forvaltningens egne ansatte.

Slikt har ikke redaksjonen råd til, så vi valgte det nest beste: KI. Helt uten anbud valgte vi NotebookLM fra Google som vår kilde. Vi matet inn alle dokumentene vi hadde tilgang til og stilte spørsmålet: Hvilken av institusjonene er best til å informere sine ansatte om deres ytringsfrihet til å uttale seg på egne vegne?

Her er svaret:

«Flere av institusjonene i kildene anerkjenner ansattes ytringsfrihet, men noen utmerker seg ved å gi mer detaljert informasjon og veiledning om hvordan denne retten kan utøves i praksis. […] Utlendingsdirektoratet (UDI) er en av de beste […] De understreker at ansatte har en grunnleggende rett til å ytre seg offentlig, også om statsforvaltningen og UDI selv. Det er også presisert at ansatte kan uttale seg faglig som privatpersoner, så lenge det ikke oppfattes som at de uttaler seg på vegne av UDI. UDI balanserer ytringsfriheten med hensynet til virksomhetens interesser og omdømme, og forklarer hvordan disse hensynene veies opp mot hverandre. Dette gjør UDI til en av de mest tydelige når det gjelder ansattes rett til å uttale seg på egne vegne, samtidig som de er bevisste på mulige begrensninger.»

Denne vurderingen var basert på UDIs etiske retningslinjer. Vi er langt på vei enig. UDI slår både tydelig fast at ansatte har rett til å ytre seg offentlig, også til å kritisere UDI, samtidig som det ikke er fritt fram: UDI gjør det helt klart at det er den ansattes eget ansvar at de ikke blir oppfattet som å uttale seg på vegne av institusjonen, og at lojalitetsplikten kan innskrenke ytringsfriheten. Retningslinjene sier også at at «det du sier som representant for UDI, skal UDI ha full kontroll med».

I tillegg er dokumentet kort og lettlest.

NotebookLM nevnte også en håndfull andre institusjoner som positive unntak, men etter manuell sjekk nøler vi med å gi dem hederlig omtale fordi vi ikke vet om direktoratene faktisk formidler budskapet aktivt til sine ansatte.

• Noen hadde mistenkelig mye – nær 100 prosent – tekstlikhet med Etiske retningslinjer for statstjenesten. Det er ingen dum ide å kopiere disse for så legge til noen små tillegg tilpasset egen institusjon, for det er et godt dokument. Men en slik enkel løsning overbeviser oss ikke om at institusjonen faktisk prioriterer budskapet. Kanskje ble det skrevet av en fagdirektør på en god dag og deretter plassert et tilfeldig sted bak lite intuitive menyvalg på intranettet.
• I andre tilfeller hadde GoogleLM basert sine vurderinger på eposter skrevet til Artikulert av kommunikasjonsavdelingen med redegjørelse for hvordan det står til med ytringsfriheten i organisasjonen. Vi setter pris på det, men det sier lite om hva som faktisk fortelles til de ansatte.

Dette inkluderer institusjonene Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Statped, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Datatilsynet og Direktoratet for sivilt beredskap.

I tillegg trakk KI fram Norsk polarinstitutt; men det gjaldt ett enkelt dokument laget eksklusivt for de ansatte på Troll i Antarktis. Godt å vite at rammene er på plass for hva du kan si på sosiale medier før du går inn i flere måneders isolasjon.

De andre institusjonene nådde ikke engang opp til vurdering. Mange institusjonene bruker faktisk ikke engang ordet ytringsfrihet i sine føringer for de ansatte, bortsett fra når det lenkes til de nevnte Etiske retningslinjer for statstjenesten.

For flere direktorater har ikke Artikulert tilgang til de relevante dokumentene.