Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Finnmarkssykehuset er i alvorlig økonomisk krise og direktør Ole Hope, som begynte i stillingen for et drøyt år siden, er i gang med tøffe organisatoriske grep for å spare store beløp. Samtidig fortelles om fryktkultur og en rekke eksempler på ytringsbegrensninger.
Bekymringer for ytringsklimaet har også tidligere nådd media, men det har tatt helt av etter at Hope tiltrådte.
I januar i år fikk ansatte ved Klinikk Alta beskjed om ikke å delta i fakkeltog i anledning at direktøren hadde signalisert at han ønsket å flytte deler av virksomheten til Hammerfest. Forbudet gjaldt for arbeidstiden, som er innafor hva arbeidsgiver kan bestemme, men i samme anledning sendte ledelsen en epost som sa at «vi demonstrerer ikke mot våre egne ledere».
Stortingsrepresentant Irene Olaja fortalte da at hun var blitt kontaktet av ansatte som sier de lurte på om de kunne miste jobben om de deltok i fakkeltoget, og anonyme kilder fortalte til NRK om «fryktkultur av verste sort» ved sykehuset.
Siden har det kommet flere historier om trangt ytringsrom. Både NRK og Altaposten forteller at kilder ikke tør uttale seg fordi de frykter å miste jobben om de uttaler seg kritisk om Finnmarkssykehuset.
– Vi har hatt store problemer med å få folk i tale som åpne kilder. Det virker som at folk ikke ønsker å stille opp. At man er redd for at man kan si noe galt som kan få konsekvenser ved en senere anledning, sier nyhetsredaktør Tom Skoglund i Altaposten til NRK.
– Vi opplever at de er veldig redd for at det skal oppdages at de snakker med oss. Det har også vært jaktet på kilder i etterkant av episoder, sier han videre.
Også Artikulert har vært i kontakt med kilder som bekrefter et inntrykk av trangere ytringsklima og økt frykt for å ytre seg etter at Ole Hope tiltrådde.
Ambulansearbeider Gro-Anita Olsen Sætrum la nylig ut en lenke til en NRK-artikkel om ambulansetjenesten, supplert med sin egen kritiske kommentar. Hun har vært sykemeldt lenge og sier til NRK at hun ikke hadde hørt fra arbeidsgiver på to år, men to dager etter at hun la ut innlegget ble hun innkalt til møte med nærmeste leder og en jurist for å «redegjøre for» hva hun hadde skrevet på Facebook. Til NRK sier hun at hun ikke forstår hvorfor en jurist skal være med, fordi hun ikke har gjort noe ulovlig.
Sykehuset vil ikke kommentere saken overfor NRK fordi de «vil ikke kommentere personalsaker i media».
Sætrum sier også til NRK at flere kolleger skal ha fått muntlig advarsel etter å ha kommentert eller delt sine meninger på Facebook, og hevder at det må være noen i Finnmarkssykehuset som følger med på de ansattes FB-sider. Hun sier også at det er «en kjent problemstilling at det er en fryktkultur blant de ansatte».
En rekke kilder forteller at kritiske innlegg faktisk er blitt fjernet fra Facebook. Det kan skje om noen innrapporterer dem som «upassende». Psykologspesialist Kari Lossius i Bergen, som ved flere anledninger har ytret seg kritisk, forteller at dette har skjedd både med henne, hennes datter og flere hun kjenner.
Stortingsrepresentant for Pasientfokus, Irene Ojala, sier at hun har blitt kontaktet av flere i Finnmark som forteller om dette, og vararepresentant til Stortinget for Parisentfokus, Unn-Hariet Vekve, sier til NRK at hun har opplevd det selv. Direktør Ole Hope sier til NRK at han ikke kjenner til dette.
På spørsmål fra Artikulert om en kommentar til alle medieoppslagene, svarer direktør Ole Hope:
– Det har ikke skjedd noen endring i hva ansatte kan ytre seg om i det offentlige rom eller internt etter at jeg tiltrådte. Jeg vil aldri legge bånd på foretakets ansatte om hva de kan ytre seg om, med unntak av taushetsbelagt informasjon.
– Har du forsøkt å begrense ansattes kritiske ytringer, enten internt eller eksternt, etter at du tiltrådte som direktør?
Det foreligger ingen uttalelser eller pålegg fra min side som har endret på praksis eller retningslinjer etter min tiltredelse.
– Finnmarkssykehuset står i en krevende situasjon, som ganske sikkert krever at det tas grep som mange vil være kritisk til. Hva er din holdning til at noen ansatte kan forventes å uttale seg kritisk til media i slike prosesser?
– Ansatte som har kritiske synspunkt på de endringsprosesser vi står i, er i sin fulle rett til å uttrykke det i media. Jeg tenker likevel at gjennomslag for sine synspunkt oppnår de best gjennom å anvende de interne medvirknings- og medbestemmelseskanaler som er etablert for prosessen. Vi har etablert en bred medvirkningsprosess for nettopp å innhente alternative synspunkt. Media er ikke en av de kanalene vi bruker til dette, svarer Ole Hope.
Hope var tidligere direktør ved Bergensklinikkene. Den gang ble det mye medieoppmerksomhet om hva ansatte beskrev som en fryktkultur og dårlig psykososialt arbeidsmiljø under Hopes ledelse. Også da Ole Hope tidligere var leder for Norges Handelshøgskole, var det interne kontroverser som nådde media.
President Anne-Karin Rime i Legeforeningen har gått ut mot Ole Hope sin lederstil og kaller det et «utdatert syn på ledelse».
Flere av de som jobber relativt tett på Hope, har også tatt ham i forsvar. Det inkluderer leder for Finnmarkssykehusets brukerutvalg, Kjell Magne Johansen, som mener at Hope får for mye hets i sosiale medier. Han minner om at Hope er ansatt for å rydde opp, og mener han er gjenstand for en ensrettet hets i sosiale meder fra «folk bak tastaturet» som ikke må «stå til ansvar for det de slenger ut».
Frank Stokvold, som er foretakstillitsvalgt i Fagforbundet og ansattrepresentant i styret, avviser at det er en fryktkultur og er blant flere tillitsvalgte i Fagforbundet som beskriver prosesser de opplever som ordinær dialog med ledelsen, der tillitsvalgte blir inkludert.
Har du opplevd ytringsbegrensninger ved Finnmarkssykehuset? Ta kontakt! Du kan være anonym.
0 kommentarer til «Bølge av kritikk etter at ny direktør tiltrådte i Finnmark».