Som tipser er du alltid anonym og vi vil ikke røpe identiteten din overfor noen hvis du ikke eksplisitt godkjenner det. Vi vil heller ikke dele informasjon som kan identifisere våre kilder, verken i publisert materiale eller i annen kommunikasjon. Medienes kildevern er absolutt.
Dilemmaer oppstår hvis du vil publisere egne tekster eller redaksjonen vil sitere deg, og du ikke ønsker å bruke eget navn.
Vi oppfordrer alle våre kilder og bidragsytere til å stå fram med fullt navn. I prinsippet burde det vært uproblematisk, fordi din arbeidsgiver burde ha forsikret seg om at ansatte kan bruke sin ytringsfrihet uten å være redd for konsekvensene. Det du ikke har lov å si, for eksempel lovlig taushetsbelagt informasjon eller illojale ytringer som kan skade din arbeidsgivers legitime interesser, har sjelden offentlig interesse uansett.
Det finnes likevel noen grunner til at anonymitet kan være både nødvendig og legitimt. Vi lister opp noen av dem nederst på siden. For Artikulert er dette akseptabelt under visse forutsetninger:
Dette innebærer at anonymitet i noen tilfeller simpelthen er umulig å kombinere med redaksjonens krav, uansett hvor viktig og riktig informasjonen og budskapet måtte være.
Hvis du er usikker, kan du trygt ta kontakt med oss for en innledende og uforpliktende samtale.
Ytringsfriheten innebærer at det strengt tatt ikke burde være nødvendig med anonymitet. Her er noen av de vanligste grunnene til at det likevel kan være både nødvendig og legitimt.
Personlig kostnad. Ansatte kan ha grunn til å frykte for personlig ubehag om de ytrer seg som følge av å bruke sin grunnlovsfestede ytringsfrihet, eller de kan ha grunn til å tro at de vil gå glipp av framtidige muligheter. Dette er svært vanlig, selv om det faktisk kan være i konflikt med grunnloven. Om du mener det er tilfelle på din arbeidsplass, hører vi gjerne fra deg!
Eksponering av andre. Identifisering av deg kan ha negative konsekvenser for andre. Ledere er offentlige personer og må tåle kritisk eksponering, men dine ytringer kan kanskje eksponere kolleger eller andre interessenter på måter som er ukomfortabelt for dem.
Kritisk informasjon vil også kunne eksponere arbeidsplassen negativt. Riktignok vil det være lojalt å ytre seg kritisk om sin arbeidsgiver dersom det er grunn til å tro at det er i institusjonens interesse på sikt, men de fleste ansatte er glad i arbeidsplassen sin og vil gjerne unngå det.
I slike tilfeller kan vi i noen tilfeller anonymisere arbeidsplassen, for eksempel ved å skrive om «et NAV-kontor i Vestland fylke» eller «en mellomstor kommune». Det er bare aktuelt hvis det ikke ødelegger muligheten for tilsvar hvis noen blir kritisert. Ta kontakt, så kan vi diskutere om det er mulig og eventuelt hvordan.
Komfortsonen. Noen av oss trives svært dårlig med å bli offentlig eksponert. Vi tror det er mulig å utvide sin egen komfortsone betydelig gjennom en samtale og støtte til å finne riktig måte å gå fram på, og at det vil føles godt og riktig i ettertid å ha stått fram under eget navn. Men det kan likevel være et avgjørende hinder fra ytre seg. Da kan anonymitet være eneste mulighet.
Redaksjonen må vite hvem våre kilder er, om vi skal bruke informasjon som er delt med oss. Vi publiserer verken informasjon, sitater eller tekster fra noen vi ikke vet hvem er. Det kan likevel være aktuelt å tipse oss anonymt for å gi oss en ledetråd om noe vi bør undersøke nærmere, eller oversende selvstendig dokumentasjon på et saksforhold.