-
Vi hører minst fra de som vet mest om offentlig sektor
Offentlig sektor vil blir mer enn vanlig diskutert i valgkampen. Alle har en mening om offentlig sektor, men offentlig debatt skjer uten de som vet mest om hvordan offentlige institusjoner kan bli bedre: De ansatte.
-
Embetsverkets versjon
Samspillet mellom embetsverket og politisk ledelse i et departement er kanskje landets viktigste beslutningsarena, men unntatt offentlig innsyn.
-
Vi trenger ikke mer, men mindre kontroll over bistandsmidlene
Norge har nulltoleranse for misbruk av bistandsmidler. Det har en høy pris, treffer dårlig og gir ingen garanti mot korrupsjon. Kanskje fordi det er motivert av hva som kommuniserer godt politisk, framfor hva som gir best bistand.
-
To gåter om offentlig sektor
Flere funn i spørreundersøkelser står i kontrast til den fortellingen som gis utad om offentlig sektor. Det krever en forklaring. Her er noen forslag.
-
Hvis embetsverket er i endring, fortjener det offentlig debatt
Hvis departementene endrer sin rolleforståelse overfor politisk ledelse, har det offentlig interesse og bør debatteres offentlig. Vi vet ikke engang om det diskuteres internt, eller bare skjer.
-
Forvalter statsmakt, men viser seg aldri
Administrative ledere i departementene har legitime grunner til ikke å være synlige i det offentlige. Men alle mennesker i maktposisjon, særlig på oppdrag for fellesskapet, bør vise vise seg fram for offentligheten en gang imellom.
-
Hvorfor skal det offentlige bidra til enda flere seminarer i Arendal?
Arendalsuka har allerede for mange seminarer. Offentlige institusjoner bidrar til kvantitet, men kanskje ikke kvalitet – sett fra publikums side – når de setter opp stadig flere arrangementer selv.
-
Ytringskultur sitter ikke i veggene
Ytringskultur er ikke noe som «sitter i veggene». Det er resultat av helt konkrete erfaringer, observasjoner og uttalelser, og det er et ledelsesansvar å sørge for at summen av disse ikke skremmer offentlig ansatte fra å ytre seg kritisk.
Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde