Norges Bank har inngått mer enn 60 hysj-avtaler

Tidligere ansatte har signert på taushetsklausuler som sannsynligvis er i strid med ytringsfriheten og juridisk ugyldige.

Av rundt 700 sluttavtaler mellom offentlige virksomheter og tidligere ansatte som Dagens Næringsliv har avdekket, er det Norges Bank som har inngått klart flest. DN har fått tilgang til sladdete versjoner av 82 slike avtaler, og drøye 60 av disse begrenser hvordan de tidligere ansatte kan snakke om Norges Bank.

Sliketaushetsklausuler er i strid med den grunnlovbestemte ytringsfriheten, og eksperter har tidligere uttalt til DN at de sannsynligvis er juridisk ugyldige.

– Jeg tror ikke det er mulig å lage denne type avtaler om man forstår på ordentlig hva ytringsfriheten betyr for et demokrati, sa juristen Anine Kierulf til DN.

DN ba om innsyn i disse sluttavtalene mer enn ett år siden. Andre offentlige institusjoner innvilget innsyn da DN ba om det, og de ble omtalt i DN i fjor høst. Norges Bank og Finansdepartementet holdt i første omgang tilbake slike avtaler fra offentlighet, men Sivilombudet ba om ny vurdering. Etter dette har Finansdepartementet og Banken gitt delvis innsyn, i sladdete versjoner. Ifølge DN mener Norges Bank fortsatt at sluttavtalene i hovedsak er underlagt taushetsplikt og skal være konfidensielle.

Norges Bank skiller seg ikke bare ved flest, men også de dyreste sluttavtalene. De fleste er inngått med ansatte i Statens petroleumsfond utland og over halvparten ved kontorene i London, Singapore og New York. Den samlede kostnaden er på 82 millioner kroner.

«Arbeidstakeren er også forpliktet til å avstå fra direkte eller indirekte å omtale Norges Bank og ansatte i Norges Bank på en ufordelaktig måte og til ikke å publisere slik negativ omtale», står det i en av de norske avtalene.

Det skal likevel finnes unntak fra taushetsplikten, for eksempel for varsling.