Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
– Jeg sitter på mange gufne historier om folk i Osloskolen som har ytret seg og blitt straffet for det, sier lærer på Høyenhall skole, Andreas Stien-Leenderts. Han forteller videre om lærere som kontakter ham for å dele hva de er redde for å si og hva de er glade for at han sier.
For Stien-Leenderts selv ytrer seg med glede. I fjor kom boka hans Skolen er ikke for alle ut på Cappelen Damm, og i Aschehougs podkastserie Utforsk snakker han om alt fra ufrivillig skolefravær til spiseforstyrrelser, for tidlig skolestart og ADHD, helt uten filter eller tanke på skoleledelsen.
Det har gått fint for Stien-Leenderts’ del. Han forteller at reaksjonene på ytringene hans i det offentlige rom bare har gitt ham lyst til å bruke stemmen sin videre. Kolleger, assisterende rektor og hans nærmeste leder har oppfordret ham til å fortsette. Og rektoren på skolen der Stien-Leenderts jobber, har i hvert fall ikke bedt ham slutte å ytre seg offentlig.
– Men for ti år siden ville jeg ikke turt å skrive denne boka. Jeg ville følt at det hadde vært en for stor risiko å ta i en Osloskole preget av dårlig ytringskultur. Så det har tatt tid, sier han.
Som nyutdannet lærer i 2006 gikk han i grunnen rundt og tenkte at det meste i norsk skole var helt på stell. De eldre kollegene hans lærte ham gradvis opp i skepsisens kunst. Nasjonale prøver og andre prøver for Oslo, var allerede innført da Stien-Leenderts fikk sin første lærerjobb, og det ble raskt klart for ham at testene var problematiske.
– Jeg fikk etter hvert behov for å si ifra om det jeg ikke syntes fungerte, sier Stien-Leenderts.
Da han etter hvert begynte å si noe, følte han likevel at han ikke kom noe særlig vei.
– Hvis du går på tvers av et satsingsområde i Osloskolen, er det ikke rom for å diskutere med noen på ledernivå, sier Stien-Leenderts.
Osloskolen har standardiserte prøver på alle trinn bortsett fra på 2. trinn. Stien-Leenderts mener testfokuset fortsatt er altfor stort.
I 2015 gikk 140 rektorer i Osloskolen ut i Aftenposten og forsvarte testbruken, og gikk til angrep på lærer Simon Malkenes som de mente svartmalte Osloskolens fokus på tester.
– Det var skremmende å se hvordan de fleste av Osloskolens rektorer gikk ut mot en lærer som ytret seg, sier Stien-Leenderts.
Han mener det både var og er behov for å snakke om de negative virkningene av det han kaller konkurranseskolen.
Boka til Stien-Leenderts starter med en gutt som tar osloprøven i lesing. Han gråter og kommer bare igjennom halvparten av prøven. Det han hadde svart på var stort sett korrekt, men han leste ikke fort nok.
– Det jeg vet er at den gutten er en fantastisk leser. Han leste hele Harry Potter da han gikk i fjerde klasse. Da jeg pratet med ham om boka, skjønte jeg at han hadde god leseforståelse. Han er en tenker som ikke belønnes i en sånn test, sier Stien-Leenderts.
Det store vendepunktet rundt ytringsfrihet i Osloskolen kom i mars 2018. Da ble Simon Malkenes, da lektor ved Ulsrud videregående skole, intervjuet på Dagsnytt Atten på NRK.
Malkenes snakket om hvordan fritt skolevalg førte til taper- og vinnerskoler i Oslo. Han skildret også en typisk undervisningstime på Ulsrud med mye bråk og forstyrrelser. Malkenes brukte forbokstaver på elevene for å beskrive hva som ble sagt i timen. Han ble kalt inn på rektors kontor for å forklare seg etter innslaget.
En måneds tid senere kom det et leserinnlegg i Aftenposten signert flere av Malkenes’ elever som skrev at det han sa i innslaget på NRK var krenkende. Malkenes fikk en tjenstlig tilrettevisning som ikke er en advarsel i potensiell oppsigelsessak, men brukes der arbeidsgivers vurdering er at den ansatte bryter med sine tjenesteplikter. Malkenes ble sykmeldt, tok så ett års permisjon før han sa opp sin stilling ved skolen.
I mai 2018 ble han tildelt Fritt Ords Honnør for sitt kritiske søkelys på manglende ytringskultur i Osloskolen.
Malkenes står bak Facebook-gruppa «Livet bak fasaden i Osloskolen», en gruppe som i flere år har lagt til rette for kritiske ytringer om tilstanden i spesielt Osloskolen. Gruppa har i dag nærmere 10 000 medlemmer.
– For meg var Malkenessaken helt avgjørende. Han var veldig modig og sto egentlig ganske alene i lang tid før saken i 2018. Han ble forsøkt kneblet flere ganger, men ga seg ikke. Så smalt det med Dagsnytt Atten. På en måte ofret han seg for saken, sier Stien-Leenderts og fortsetter:
– Jeg ville nok ikke turt å skrive en slik bok som jeg har gjort, hadde det ikke vært for hans stemme som banet vei.
For Stien-Leenderts startet det med en kronikk i Dagbladet i 2015. Han gikk hardt ut mot resultatjaget i den norske skolen.
– Hvem vil sende ungene sine til den skolen som omtales som dårligst på nasjonale prøver? Og hvorfor verdsettes ikke de praktiske og estetiske fagene? Og hvor kult er det å presentere de resultatene for elevene om de har gjort det dårlig? Det var temaene i den første kronikken, forteller Stien-Leenderts og legger til at trykket rundt resultater har vært stort fra Utdanningsetaten.
Ytringsfriheten kan ha sin pris. En vanlig måte å «kvitte seg med» brysomme lærere på, kan være å gi dem kjipe timeplaner, forteller Stien-Leenderts. Om du for eksempel er gymlærer og må undervise i kunst- og håndverk, kan det være et tegn på at du har gjort noe ledelsen ikke er begeistret for.
– Dette er ikke greit lenger. Det skal ikke være farlig å ytre seg, sier han.
Det kan være vanskelig å ta opp lokale forhold på egen skole, ifølge barneskolelæreren.
Senest i mars 2024 ble en lærer på Trosterud skole gitt en skriftlig advarsel da han ville bruke blyant og papir fremfor iPad i timene sine. Beskjeden fra rektor var at det ikke var et valg han kunne ta for seg selv og sin klasse.
– Det viser hva som kan skje når Osloskolen har bestemt seg for et satsningsområde, sier Stien-Leenderts.
Læreren på Trosterud bekrefter i et intervju med Klassekampen at han opplevde et press fra ledelsen i Osloskolen om å bruke iPad, selv i situasjoner der han som lærer ser at andre verktøy er bedre for elevene.
– Vi som lærere trenger et forum der vi diskuterer skolens satsingsområder. Men det forumet eksisterer i liten grad, sier Stien-Leenderts.
Før i tiden samlet lærerne seg jevnlig i et lærerråd. Det ble laget saksliste av lærerne selv hvor det åpent ble tatt opp store og små saker som angikk egen skole. Denne ordningen ble imidlertid avviklet på 90-tallet av daværende kirke-, utdannings- og forskningsminister Gudmund Hernes.
– Selv om det har bedret seg i Osloskolen etter 2018, ser det ut til at vi fortsatt har en vei å gå når det gjelder både ytringsfrihet, medbestemmelse og det å lytte til lærerens profesjonelle skjønn, avslutter Stien-Leenderts.
