Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

Er det naturlig å få varsler mot seg om man er en «tydelig leder»? Og kan man skille mellom «hard» og «myk» varsling? Tøff tone og noen nye perspektiver i pågående debatt i Dagens Næringsliv.

En kronikk i i Dagens Næringsliv om varsling 29. november skapte hard debatt i desember.

Anne Margrethe Berggrav og Hans Morten Skivik fra Stiftelsen Administrativt Forskningsfond (AFF), som jobber med ledelsesutvikling, gikk langt i å antyde at en tydelig leder, som er «offensiv, uredd og handlekraftig», nærmest må regne med å bli varslet på.

Indikator på tydelig ledelse

– Å ha vært varslet  på kan paradoksalt nok være en indikator på en leder som tåler å stå i det, tør å være tydelig, har stamina og ikke velger minste motstands vei, sier de. De lot til å beklage at «å være varslet på er imidlertid fortsatt knyttet til skam, høy grad av sannsynlighet for å gå fra jobben og med etterfølgende store vanskeligheter i arbeidsmarkedet».

– Tiden er moden for å legge skammen til side og se på å være varslet på som noe helt normalt, skrev de.

– Svekker varslingsinstituttet

Innlegget fikk respons fra varsler og forfatter Per-Yngve Monsen. Han reagerte sterkt på omtalen av varsling nærmest som et kvalitetsstempel for en leder, og mener at slik omtale svekker varslingsinstituttet. Han minner om at varsling ifølge Arbeidsmiljøloven handler om alvorlige, kritikkverdige forhold i en virksomhet, som brudd på lov, etiske retningslinjer eller sikkerhetsregler.

«Myk» og «hard» varsling

Berggrav og Skivik svarte med å introdusere et skille mellom «myk varsling» knyttet til ledelse og arbeidsmiljø, og «hard varsling» om forhold som korrupsjon og økonomisk kriminalitet. En forskjell er at det siste lar seg undersøke objektivt, mener de, og skriver at «i myk varsling blir såkalte faktaundersøkelser ikke noe annet enn fantasiundersøkelser, fordi følelser og opplevelser ikke lar seg undersøke objektivt».

Monsen reagerte på denne todelingen i et nytt svar 29. desember. Den skaper kunstige skiller og bidrar til å svekke forståelsen av varsling, mener han. Han minner om på norsk lovgivning og arbeidsgiveres plikter, som ikke skiller mellom slike kategorier og krever at alle varsler behandles med samme profesjonalitet. Likevel påvirkes utfallet av slike saker av maktbalansen i virksomheten, mener han:

– Jo høyere stilling den omvarslede innehar, desto høyere blir også risikoen for utilstrekkelig oppfølging av alvorlige varsler.

Personlige erfaringer

Debattantenes egen erfaringsbakgrunn gjøres relevant av ledelseskonsulentene Berggrav og Skivik. Allerede i ingressen sier de at Monsen er preget av sin egen erfaring som varsler og at han, «forankret i sin egen personlige erfaring», ikke evner å se det større bildet.

Selv bruker de imidlertid sin egen lange erfaring – som rådgivere for ledere som er blitt varslet på – som et implisitt argument for at de har rett.

– Hvor ødeleggende og krenkende det er å få et varsel mot seg hvor rettsprinsippene er snudd på hodet, er umulig å forstå før du har erfart det, sider de.

Mange varslere vil nok mene at det heller ikke er mulig å forstå hvor «ødeleggende og krenkende» det kan være å være varsler hos en arbeidsgiver som ikke følger opp på profesjonell måte uten selv å ha opplevd det. Og det er nok uenighet om hvorvidt «rettsprinsippene er snudd på hodet» i en varslingssak, som Berggrav og Skivik sier, eller om det tvert i mot er slik at varslingsregimet bidrar til å snu rettsprinsippene riktig vei.

Tonen i debatten tyder på at siste ord ikke er skrevet.

Alle artiklene er lenket til, og ligger bak betalingsmur.

Stikkord: