Ytringsklima og ytringsfrihet

Store forskjeller i opplevd ytringskultur i Oslo kommune

43 prosent av de spurte i Oslo kommune har ønsket å uttale seg offentlig, men ikke gjort det på grunn av ytringsbegrensninger, ifølge en undersøkelse gjennomført av Kommunerevisjonen. Undersøkelsen viser store forskjeller mellom de ulike enhetene hos Norges største arbeidsgiver.

Kommunerevisjonens rapport «Ytringskultur i Oslo kommune» tar først og fremst for seg hvordan arbeidsgiver har lagt til rette for ytringskultur i tre utvalgte enheter, men den gjengir også en stor spørreundersøkelse om hvordan ytringskultur oppleves i hele kommunen. Rapporten ble publisert i juni og behandlet i kontrollutvalget i forrige uke.

Det samlede bildet er rimelig positivt: 76 prosent av respondentene sier at de opplever god ytringskultur, og 56 prosent er helt enige eller delvis enige i at de kan uttale seg om det de vil, så lenge det ikke er taushetsbelagt. 34 prosent mener at jobben legger «en del» eller «store» begrensninger. Generelt har de ansatte lite kjennskap til hva kommunen mener om å ytre seg: Hele 65 prosent kjenner ikke til om arbeidsplassen har skriftlige eller muntlige retningslinjer.

Store forskjeller

Forskjellene er imidlertid store: Mens flere enheter har nær 100 prosent som sier at ytringskulturen er god, ligger Byrådsavdeling for byutvikling, Brann- og redningsetaten og Bydel Stovner på 25-30 prosent. Det tallet inkluderer de som sier «ganske god» – altså alle som sier at ytringskulturen er dårlig eller «vet ikke».

De enhetene som kom relativt godt ut både på generell vurdering av ytringskultur og på de fleste mer spesifikke spørsmål, inkluderer Kommuneadvokaten, Klimaetaten, Kulturetaten, Byrådsavdelingen for kultur og næring og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel.

Det er også stor forskjell mellom ulike typer ansatte. «Ansatte med brukerkontakt» vurderer generelt ytringskulturen som vesentlig lavere og «ansatte med personalansvar» er mest fornøyde. Disse kategoriene samsvarer ganske presist med hierarkiet i kommunen, og det kan tyde på at ytringsrommet oppleves større jo lenger oppe i systemet man er.

Ulikt fordelt «fryktkultur»

Spørreundersøkelsen tok også for seg internt ytringsklima og «fryktkultur». Også her er det stor variasjon mellom enheter, selv om utslagene var mindre. 23 prosent var helt eller delvis enig med påstanden «jeg tør ikke si hva jeg mener fordi jeg er redd for hva som vil skje». Andelen varierte stort mellom enheter, fra mer enn 30 til 0 prosent.

Resultatene fra forskjellige enheter tyder på en sammenheng mellom internt ytringsklima og eksternt ytringsklima på overordnet nivå, ettersom flere av de samme enhetene går igjen på hver side av skalaen i begge de to settene med spørsmål. Artikulert har ikke vurdert korrelasjonen statistisk.

Kommunerevisjonen påpeker at resultatene må brukes med varsomhet på grunn av flere metodiske utfordringer.

Lojalitetsplikten ulikt forstått

Et område mer særlig stor forskjell mellom enheter, er på spørsmål om hvordan lojalitetsplikten legger begrensninger. Det må ses i lys av at lojalitetsplikt ikke var definert i spørsmålsstillingen og kanskje oppfattes forskjellig. I byrådsavdelingene svarer 100 prosent at lojalitetsplikten legger begrensninger. Det kan være uttrykk for at den er forstått: Disse avdelingene ligger nærmere politisk ledelse, som gjør at lojalitetsplikten kan ha litt andre praktiske konsekvenser.

Alle respondentene fikk også anledning til å gi utfyllende informasjon med egne ord. Her var det flere som svarte at enkelte typer politiske ytringer ikke hadde blitt tatt godt imot, og et opplevd behov for å være hva Kommunerevisjonen omtaler som «politisk korrekt» i saker som Palestina-konflikten, Pride-markering og «utenlandsk kultur».

Begrensninger

De som allerede hadde svart at de opplevde ytringsbegrensninger, ble i tillegg spurt om de hadde ønsket å uttale seg offentlig, men ikke gjort det. Dette spørsmålet gikk altså ikke til ansatte. Svarprosenten på 43 tilsier at det samlede tallet som oppgir at de har noe å fortelle offentlig, som de ikke opplever å få fortalt, er rundt 1700.

Disse fikk også anledning til å forklare hvorfor de opplevde at jobben begrenset mulighetene til å ytre seg. Kommunerevisjonen har oppsummert besvarelsene slik:

  • lojalitet til arbeidsgiver
  • taushetsplikten overfor brukere
  • bekymring for at egne uttalelser skader omdømmet til arbeidsplassen
  • frykt for represalier
  • uttalt forventning om at det er uønsket med kritiske uttalelser om egen arbeidsplass
  • ønske om å framstå politisk nøytral
  • opplevelse av at det ikke skjer noe, slik at det ikke er noe poeng i å ytre seg
  • krevende å skille mellom uttalelser som privatperson og som ansatt i Oslo kommune

To av tre strøk på tilrettelegging

Av de tre enhetene som var valgt ut av Riksrevisjonens undersøkelse av hvordan arbeidsgiver hadde lagt til rette for god ytringskultur, ble Byrådsavdeling for finans vurdert som «tilfredsstillende», mens Helseetaten og Bydel Østensjø ikke hadde jobbet tilstrekkelig systematisk for å legge til rette for god ytringskultur.

Begge disse hadde prosedyrer eller retningslinjer som innskrenker ytringsfriheten uten hjemmel, og rapporten antyder at det «kan være i strid med Grunnloven».

Rapporten kan leses her.

Jobber du i Oslo kommune, kanskje i en av de omtalte enhetene? Artikulert vil gjerne høre fra deg! Du kan ta kontakt i full fortrolighet.

Legg igjen en kommentar

Du kan registrere deg her.

0 kommentarer til «Store forskjeller i opplevd ytringskultur i Oslo kommune».

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med på utviklingen av en rendyrket nettavis for og med offentlige ansatte i Norge.

×