Trines triveligste tidstyver

Trine Wengen skulle gjerne sett mer oppmerksomhet om fosterfamiliers fantastiske innsats, og hvor stemoderlig disse familiene noen ganger blir behandlet av det offentlige. 

Navn: Trine Wengen     

Stilling: Avdelingsleder Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat), Region Sør

Hva svarer du om en tiåring spør hva du jobber med?

Jeg jobber med å finne familier som kan ta vare på barn, som av ulike grunner ikke kan bo sammen med mammaen eller pappen sin.

Hva jobber du med akkurat nå?

Å styrke samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern innen rekruttering av fosterhjem. Bufetat har plikt til å skaffe fosterhjem når kommunene har vurdert at det ikke er mulig å finne fosterhjem i barnets familie eller nettverk. Vi ønsker at barna kan fortsette å vokse opp i sitt nærmiljø, fortsette på samme fotball lag og gå på samme skole og tror derfor at løsningen for å finne fosterhjem ligger lokalt. Å finne disse hjemma må vi samarbeide med kommunene for å få til. Det krever alt fra politiske forpliktelser til informasjonsarbeid i befolkningen. Vi har laget en strategi på området, og dedikerte rådgivere jobber med å sette den ut i livet sammen med ansatte i kommunalt barnevern. Det er spennende og gir meg masse energi! 

Hva gjør deg stolt av arbeidsplassen din på en god dag?

Jeg er stolt når jeg ser hvilken innsats medarbeider legger inn, hver eneste dag, for å skaffe gode og trygge hjem til barna som trenger det. Det gir meg også stor glede, og tro på menneskeheten, å møte folk som tar på seg det meningsfulle oppdraget det er å åpne hjemmet sitt for et sårbart barn.

Hva er jobbens verste tidstyver?

De verste tidstyvene er digitale kommunikasjonskanaler, og å måtte manøvrere i informasjonsflommen av epost, Teams, Messenger, Yammer, SMS og så videre. Til høsten skal vi i min avdeling ha opplæring i Microsoft365 med særlig vekt på mer effektive kommunikasjonskanaler. Det er en krevende øvelse for en avdeling med stort sett sosialarbeidere, som er mer interessert i sosialfaglig arbeid enn digitale samarbeidsformer.

Hva er jobbens triveligste tidstyver?

Det er kollegaer som spør «har du to minutter»? Det fører til masse læring, gode historier og muligheter til å komme videre med en utfordring eller problemstilling. 

Kan jeg kalle fysiske møter en «tidstyv»? Digitale møter er uten tvil mer tidseffektivt, men jeg tror fysiske møter gir bedre resultater. Siden vi er en regional tjeneste som dekker fire fylker, vil fysiske møter ofte innebære mye reising, men det er verdt det. 

Hva slags faglige spørsmål diskuteres mest på jobben din for tiden? Trives dere med faglig uenighet?

Barnevernsfeltet er et komplisert fagfelt og det er mye som står på spill. Faglige drøftinger har vi ofte og det tåler vi, men så er det jo også sånn at vi også har noen tydelige politiske føringer og en tydelig styringslinje som vi må innrette oss etter. Rammer for arbeidet tenker jeg er bra, enten man er enig eller uenig i det. Så må man påvirke i de prosessene man kan og finne handlingsrommet sitt innenfor det som er besluttet. 

Hva er de siste års nyord i deres sektor, som konsulenter selger dyrt og ledere lærer på kurs?

Innovasjon i offentlig sektor er i skuddet.

Når møtte du sist en representant for sluttbruker av tjenesten du jobber med?

Det gjør jeg rett som det er, både privat og på jobb. Jeg har selv vært fosterhjem i nærmere sju år, så jeg har førstehånds brukerkunnskap fra feltet. Det gjør at jeg brenner litt ekstra for fagfeltet. Jeg har erfaring med den enorme kraften som ligger i god, utviklingsfremmende omsorg.

Hvem merker best om du gjør en god jobb denne uka?

Medarbeiderne mine. Jobben min er å gjøre dem gode, både ved å oversette styringssignaler som kommer i linja og være en katalysator og motivator for at de får utført jobben sin på en god måte. 

Hva med jobben din synes du får mindre offentlig oppmerksomhet enn hva det fortjener?

Den fantastiske omsorgs-, og rehabiliteringsjobben fosterfamilier gjør for barn som trenger det, på vegne av staten – men også hvor stemoderlig disse familiene noen ganger blir behandlet av det offentlige, i form av dårlige og uforutsigbare rammevilkår. 

Hva står i veien for at du kan dele dette med media?

Det er vanskelig å gå ut i media å promotere familier og barn på grunn av taushetsplikten både overfor barna og deres foreldre. Og så må vi jo forholde oss til styringslinja da…

Hvordan tror du at medieomtale og folkesnakk om det du jobber med ville vært annerledes, hvis du og dine kolleger hadde vært mer aktive i det offentlige ordskiftet uten å føle seg bundet av lojalitetsplikten?

Jeg tror det er viktig å bidra i det offentlige ordskifte, men det er også tid- og ressurskrevende. Jeg opplever ikke at medarbeidere ikke kan uttale seg i det offentlige, for det gjør vi ofte, men det er ikke alltid der vi påvirker politiske prosesser og beslutninger best.  Og så kan det være krevende å skille mellom å uttale seg som privatperson eller som offentlig ansatt. Hvor går grensen for hva som er greit å løfte ut i det offentlige rom? Jeg har opplevd at medarbeidere er usikre og nervøse for å kommentere på, eller uttale seg om, ting som angår arbeidsplassen, hvis det ikke er udelt positivt. Da hjelper det med dialog med leder tenker jeg. Både for å gi en «heads up» på hva man vil gå ut med og kanskje få noen råd på veien. 

Du får anledning til å møte Stortinget og si akkurat hva du vil knyttet til hva du jobber med, med konkrete forslag til ny politikk. Hva sier du?

Interessant at du spør, siden vi venter en stortingsmelding på fosterhjemsfeltet i dag. 

Ny politikk: mer midler til barnevern og forebyggende arbeid! Bedre skole, bedre idrettsanlegg, flere fritidsklubber, tidlig innsats og så videre. Samt trygge og forutsigbare rammer for fosterhjemmene. Barna våre fortjener at vi gjør alt vi kan for å sikre dem en god og trygg oppvekst! 

Jeg ville også forsøkt å tydeliggjøre for Stortinget hva slags enestående tiltak et fosterhjem er i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Vi vet at målrettede tiltak for å forbedre situasjonen for fosterhjemmene kan gi en særdeles høy avkastning i form av økt helsemessig livskvalitet, økt deltakelse i arbeidslivet og skattegevinst, for å nevne noen.  Beregninger fra 2023 viser at én krone investert i fosterhjemsomsorgen kan forventes å gi 11 kroner tilbake!

Er du den neste til å bli intervjuet i denne spalten, eller spaltens slektninger «kommunearbeideren» og «profesjonsutøveren»? Kjenner du noen andre som bør bli intervjuet? Kontakt oss på tips@artikulert.no!