Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

Byarkitekten og Klimaetaten legges ned, og Plan- og bygningsetaten kobles fra byens mest betente politiske spørsmål. Dette er fagmiljøer som byrådet og dets samarbeidspartnere har et anstrengt forhold til.

Oppdatering 7. august: Byrådet har nå formelt lagt fram forslaget om nedlegging av Byarkitekten og Klimaetaten. Den eneste begrunnelsen er økonomiske innsparinger.

Byrådet i Bergen vedtok i mai å starte en omorganisering som innebærer å legge ned Klimaetaten og Byarkitekten som egne etater. Omtrent samtidig ble det bestemt at Plan- og Bygningsetaten ikke skal få ansvar for den planlagte tilleggsutredningen om hvorvidt Bybanen skal gå i tunnel eller over Bryggen. Utredningen skal i stedet ledes av byrådsavdeling for byutvikling, altså nærmere politisk ledelse. Begge beslutningene skal iverksettes til høsten.

Beslutningene har ulik bakgrunn og begrunnelse, men har til felles at de er egnet til å svekke synligheten av de kanskje viktigste premissleverandørene i offentlig debatt om flere av Bergens mest langsiktige politiske valg: infrastruktur, arkitektur og klima.

Tre av de mest omtalte kommunalt ansatte

Byarkitekt Maria Molden, klimaetatsjef Stina Ellevseth Oseland og plansjef Tarje Wanvik uttaler seg ofte på faglig grunnlag om spørsmål av relevans for kontroversielle politiske saker. Nettsøk tyder på at alle tre sannsynligvis er blant de fem mest omtalte ansatte i Bergen kommune. Det passer ikke alltid godt med de politiske ambisjonene til byrådskoalisjonen, der byrådspartiene Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har støtte fra Industri- og næringspartiet, Pensjonistpartiet og Bergenslisten.

Plansjef Wanvik har fått særlig mye politisk motstand etter å ha frontet etatens faglige anbefaling om bybane over Bryggen. Når det gjelder Klimaetaten og Byarkitekten, er etatenes eksistens i seg selv kontroversielt. Etatene ble etablert under MDG-byråder, til kritikk fra blant annet Høyre.

Politiske forhandlinger

Selv om beslutningene skjedde nylig, peker de tilbake til politiske forhandlinger og uttalelser i fjor høst.

Lange forhandlinger om nytt byråd endte til slutt med en samarbeidsavtale der Høyre gikk tilbake på sin garanti i valgkampen om ikke å åpne for omkamp om beslutningen under forrige byråd, om at Bybanen skulle gå over Bryggen mot Åsane. Kort tid senere uttalte støttepartiet Bergenslisten til Bergens Tidende at Plan- og bygningsetaten ikke burde lede den nye utredningen «fordi etatsleder og prosjektleder har hatt et veldig tydelig syn». Partiet har som sitt hovedmål å stanse Bybanen over Bryggen, og har snakket kritisk om Plan- og bygningsetaten på måter som mange regner som ufint.

Planen om å legge ned Klimaetaten og Byarkitekten var først nevnt i budsjettavtalen mellom byrådspartiene og samarbeidspartiene for 2024. Begrunnelsen er å spare penger, ettersom kommunen er i en svært anstrengt økonomisk situasjon. Innsparingsgevinsten er ikke spesifisert. Det er slått fast at ingen ansatte skal miste jobben, og de fleste funksjonene må sannsynligvis videreføres.

Mens innsparingen er usikker, er den kanskje sikreste konsekvensen at etatene vil inngå i avdelinger med et bredere mandat. Da blir det mindre naturlig å lage egne uttalelser og fremme disse offentlig i saksfelt som etatene i dag har spisskompetanse på. Ifølge Bergensavisen er planen å flytte Byarkitektens ansatte til Plan- og bygningsetaten, og Klimaetatens ansatte til Bymiljøetaten. Dette blir ikke formelt konkludert før til høsten.

– Man kan spekulere i motivasjonen

MDGs Thor Haakon Bakke, som tidligere har hatt to byrådsposter med ansvar for byutvikling, klima, miljø og samferdsel, antyder at innsparing ikke er eneste motivasjon.

– Byrådet vil nok ikke innrømme at det er motivasjonen, men det er liten tvil om at det også er en fordel for byrådspartiene om etatene forsvinner. Miljøene i etatene står for faglige paradigmer på hver sine fagfelt som ikke er i tråd med den politikken som byrådet forfekter. Når faglige notater og annet som produseres i disse etatene, sendes til byrådsavdelingen og bystyret, blir dessuten dokumentene offentlige og vi kan be om innsyn. Uten det kunnskapsgrunnlaget som de produserer, vil ikke offentligheten få tilgang på deres faglige vurderinger, sier han.

 – Når vi i tillegg ser at byrådsleders argumentasjon ikke holder mål, kan man spekulere i hva som er motivasjonen bak. Det er påfallende at byrådet bruker svake begrunnelser for å bli kvitt akkurat de etatene som står for faglige perspektiver som er motsatt av hva byrådspartiene står for.

Han viser blant annet til at byrådsleder Christine Meyer har sagt i Bergens Tidende at det ikke er bærekraftig med små enheter i kommunen, men han mener hennes påstander om antall ansatte som holder på med administrasjon er ikke riktig, og at innsparingsmulighetene ikke er reelle.

Bakke er bekymret for konsekvensene.

– Dette er faglige selvstendige etater og spesialiserte fagmiljøer på områder der lokalpolitikerne har mye makt til å sette premissene, mer enn for eksempel skole og barnehage. Det har stor verdi at kommunen har egne faglige stemmer på disse områdene. Derfor gir det mening for en kommune å ha sterk forvaltningskapasitet. Men nå brytes det ned, og etter neste valg må vi bruke tid på å bygge opp igjen kompetanse og kapasitet i kommunen, sier han.

Etatenes selvstendige status har også verdi for andre aktører, mener Bakke. 

 – Byarkitekten er viktig for utbyggerne som en aktør de kan diskutere saker med uten at de diskuterer med kommunen i egenskap av å være myndighet. Det gjør at byarkitekten står friere til å ha en rådgivende rolle, som nå kan forsvinne. Noe av poenget med Klimaetaten var nettopp at noen som er på en armlengdes avstand fra politikerne kan gi faglige anbefalinger, så kan vi måle politikernes handlinger deretter.

Politisk omstridte tema «temmes» av organisatoriske valg

Professor Simon Neby ved Institutt for politikk og forvaltning ved Universitetet i Bergen ser dette i lys av at byparlamentarisme, som er styringsform i noen av de største norske kommunene, gir noen særegne utfordringer i forvaltningen.

 – Byrådet i Bergen kan på mange måter opptre slik regjeringen gjør på nasjonalt plan, og velger i noen grad selv hvordan det vil organisere de faglig-administrative enhetene og prosessene. Det betyr at politisk omstridte tema kan rammes inn og «temmes» ved hjelp av organisatoriske valg. Slike valg tas også med hensyn til å bevare den politiske koalisjonen, forklarer han.

 – For administrasjonen og fagfolkene betyr det at de dels må være lojale overfor politisk ledelse, og dels må stille seg politisk nøytrale i sitt arbeid, og til slutt skal den faglige uavhengigheten forvaltes på fornuftig vis. Denne balansen er intrikat.

Han ser de nylige organisatoriske grepene til byrådet i lys av politisk dynamikk.

– To forskjellige politiske hensyn danner bakteppet her. Det ene er et «innvortes» problem knyttet til byrådets evne til å samle seg på tvers av de ganske utfordrende skillelinjene som samarbeidspartene har. Det andre hensynet er utadvendt i den forstand at det handler om å synliggjøre byrådets politikk overfor omgivelsene. Her er det viktig å tydeliggjøre avstanden til politiske motstandere, som til dels handler om høyre/venstre-aksen, men kanskje særlig om å vise avstand til MDG, sier han.

 – Det betyr at forvaltningspolitiske grep, knyttet til hvordan kommunen organiserer seg selv, kan fungere som en slags vikarierende grenseflate eller arena for symbolpolitikk.  Gjennom omorganiseringen lykkes man i å markere symbolsk avstand til politiske motstandere uten å gå i dialog om de faglige, substansielle spørsmålene om for eksempel klimautfordringene.

Han savner bedre begrunnelser for endringene.

 – Byrådet bruker få klimapolitiske innholdsargumenter for valgene de gjør, men heller økonomiske effektivitetsargumenter. Jeg klarer ikke tolke det på noen annen måte enn at byrådet vet at eventuelle klima- og forvaltningsfaglige argumenter for nedleggelse ikke holder stikk, og at økonomiargumentet må brukes som en brekkstang for å sikre «inneklimaet» internt i byrådet.

Nytt stikk til Plan- og bygningsetaten

I avtalen mellom byrådspartiene og støttepartiene om revidert budsjett kom enda et stikk mot Plan- og bygningsetaten. Budsjettvedtaket har en tilleggsformulering der «Bystyret ber byrådet om i forbindelse med oppgavegjennomgangen også omorganisere Plan- og bygningsetaten med sikte på å få lavere sykefravær og høyere effektivitet», samt flere andre instrukser knyttet til etaten, på et detaljnivå som ikke er vanlig i revidert budsjett. Opposisjonspolitikere har omtalt det i Bergensavisen både som mistillit til egen etat og som et politisk «takk for sist». Ingen av partiene som har sluttet seg til dette vedtaket, vil vedkjenne seg å ha foreslått det.

Byrådslederen svarer ikke

Artikulert har stilt flere spørsmål til byrådsleder Christine Meyer via hennes pressesjef Rune Indrøy. Vi fikk svar, men ikke på spørsmålene vi hadde stilt.

Her er spørsmålene Artikulert stilte byrådslederen:

• Er du enig i at reorganiseringen/nedleggingen kan gjøre det mer komfortabelt å kommunisere byrådets politiske ambisjoner i det offentlige ordskiftet, siden man i mindre grad risikerer faglig motstand fra egen administrasjon?
• Hvor stor del utgjør dette av motivasjonen bak forslaget om å nedlegge/reorganisere disse enhetene? 
• Hva er verdien av at politiske ambisjoner møter faglig motstand fra forvaltningen, og at denne motstanden kommer til syne i det offentlige ordskiftet?
• Hvordan vil byrådet legge til rette for at relevante fagmiljøer i kommunen i framtiden kan formidle sine faglige vurderinger tydelig, også offentlig, selv om de faglige vurderingene ikke er til støtte for byrådets politiske ambisjoner?
• Nylig vedtok byrådet at tunnelutredningen ikke skal ledes av Plan- og bygningsetaten. Dette er en annen sak, men har en lignende effekt i det offentlige ordskiftet: fagmiljøer i forvaltningen med faglige synspunkter som er ukomfortabelt for enkelte politikere, blir mindre synlig i framtiden. Ser vi her tegn på et mønster i Bergen kommune, der politikere omorganiserer administrasjonen for å bli kvitt brysom motstand?
• Hva kan konsekvensen bli på sikt av at forvaltningens kompetansemiljøer blir koblet av viktige politiske prosesser hvis de fremmer syn som ikke passer politikere?

Det skriftlige svaret bestod av en forklaring på den planlagte oppgavegjennomgangen og en begrunnelse for hvorfor den var nødvendig.

Stikkord: