Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Logg inn
Resultatene fra Statsansatteundersøkelsen 2024 ble nylig publisert av DFØ, og viser små endringer sammenlignet undersøkelsene i 2021 og 2018.
Respondentene svarer stort sett positivt på de fleste spørsmål om arbeidsplassen sin, med svært høye tall for engasjement. De blir faglig utfordret, får brukt sin kompetanse, og har varierte oppgaver. Sammenlignet med tidligere opplever de litt mer autonomi, noe mindre rolleklarhet, og gir noe lavere vurdering av sine ledere. «Klima for nytenking» er på stedet hvil.
Arbeidsbelastningen er blitt verre siden 2018, men har gått noe ned siden 2021. Det kan muligens forklares med at 2021 var et unntak og måten arbeidsbelastning er målt på: To av de tre spørsmålene som ligger til grunn, handlet om balanse mellom jobb og fritid, noe som var særlig vanskelig på hjemmekontor. Det er disse to spørsmålene som slår mest positivt ut på DFØ sin indeks.
Det tredje spørsmålet, som mer presist uttrykker arbeidsbelastning – «jeg er sjelden stresset på grunn av jobben» – gir ganske dårlige resultater. Bare 35 prosent er enig i dette, mens 43 prosent er uenig.
85 prosent av respondentene sier de har mulighet til å jobbe på hjemmekontor. Færre enn én av ti bruker muligheten mer enn to dager i uka.
Resultatene viser imidlertid forbedring på allerede høye tall innen viktige områder som mestring, arbeidsglede 85 prosent opplever arbeidsglede i jobben. 80 prosent er stolte av jobben og 74 prosent vil anbefale jobben til andre. Hele 93 prosent sier at «det er viktig for meg at arbeidet mitt bidrar til et felles gode».
Arbeidsgiver bør også ha god grunn til å være fornøyd: 81 prosent er villig til å gjøre ekstraarbeid utover det som forventes.
Andelen som er utsatt for mobbing og trakassering har gått ned siden 2021, mens andelen som er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet har gått opp fra 1 til 1,6 prosent. Av disse oppga en fjerdedel at den uønskede seksuelle oppmerksomheten kom fra brukere og publikum, halvparten fra kolleger, og 18 prosent fra overordnet. Åtti prosent har opplevd det sjeldnere enn én gang i måneden.
Respondentene er i snitt relativt fornøyde med sine nærmeste ledere, særlig sett i lys av at det ikke er uvanlig med relativt lave resultater på slike spørsmål. Resultatene har imidlertid gått noe ned siden tidligere målinger.
Generelt er ansatte mer fornøyde med sine ledere som relasjonsorienterte enn som oppgaveorienterte. Det er uttrykk for to ulike aspekter ved ledelse som ofte regnes å være i innbyrdes konflikt. En klar overvekt svarer positivt på spørsmål om rettferdighet, tillit, støttende og oppmuntrende ledelse, mens færre er enig i et sett med utsagn knyttet til forventninger, tilbakemeldinger, og gjennomføringsevne, som handler om oppgavegjennomføring. Det er også noe nedgang i rolleklarhet.
Respondentene opplever også rimelig stor grad av autonomi, men det er basert på indekser som vektlegger praktiske oppgaver. De er ikke spurt om autonomi når det gjelder faglige vurderinger. De fleste svarer positivt på at de kan planlegge egen arbeidsdag og har stor frihet i måten de løser sine oppgaver på, men få svarer at de «må sjelden bruke tid på arbeidsoppgaver jeg synes er unødvendige».
Svarene om ledelse gir muligens en pekepinn mot de områdene der ansattundersøkelsen gir dårligst resultat: Gjennomføringsevne og omstilling. Ved siden av «arbeidsbelastning» er dette de områdene på DFØs egne indekser som gir dårligste samlede skår.
Under «gjennomføringsevne» framkommer en interessant kontrast mellom to ulike spørsmål: 66 prosent er enig i at vedtatte planer gjennomføres, mens bare 45 prosent mener at ressursbruken er effektiv.
Endring og omstilling er det området der ansatte er mest lunkne. 53 prosent er i en pågående endringsprosess, og bare en tredel har ikke vært gjennom enten én eller flere av disse prosessene siste tre år: større interne endringsprosesser, nedbemanning eller nedlegging, flytting eller omlokalisering, sammenslåing eller utskilling, eller «omfattende digitalisering».
Seks av ti respondenter forstår stort sett behovet for de endringer som gjennomføres, men der stanser enigheten. Bare fire av ti mener at øverste ledelse har kommunisert godt, mens flere er fornøyd med sin nærmeste leder. Under halvparten har et klart bilde av hva endringene betyr, mens medbestemmelse og «det blir lyttet til mine ideer» er noe av det som gir svakeste skåre i hele undersøkelsen.
«Klima for nytenking» står det imidlertid rimelig bra til med, og omtrent som før. 78 prosent mener det er takhøyde og rom for å komme med nye ideer, 70 prosent sier det er akseptert å prøve og feile, og nær halvparten forteller at det skjer relativt ofte endringer i måten de løser oppgavene på.
Noen av kontrastene i undersøkelsen kan forklares med at alle spørsmålene under «nytenking» er eksplisitt knyttet til egen enhet, mens respondentenes vurderinger av endring og omstilling sannsynligvis er knyttet til virksomheten som helhet.
52 prosent sier at de bruker nye idéer til å skape fremtidsrettede tjenester og leveranser, et spørsmål som eksplisitt er knyttet til egen enhet – men færre forteller at disse settes ut i det praktiske arbeidet, noe som i mange tilfeller vil være avhengig av endring i den øvrige virksomheten.
Slik sett kan resultatene tolkes som at det bobler mer på enhetsnivå enn på organisasjonsnivå.
Alle tallene må imidlertid tolkes i lys av at forskjellene er relativt små.
På tross av at ansatte er generelt fornøyde med arbeidet, er konkurransedyktig lønn likevel den suverent viktigste faktor når de ansatte blir spurt hva som skal til for at virksomheten skal være en attraktiv arbeidsplass.
Dette kan imidlertid være en konsekvens av spørsmålsstillingen. De ansatte fikk 16 alternativer å velge mellom, hvorav ett oppsummerte alt som har med lønn og ansattgoder å gjøre. De fleste handlet spesifikt om utvalgte kvalitative forhold ved arbeidet. Hver respondent kunne velge inntil tre svar (uprioritert). Da må det forventes at de velger noen av de mer spesifikke forhold som de er spesielt interessert i, og naturlig at de fleste vil velge lønn og goder som ett av sine svar.
4452 statsansatte svarte på spørsmålene, en svarprosent på 54,5 prosent. 18 prosent av respondentene har personalansvar. Denne artikkelen er basert på en oppsummering av resultatene på DFØ sine hjemmesider.
Resultatene er vektet, men svarprosenten er likevel så lav at de tallene kanskje ikke er presise, noe som er særlig relevant ved vurdering av endringer over tid. DFØ har oppsummert mange av resultatene i egne indekser. Artikulert oppgir ikke tallene på disse indeksene, fordi tallene i seg selv forteller lite uten referanser.
Artikulert kommer tilbake med nærmere analyser av rådataene i undersøkelsen.
0 kommentarer til «Det står bra til på statlige arbeidsplasser».