I dag starter regjeringens budsjettkonferanse, som tradisjonelt får mye oppmerksomhet. Byråkrater i alle departementer har forberedt det i lang tid, og interesseorganisasjoner har de siste dagene pøst på med utspill i media som i praksis er innspill til budsjettet.
De har kanskje ikke lest fjorårets rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), omtalt i Artikulert i fjor høst. Da ville de kanskje ha investert mer i den første budsjettkonferansen, nemlig budsjettstrategikonferansen avholdt i fjor høst.
Det er den av budsjettkonferansenene som får minst offentlig oppmerksomhet både i det offentlige ordskiftet og i embetsverket, men fikk klart mest kritisk oppmerksomhet i DFØ-rapporten. Denne konferansen fungerer ofte etter hensikten, med følgefeil som påvirker resten av prosessen.
Rapporten er laget oppdrag fra Finansdepartementet og gir et sjeldent innblikk i prosesser som tidligere har vært lite kjent for offentligheten. Den er basert på intervjuer med både byråkrater og politikere som har vært involvert i prosessene tidligere, og gir en åpen og usminket presentasjon både av hvordan budsjettarbeidet foregår i praksis.
Rapporten har en mengde nyttige lærdommer, med velinformerte perspektiv som ikke har vært offentlig kjent tidligere. Den påpeker blant annet at prosessen preges av uheldige insentiver og hva DFØ-rapporten omtaler som «ønsketenking».
Hvordan det går med ønsketenkingen i en budsjettkonferanse preget av internasjonale forhold som ikke var forutsett for bare to måneder siden, og blodferske inflasjonstall som var høyere enn ventet, sier rapporten lite om.
0 kommentarer til «Følgefeil fra i fjor preger budsjettkonferansen».