Følgefeil fra i fjor preger budsjettkonferansen

Den store budsjettkonferansen, som starter i dag, er allerede i seneste laget for de som vil påvirke neste års statsbudsjett.

I dag starter regjeringens budsjettkonferanse, som tradisjonelt får mye oppmerksomhet. Byråkrater i alle departementer har forberedt det i lang tid, og interesseorganisasjoner har de siste dagene pøst på med utspill i media som i praksis er innspill til budsjettet.

De har kanskje ikke lest fjorårets rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), omtalt i Artikulert i fjor høst. Da ville de kanskje ha investert mer i den første budsjettkonferansen, nemlig budsjettstrategikonferansen avholdt i fjor høst.

Det er den av budsjettkonferansenene som får minst offentlig oppmerksomhet både i det offentlige ordskiftet og i embetsverket, men fikk klart mest kritisk oppmerksomhet i DFØ-rapporten. Denne konferansen fungerer ofte etter hensikten, med følgefeil som påvirker resten av prosessen.

Rapporten er laget oppdrag fra Finansdepartementet og gir et sjeldent innblikk i prosesser som tidligere har vært lite kjent for offentligheten. Den er basert på intervjuer med både byråkrater og politikere som har vært involvert i prosessene tidligere, og gir en åpen og usminket presentasjon både av hvordan budsjettarbeidet foregår i praksis.

Rapporten har en mengde nyttige lærdommer, med velinformerte perspektiv som ikke har vært offentlig kjent tidligere. Den påpeker blant annet at prosessen preges av uheldige insentiver og hva DFØ-rapporten omtaler som «ønsketenking».

Hvordan det går med ønsketenkingen i en budsjettkonferanse preget av internasjonale forhold som ikke var forutsett for bare to måneder siden, og blodferske inflasjonstall som var høyere enn ventet, sier rapporten lite om.

Du kan lese om rapporten og finne lenker her.