Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Ansatte i departementene med ansvar for statsbudsjettarbeidet nyter kanskje et kort pusterom nå når statsbudsjettet for 2025 er gjort klar for presentasjon førstkommende mandag. Om en måneds tid starter Budsjettstrategikonferansen, den første av tre regjeringskonferanser om budsjettet for 2026. Mye av årsaken til frustrasjon med tidligere budsjettprosesser, og derfor nøkkelen til forbedring av neste års budsjett, ligger i denne konferansen.
Det kommer fram av en evaluering publisert av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) tidligere i år. Den gir et sjeldent innblikk i prosesser som hittil har vært lite kjent for offentligheten. På oppdrag fra Finansdepartementet har DFØ intervjuet folk både i embetsverket og blant politikere. Resultatet er en åpen og usminket presentasjon både av hvordan budsjettarbeidet foregår i praksis og om hva deltakerne synes om det.
Generelt blir budsjettprosessen vurdert positivt av informantene. Dette er en av de forvaltningsoppgavene som de involverte mener det ikke brukes for mye ressurser på – med ett unntak: kutt- og satsingsforslagene blir omtalt som «sløsing med ressurser og manglende realitetsorientering». Det kan ses i lys av at flere etterlyser mer tid til mer langsiktig, strategisk og helhetlig tenking tidlig i prosessen – altså nå snart, når det gjelder 2026-budsjettet.
Det brukes mye ressurser brukes på urealistiske innsparinger som aldri kommer til å bli virkelighet, og på satsingsforslag som ikke går gjennom – noen informanter bruker uttrykket «ønsketenking». Mye av satsings- og kuttforslagene gjennomføres «med visshet om at det er fånyttes», i følge DFØ.
Det er en utbredt oppfatning at de kuttforslagene regjeringen beslutter å gå videre med, uansett er de samme som Finansdepartementet har foreslått, og det sies at Finansdepartementets vurderinger får uforholdsmessig mye vekt i den politiske behandlingen.
Rapporten forteller også om uheldige insentiver i budsjettarbeidet. «En betydelig andel av informantene fremhever forekomsten av taktisk adferd», står det i rapporten, som forklarer mange eksempler på hvordan det lønner seg.
Usikkerhet om hva regjeringen vil velge å prioritere, kombinert med at det ikke er noen nedside ved å fremme mange forslag, gir insentiver til å forberede mange satsingsforslag – omtalt som «mange lodd i potten». Det fører til mye ressursbruk på mange satsingsforslag, «som stort sett alltid kan vise til én av regjeringens politiske målsetninger».
Fra politisk side hevdes det at «embetsverket har opparbeidet seg en ekspertise i å tilpasse omtalen av satsingsforslag til de føringene som faktisk foreligger». Noen forslag blir presentert kort tid før eller under budsjettkonferansen og blir dermed «utilstrekkelig utredet, men likevel høyt prioritert». Det sies også at nødvendige tiltak, slik som vedlikehold, blir lavt prioritert av departementene «basert på antakelsen om at de uansett vil gå gjennom».
En utfordring hevdes også å være at når et departement foreslår inndekning for å omdisponere til en prioritering innenfor eget budsjett, ender det opp med at de foreslåtte inndekningene blir rene budsjettkutt, en praksis som «forhindrer nytenking og forringer insentivene til å bruke penger der de gjør best nytte for seg».
Mange av informantenes frustrasjoner, både knyttet til uheldige insentiver og til kutt- og satsingsforslag, kunne kanskje vært unngått om budsjettprosessen hadde startet på en annen måte.
Budsjettstrategikonferansen, som starter i oktober/november, er kanskje den av de tre konferansene som får minst oppmerksomhet i forvaltningen, men får klart mest kritisk oppmerksomhet i rapporten. Denne konferansen skal etter intensjonen «legge til rette for en strategisk og helhetlig diskusjon i regjeringen om hva som skal være profilen i det kommende budsjettet, hvordan dette skal oppnås og hvordan det skal arbeides med å skaffe budsjettmessig handlingsrom».
Ifølge rapporten fungerer ikke konferansen slik den er tenkt. Informanter forteller at den er dårlig forberedt og skaper lite politisk engasjement, men også at den ikke tas på alvor. Flere påpeker at selv ikke statsrådene er lojale til sine egne føringer fra denne første konferansen, når de møter i senere konferanser.
Dette bidrar til den mangelen på tydelige, forpliktende prioriteringer tidlig i prosessen som ifølge rapporten er en sentral utfordring i budsjettarbeidet. Det fører til en rekke praktiske utfordringer i budsjettarbeidet, som ifølge DFØ kan ses på som «følgefeil» fra strategikonferansen.
Også de senere budsjettkonferansene – i mars og august – har utfordringer, og en av dem er at de to ligner for mye på hverandre. Blant annet skjer det reforhandlinger og det foreslås endatil nye satsingsforslag i augustkonferansen.
Rapporten gir anbefalinger til forbedring av framtidige budsjettprosesser, og de begynner altså med budsjettstrategikonferansen om en måneds tid. «Tydeligere innholdsmessige føringer ved inngangen til budsjettprosessen vil bidra til mer langsiktig og helhetlig tenkning på tvers av sektorer og fagstatsråder. Satsingsforslag og kutt kan da målrettes mer, og det kan åpnes opp for større grep som skaper økonomisk handlingsrom på sikt, og […] frigjør tid til å jobbe med de større sakene. […] Føringene fra budsjettstrategikonferansen bør gjøres mer konkrete, og oppfølgingen endres slik at statsråder og departementsråder i større grad ansvarliggjøres», sier rapporten.
Rapporten nevner også ulike måter å organisere forberedelsene til konferansen på. Gruppearbeid og bruk av departementenes «kjernegrupper» nevnes her, ved siden av mer forberedte innspill fra departementene om spørsmål som statsrådene bør ta stilling til.
Rapporten ble utgitt i april. Om snaue seks måneder gamle anbefalinger blir husket og tatt til følge i neste runde, får vi kanskje aldri vite. Det er veldig lite åpenhet om budsjettprosessene – for eksempel er det ikke engang offentlig når førstkommende budsjettkonferanse avholdes.
0 kommentarer til «Regjeringen snubler i starten av arbeidet med statsbudsjettet».