Det kommer fram av to rapporter fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) i september. Den årlige kartleggingen av antall ansatte ble publisert i forrige uke, og et notat om statlig konsulentbruk ble publisert kort tid før.
Statsforvaltningen hadde 174.781 ansatte på nyåret. Tallet økte med 578 på nyåret, noe som er den laveste veksten noen gang siden DFØ begynte sin årlige kartlegging i 2016.
Forsvaret, Universitetet i Oslo og Politiet har den største absolutte økningen i antallet arbeidsforhold, mens NAV, Folkehelseinstituttet og Skatteetaten har størst nedgang. For NAV kan størstedelen forklares med avvikling av mange midlertidige stillinger som ble opprettet under korona-pandemien. Folkehelseinstituttet har fått kraftige kutt i budsjettene, mens Skatteetaten oppgir at hovedårsaken til reduksjonen er effektivisering som følge av digitalisering og automatisering.
Ser vi på departementsområder samlet, finner vi den største veksten under Energidepartementet, Landbruk- og matdepartementet og Forsvarsdepartementet. Det forklares i hovedsak med økning hos NVE, Mattilsynet, Nibio og Veterinærinstuttet, samt generell økning hos Forsvaret.
Selve departementene har hatt mindre vekst over tid, og med 4549 ansatte er de omtrent like store som i 2016, men de fikk et hopp på 63 ansatte i fjor.
Utenriksdepartementet skiller seg klart ut i statistikken siden langt de fleste som jobber innenfor departementsområdet jobber i selve departementet, med få og små underliggende virksomheter. Derfor utgjør UD 18 prosent av alle ansatte i departementene, men bare 0,6 prosent av alle ansatte i underliggende virksomheter.
DFØ har også kartlagt andelen av alle i statsforvaltningen som jobber med kommunikasjon. Den er ganske stabil og har ligget på mellom 1,09 og 1,12 prosent siden 2016. Rundt 71 prosent av alle kommunikasjonsansatte i statsforvaltningen jobber sentralt, oftest i Oslo.
En spørreundersøkelse gjennomført av DFØ tyder på at vakanser og naturlige svingninger er den viktigste årsak til endringene. Institusjoner som har hatt økning, forklarer dette også med endrede oppgaver. Sju av de 76 virksomhetene som har hatt nedgang, oppgir effektivisering som den viktigste årsaken.
Litt mer enn en fjerdedel av alle ansatte i statsforvaltningen, altså rundt 46.000, jobber i Oslo. Som andel av totalt antall sysselsatte har Oslo, Trøndelag og Troms og Finnmark flest ansatte i statsforvaltningen, mens Viken ligger lavest.
Generelt har sentrale kommuner klart større andel statsansatte, som andel av det samlede antallet sysselsatte, enn små kommuner. De mest sentrale kommunene har også hatt størst økning siden 2022, mens mellomsentrale kommuner – slike som Namsos og Risør – har hatt størst nedgang. Universitets- og høgskolesektoren utgjør imidlertid en stor del av tallgrunnlaget. Når disse trekkes fra, har de minste kommunene noe høyere årlig vekst, men fortsatt lavest andel statsansatte.
I samme periode er statens konsulentbruk redusert med 350 millioner kroner, noe som utgjør 2,6 prosent, ifølge en annen rapport fra DFØ i september. Siden 2021, da regjeringen ga en felles føring til alle statlige virksomheter om å redusere konsulentbruk, er nedgangen på 4,6 prosent.
Om vi legger til grunn et grovt estimat på 2 millioner kroner per årsverk, utgjør fjorårets reduksjon 175 årsverk. Det kan ses i sammenheng med antallet ansatte fordi den viktigste grunn virksomhetene oppgir som grunn til kjøp av konsulenttjenester, er mangel på kompetanse. Noen virksomheter oppgir at årsaken er midlertidig behov for spesialkompetanse, som er mindre direkte knyttet til kompetanse og kapasitet blant egne ansatte.
Det er stor forskjell mellom ulike deler av statsforvaltningen, og størstedelen av reduksjonen i konsulenttjenester ligger innenfor Samferdselsdepartementet, og Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sine områder. Flere departementsområder har hatt økning.
Basert på analyse av årsrapportene mener DFØ at virksomhetene er blitt mer bevisste på konsulentbruk etter at regjeringen ga felles føringer om reduksjon. Flere forteller at de har igangsatt tiltak, som kompetansestrategier, kost-nyttestrategier, omfordeling av ansatte for å dekke nye behov, eller forsøk på å erstatte konsulenter med faste ansatte.
DFØ mener at IKT-utvikling er den viktigste driveren av konsulentbruk, og dette er det eneste området der DFØ finner en økning i prisjusterte kostnader til konsulenter. IKT rapporteres å være en særlig utfordring med tanke på å rekruttere og beholde kompetansen i form av egne ansatte.
Konsulentbruk på den posten som brukes til «utredninger, samfunnsøkonomiske analyser, evalueringer og andre utviklingsoppgaver» er redusert med rundt 300 millioner.
Når det gjelder «organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv» er nedgangen på hele 10 prosent.
Statsforvaltningen utgjør Statsministerens kontor, departementene og deres underliggende virksomheter. Rundt 3200 statsansatte i Stortinget, Sametinget og domstolene inngår ikke i DFØs oversikt. Det samme gjelder helseforetak og en del andre statlige virksomheter.
0 kommentarer til «Staten vokser saktere enn på lenge».