Den foreslåtte nye barneloven, som Stortinget skal vedta denne uka, legger til grunn en hovedregel at begge foreldre har «daglig myndighet» for barn etter samlivsbrudd. En begrunnelse er at det i mange tilfeller kan være konfliktdempende, men fagfolk frykter at regelen kan gjøre det vanskeligere å beskytte de mest utsatte barna. Ifølge Barneombudet gjelder det om lag 10 000 barn, hvert år.
I situasjoner med særlig høy grad av konflikt kan delt daglig myndighet føre til et høyere konfliktnivå fordi nesten ethvert valg i hverdagen kan diskuteres. Det kan bli vanskeligere å beskytte voldsutsatte barn mot «fortsettelsesvold» etter samlivsbrudd. At barna skal høres, gir ingen garanti fordi barn i nettopp slike situasjoner ikke alltid tør si hva de vil.
På den bakgrunn har Barneombudet og en rekke fagmiljøer kommet med sterk kritikk av denne del av lovforslaget.
Barneminister Lene Vågslid har avvist kritikken. Et av argumentene barneministeren har brukt, blant annet i VG, er at Bufdir støtter forslaget.
Hun nevner ikke – og vet kanskje ikke – at det er dyp bekymring for forslaget i fagmiljøer og tjenestetilbudet som Bufdir har ansvaret for.
Felles uttalelse
Bufetat ligger direkte under Bufdir, og Bufdir valgte å sende en felles uttalelse om lovforslaget på vegne av både direktoratet og de fem regionene i Bufetat.
Uttalelsen ble altså sendt på vegne av landets viktigste kompetansemiljøer på den mest omstridte del av lovforslaget; Gjennom familievernkontorene høster Bufetat daglig erfaring fra førstelinjen i møtet med foreldre som kommer til mekling etter samlivsbrudd. Om lag 500 terapeuter jobber med dette. Blant disse har det vært uttrykt sterk bekymring for konsekvensene av lovforslaget for de mest utsatte barna.
Deres faglige vurderinger er tydelig formidlet til Bufdir både skriftlig og muntlig, men ikke videreformidlet til departementet, Stortinget og offentligheten gjennom høringsrunden.
«Uenighet»
I en tjue siders høringsuttalelse er alle disse faglige synspunktene uttrykt gjennom én enkelt setning: «Hvorvidt en regelendring vil føre til færre eller flere konflikter i høykonfliktsaker er det uenighet om i ulike deler av familieverntjenesten.» Det er ikke forklart hva uenigheten består av, eller argumentene som er brukt.
Det er uklart om etatens skepsis er formidlet til statsråden på andre måter enn gjennom høringsuttalelsen. Følgelig er det uklart om statsråden vet hva som ikke sies når hun sier i media at Bufdir støtter forslaget.
Artikulert har snakket med ansatte i flere regioner i Bufetat, samt fagpersoner som er i kontakt med ansatte, og vet at statsrådens uttalelse har skapt reaksjoner. Etter hva Artikulert erfarer, ble det allerede i 2024 formidlet misnøye overfor Bufdir med prosessen knyttet til høringssvaret.
Faglig og grundig
Artikulert har også sett flere av de innspillene som ble delt internt i Bufetat, og noe av det som ble videresendt til Bufdir i forbindelse med høringen. Dette er grundige, vel formulerte faglige innspill som utvilsomt ville vært relevant og nyttig informasjon for Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, som avga sin innstilling i forrige uke.
Men Stortinget har ikke sett disse vurderingene og ikke blitt fortalt om sterk faglig skepsis i etaten som har hovedansvaret for det feltet som loven skal regulere, bortsett fra «uenighet i ulike deler av familieverntjenesten».
Stortinget kjenner kritikken
Stortinget må i stedet forholde seg til høringsinnspillene til lovforslaget, samt Stortingets egen høring. Her kommer den samme kritikken til uttrykk, og det er ingen tvil om at Stortinget kjenner til motforestillingene.
Likevel gjør det kanskje en forskjell at skepsisen uttrykkes fra interesseorganisasjoner og enkeltpersoner, og ikke fra forvaltningen selv.
Ulik posisjon i 2021
At Bufdir avgir høringsuttalelse på vegne av alle regionene i Bufetat, er ny praksis. Ved høringen om ny barnelov i 2021, i forbindelse med NOU 2020:14, ble det gitt separate høringsinnspill både fra Bufdir og fra de fem regionene i Bufetat. Regionene kommenterte lovforslaget på litt ulike måter.
Den gangen støttet Bufdir videreføring av dagens ordning med avtalefrihet. I 2024 støttet Bufdir imidlertid delt myndighet som hovedregel; et forslag som ikke var inkludert i den opprinnelige NOU-en, men ble foreslått av departementet i fjor.
Regjeringen har lovet en lovendring gjennom et eget strekpunkt i Hurdalsplattformen. Det handler ikke spesifikt om delt daglig myndighet, men går i samme retning. Noen av de som Artikulert har snakket med, stiller spørsmål ved om det kan ha påvirket Bufdirs faglige posisjon.
Målkonflikt
Barneombudet og flere andre har antydet at det kan være en målkonflikt mellom likestillingshensyn og barnets beste. Overfor Artikulert har ansatte i Bufetat vist nysgjerrighet med tanke på hvilken del av Bufdir som har hatt hovedrollen, noe som antas å ha betydning for hvilke hensyn som prioriteres. En divisjon jobber med blant annet likestilling, oppvekst og familievern, mens en annen jobber med barnevern og voldsforebygging i tett kontakt med tjenestetilbudet.
Flere har sagt at de opplever en endring over tid, der Bufdir synes mindre opptatt av mangfoldet av erfaringer hos de som jobber med tjenestene, og er opptatt av å formidle ett samlet budskap videre.
Ny praksis
Beslutningen om å avgi et samlet høringssvar gjelder ikke bare denne saken.
– Bufdir og Bufetat har siden 2020 endret praksis for hvordan vi avgir høringssvar. Vi avgir nå et felles svar på vegne av de fem regionene i Bufetat og Bufdir ved alle høringer der det er aktuelt at vi spiller inn. Vi anser det som direktoratets jobb å samle inn de faglige innspillene fra etaten og presentere et samlet standpunkt, både i denne og i andre saker. Det innebærer blant annet at vi etter beste evne synliggjør meningsmangfoldeti fagmiljøene våre i høringsinnspillene som kommer fra oss, skriver divisjonsdirektør Anders Henriksen i Bufdir til Artikulert.
– Selvmotsigelse
– Dette er en selvmotsigelse. De vil både presentere et samlet standpunkt, og synliggjøre meningsmangfoldet, sier forsker Jannicke Stav ved Oslomet. Hun skrev om problemstillingene i en kronikk før lovforslaget ble presentert. Stav er psykologspesialist med lang erfaring, og nå PhD-stipendiat på et prosjekt som ser på foreldretvister i domstolen.
– Hvorfor skal det være et mål å presentere et samlet standpunkt på vegne av flere hundre fagfolk? Familievernet har breddekompetanse, og mange faglig solide argument kan forsvinne på veien fra fagfolkene til departementet. Erfaringene er så ulike: Mange foreldre samarbeider godt og har funnet ut av ting før de kommer inn døra. Andre kan ikke være i samme rom. I et så stort spenn er det helt naturlig å ha ulike syn på hva som er riktig, sier Stav, som mener den bør komme til uttrykk:
– Høringsuttalelsen sier bare at det er «uenighet», men ikke hva uenigheten består av. Hvordan har Bufdir tenkt at den setningen skal hjelpe Barne- og familiedepartementet i deres arbeid med å utforme en ny lov?
– Variasjonen i hva ansatte mener om spørsmålet kommer ikke frem, bortsett fra hvis vi ser på forskjellen mellom høringsuttalelsene i 2021 og 2024, legger Stav til.
– Ikke alt bør vektlegges likt
Stav mener at ikke alle synspunkt nødvendigvis bør vektlegges likt.
– Det er ingen fasit i disse spørsmålene, og ulike løsninger vil slå ut på ulikt vis. Da trenger vi uenighet, nyanser og ulike måter å se ting på fra de som jobber med dette hver eneste dag. Ved utforming av ny barnelov trenger vi ikke nødvendigvis å tillegge alle sine stemmer like mye vekt. Man bør lytte ekstra godt til fagfolk som har særskilt ansvar for mekling med foreldre i risikofylte situasjoner hvor det er høy grad av konflikt eller vold. Det er barna i disse familiene som trenger at loven fungerer godt med en gang samlivsbruddet er en realitet, sier Stav.
«Munnkurv» under Stortingets behandling
Lovforslaget ble lagt fram for Stortinget i april, og i Stortingets egen høring har en rekke instanser uttalt seg sterkt kritisk. Heller ikke denne gang er bekymringene i Bufetat blitt presentert for Stortinget – bortsett fra indirekte: Stiftelsen Kirkens familievern, en selvstendig organisasjon som inngår i Bufetats tjenester, deltok i høringen.
Ansatte i Bufetat er blitt fortalt at dette nå er politikk, og at det ikke er ønskelig at Bufetat gir uttrykk for skepsis til forslaget. Beskjeden er videreformidlet i litt ulik ordlyd til ansatte i ulike regioner av Bufetat, men synes å ha utspring i samme beskjed fra Bufdir til regiondirektørene i april. Noen sier at «vi har fått beskjed om å sitte stille i båten». Ordet «munnkurv» og «maktmisbruk» er brukt overfor Artikulert.
Ytringsfrihet
Det er riktignok blitt videreformidlet til ansatte at de kan bruke sin ytringsfrihet og uttale seg på egne vegne. Det som omtales som «munnkurv», er altså ikke en begrensning av ytringsfriheten: Det er innenfor Bufdirs mandat å bestemme hva som skal sies på vegne av etaten, selv om det er vanskelig forenlig med Grunnlovens bestemmelse at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Ansatte som Artikulert har snakket med, gir uttrykk for at det vil være ukomfortabelt eller risikabelt å stå fram og ytre seg på egne vegne. Noen har også andre kanaler for å ytre seg; for eksempel har Norsk psykologforening gitt uttalelser der de henviser til sine medlemmer i familievernet. Men de når altså ikke fram til lovgiverne og offentligheten gjennom linja.
Uklart hva statsråden vet
Artikulert har spurt Barne- og familiedepartementet om statsråden er blitt informert den faglige skepsisen i Bufetat til lovforslaget, og eventuelt når slik informasjon ble gitt.
– Departementet har hatt direkte kontakt med familievernet under forberedelsen av høringsnotatet. I høringsnotatet har departementet også sitert fra Bufdirs høringssvar til barnelovutvalgets NOU, og uttalelse fra SKM for barn og unge i familievernet, svarer kommunikasjonssjef Kari Westersund i Barne- og familiedepartementet.
Hun viser også til møter med flere familievernkontor og spisskompetansemiljøer i Bufetat, samt et innspillsmøte.
Westersund sier ikke om statsråden selv er blitt informert om skepsisen fra etatens egne ansatte.
Westersund viser også til at departementet i sitt høringsnotat i 2024 viste til Bufdirs høringsuttalelse i 2021 til NOU-en, der også Bufdir hadde reservasjoner – og endte med videreføring av dagens ordninger. Disse reflekterer likevel ikke reservasjonene uttrykt fra ansatte i Bufetat i 2024.
Embetsverkets plikter
Artikulert stilte også følgende spørsmål:
– Mener departementet at statsråden bør informeres når institusjoner og fagmiljøer i egen etat har ulike faglige vurderinger av et lovforslag, eller er det riktig at et direktorat oppsummerer alle faglige innspill til én faglig vurdering der eventuell uenighet ikke synliggjøres?
– I lys av målet om best mulig beslutningsgrunnlag og en åpent og opplyst offentlig samtale, er det heldig at ansattes faglige vurderinger ikke kommer til uttrykk før et vedtak i Stortinget?
Departementet svarte ikke direkte på spørsmålene, men henviste til regjeringens generelle retningslinjer Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk. Her står det entydig at faglige innvendinger skal videreformidles.
Blant annet står det at «Embetsverket skal være åpen om eventuelle faglige uenigheter» og «kommer med de nødvendige faglige innvendingene til alle typer saker», og «skal synliggjøre virkningene av en løsning som er ønsket av statsråden dersom embetsverket har viktige innvendinger mot denne løsningen». Det står også at embetsverket «ikke medvirker til at politiske argumenter får et falskt faglig skjær», noe som kan være relevant dersom det skapes inntrykk av at etaten står samlet bak et politisk forslag.
Departementet har hatt informasjon om faglige innvendinger og har delt disse offentlig, blant annet i forbindelse med høringsnotatet i 2024 og proposisjonen i 2025. Det er likevel uklart om statsråden er informert om de faglige motforestillingene fra sin egen etat, siden dette ikke er videreformidlet fra Bufdir.
Ettersom Lene Vågslid er relativt ny i jobben, kan det ha betydning hvorvidt denne informasjonen er gitt til statsråden etter at hun tiltrådte, og følgelig om hun visste hva som ikke ble sagt da hun sier at Bufdir støtter forslaget.
Legg igjen en kommentar
Du må være innlogget for å kunne kommentere.