Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Politiansattes varslingsombud (PAVO) uttalte denne uka at de anbefaler ansatte å søke vern etter Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet framfor varslingsreglene hvis de ytrer seg om kritiske forhold.
Bakgrunnen er at Alexander Karlsen ble sagt opp i forrige uke. Arbeidsgiver begrunnet suspensjonen med en rekke kritiske ytringer, som han i all hovedsak hadde fremmet internt i organisasjonen. Det skjedde kort tid etter en dom i Borgarting lagmannsrett der retten la til grunn at de fleste av disse ytringene ikke var varsler etter Arbeidsmiljøloven.
Selv om det ikke sies eksplisitt, kan uttalelser til media tyde på at Politidirektoratet har lagt denne dommen til grunn i sin beslutning om – eller iallfall begrunnelse for – suspensjon.
Fagdirektør Vidar Strømme ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er jurist og ytringsfrihetsekspert, og har tidligere vært advokat i mange saker som omhandler ytringsfrihet. Han sier han forstår anbefalingen om å søke vern etter den alminnelige ytringsfriheten framfor varslingsvernet.
– Varslingsregimet kan i noen tilfeller virke begrensende på ansattes bruk av alminnelig ytringsfrihet, sier han til Artikulert.
Strømme understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke kommenterer noen forhold knyttet til suspensjonen av Alexander Karlsen.
– Varslingsreglene er viktige, men har noen bieffekter man ikke alltid tenker nok over. Arbeidsmiljølovens bestemmelser dreier seg primært om å styrke vernet til varslere, ikke å definere hva de i utgangspunktet kan si. Loven slår fast hva slags kritikkverdige forhold det kan varsles om under disse bestemte reglene, og det kan bli oppfattet som at de tillater mindre av ytringer enn hva som er tillatt etter alminnelig ytringsfrihet, mener han.
Ytringsfrihet er et skjørt gode. Ganske små nyanser i regelverk, praksis og mental innstilling kan utgjøre forskjellen mellom å tro at man tar ytringsfrihet alvorlig, og virkelig gjøre det
– Rent rettslig er varslingsreglene i Arbeidsmiljøloven mer rigide enn ytringsfriheten etter Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Etter Grunnloven og EMK har man i utgangspunktet rett til å si alt om alt, hvis ikke det foreligge et lovhjemlet og forholdsmessig forbud. Denne forholdsmessighetsvurderingen er mindre bundet i bestemte kriterier, enn det man finner i Arbeidsmiljøloven, forteller Strømme.
Saken der Alexander Karlsen stevnet sin arbeidsgiver, Politiets IKT-tjenester, handlet eksplisitt om ulovlig gjengjeldelse etter Arbeidsmiljøloven. De fleste tilfellene av påstått gjengjeldelse ble avvist fordi retten mente at ytringene i utgangspunktet ikke var varslinger etter loven. Da gjelder heller ikke Arbeidsmiljølovens bestemmelser om vern mot gjengjeldelse, iallfall ikke etter dagens praksis.
Lagmannsretten hadde ikke vurdert saksforholdet direkte opp mot den generelle (alminnelige) ytringsfriheten etter Grunnlovens §100.
Etter dette har Alexander Karlsen konkludert med at han like godt kan slutte å påberope seg varslervern.
– Varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gir ingen beskyttelse. Loven i seg selv er god, men man kan ikke si det samme om praktiseringen av loven i retten, sier til FriFagbevegelse.
Vidar Strømme mener det trengs mer opplæring om ytringsfrihet i arbeidslivet, ikke bare om varsling. Dette var også Ytringsfrihetskommisjonen inne på, minner han om.
– Man bør nok trekke et klokere skille mellom de tilfellene der varsling brukes og der hvor «vanlig» ytringsfrihet er best, mener han. Basert på egen erfaring som advokat mener han at varslingsregimet passer for noen typer kritiske ytringer, men ikke alle.
– Enkeltstående normbrudd kan man lettere varsle om. Hvis det har vært en uenighet over tid, for eksempel om psykososiale forhold, ville jeg vært mer i tvil. I slike saker kan det det også ha forekommet andre utfall og krangel parallelt, som gjør at man kan havne utenfor varslingsreglene og tape en sak i ettertid. Noen varsler kan eskalere konflikter, og kan bli oppfattet som en slags krigserklæring. Da ville jeg vurdere fremgangsmåten, sier han.
– Dessuten trengs nok en kontinuerlig prosess for å vurdere om varslingsreglene i Arbeidsmiljøloven er gode nok og om de følger samfunnsutviklingen, sier Strømme.
– Etter noen dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) kan det også vurderes om eksisterende lovgivning er god nok.
Strømme viser særlig til storkammersaken Halet mot Luxembourg der en bankansatt hadde fått bot for å gi ut taushetsbelagte opplysninger. Informasjonen falt ikke under «reprehensible acts», som ifølge Strømme tilsvarer «kritikkverdige forhold» i Arbeidsmiljøloven. EMD konstaterte likevel brudd på ytringsfriheten.
– Denne dommen sier at varslervern ikke er begrenset til ytringer om bestemte typer «kritikkverdige forhold», og den legger vekt på andre kriterier enn Arbeidsmiljøloven. Blant kriteriene er om en ytring er fremsatt i god tro, om den har offentlig interesse, og om den er egnet til å starte offentlig debatt. Dette var langt på vei skjønnsmessig vurdert, i kontrast til Arbeidsmiljøloven der ytringer er strengere definert gjennom en konkret liste over hva som faller innenfor.
I følge Strømme legger dommen til grunn at varslingsreglene egentlig bare er tale om å anvende vanlig ytringsfrihet, men i spesiell situasjon. Strømme minner om at staten ikke bare har en negativ plikt til ikke å straffe, men også en positiv plikt til å beskytte ytringer.
– Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som anvendt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, har rang over norsk lov. Arbeidsmiljøloven må derfor praktiseres i overensstemmelse med denne dommen – inkludert temaet «kritikkverdige forhold», sier Strømme.
– Uavhengig av om eksisterende lovgivning bør endres, må de juristene som arbeider med slike temaer uansett må ta hensyn til denne dommen. Det kan bli enda mer krevende å forholde seg til denne jussen, som også inneholder prinsipper som ikke står i loven, sier han.
Han begrunner hvorfor med å vise til flere eksempler fra andre områder, som injuriespørsmål, opphavsrett, terrorbekjempelse og kildevern, der har skjedd relativt store endringer i praksis som følge av bare relativt små justeringer i domstolenes forståelse av ytringsfriheten.
– Mitt arbeid med ytringsfrihet gjennom mange år har vist meg at ytringsfrihet er et svært skjørt gode. Ganske små nyanser i regelverk, praksis og mental innstilling kan utgjøre forskjellen mellom å tro at man tar ytringsfrihet alvorlig, og virkelig gjøre det, sier han.
0 kommentarer til «Varslere anbefaler å bruke Grunnloven, ikke varslingsreglene».