Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

Noen heier fram sine ansatte på sosiale medier og minner om ytringsfriheten, andre framstår mer bekymret og synes mest opptatt av hva som kan gå galt. Artikulert har gått gjennom hva direktoratene sier om offentlig ansattes ytringer på sosiale medier.

Direktoratenes føringer om bruk av sosiale medier kommer i ulike former; egne retningslinjer, tekster på intranett, eller integrert i andre dokumenter. De supplerer Digitaliseringsdirektoratets «Rettleiing i sosiale medium for offentleg forvaltning» fra 2018, som gjelder for alle.

24 direktorater har svart på spørsmål fra Artikulert om deres retningslinjer for ansattes aktivitet i sosiale medier. Omtrent like mange svarte ikke på henvendelsen. Av de som svarte, oppgir flere at de ikke har slike retningslinjer.

Flere oppfordrer sine ansatte til å engasjere seg og være aktive i sosiale medier, samtidig som de minner om taushetsplikt og andre begrensninger. Andre er mer lunkne og synes mer opptatt av hva som kan gå galt. Et sentralt tema i mange av retningslinjene er rollebevissthet og å være tydelig på at man uttaler seg som privatperson. Mange benytter anledningen til å minne om ansattes ytringsfrihet.

Har du opplevd at arbeidsgiver forsøker å begrense eller styre din aktivitet på sosiale medier? Føler du forventningspress om å like og dele jobben på dine private kontoer? Bruk kommentarfeltet eller kontakt redaksjonen!

Positive toner fra Digdir

Flere av de som sier de ikke har egne veiledninger, som DFØ, Jernbanedirektoratet, Norad, og selvsagt Digdir, henviser til Digdirs Rettleiing i sosiale medium for offentleg forvaltning fra disse generelle veiledningene. Andre nevner dem ikke, noe som muligens kan tyde på at det ikke er sterk bevissthet om dem i organisasjonen.

Digdirs veiledning er ganske omfattende, og inneholder både tekst og videoer. En egen del omhandler privat engasjement på sosiale medier. Den viser til at offentlig ansatte har en grunnlovfestet rett til å ytre seg, peker også på taushetsplikten og lojalitetsplikten, og understreker at man må være tydelig på når man uttaler seg som privatperson og når man uttaler seg på vegne av arbeidsgiver. Veiledningen viser direkte til Etiske retningslinjer for statstjenesten i spørsmål om lojalitetsplikten.

Generelt har veiledningen en positiv tilnærming til ansattes engasjement i sosiale medier. Den slår tydelig fast at «tilsette i offentleg forvaltning bør være til stades i dei kanalane som innbyggarane bruker», og at «for å bidra til ein opplyst offentleg debatt, er det verdifullt at offentleg tilsette bidreg med sin kunnskap og sine erfaringar». Samtidig sier veiledningen at arbeidsgiver ikke kan pålegge ansatte å bruke sine kontoer i sosiale medier i jobbsammenheng.

Digitaliseringsdirektoratet synes selv å fremme samme budskap overfor egne ansatte.

– Vi oppfordrer våre ansatte til å være aktive i sosiale medier, dele informasjon om det de jobber med, svare på kommentarer og så videre, sier Digitaliseringsdirektoratet.

Hele veiledningen kan leses her.

«Rom for frie ytringer og saklig kritikk i det offentlige rom»

Flere av direktoratene som har laget egne retningslinjer, råd eller anbefalinger, gir uttrykk for at det er positivt at de ansatte ytrer seg. De fleste viser til ytringsfriheten på ett eller annet vis, samtidig som det vises til begrensninger for denne friheten.

Direktoratet for medisinske produkter har sine retningslinjer på intranettet. Her står at de ønsker engasjerte medarbeidere og at det skal være rom for frie ytringer og saklig kritikk i det offentlige rom. Samtidig understrekes det at ansatte har et ansvar for å ikke dele sensitivt og/eller taushetsbelagt innhold som kan skade arbeidsgiver, og det minnes om taushetsplikten og begrensninger som kan følge av arbeidsgivers styringsrett og lojalitetsplikten.

Nøytrale og praktiske

Flere er ganske nøytrale, og praktisk orienterte i sin veiledning til ansatte.

Statped har en punktliste med det de omtaler som anbefalinger. Det vises til ytringsfrihet, og minnes om at man uttaler seg som privatperson og skal skrive i førsteperson. De ansatte oppfordres til å dele sin kunnskap og erfaring, men diskusjoner om utfordringer om forhold som angår jobben anbefales de ansatte å ta direkte med leder og ikke på nett. Taushetsplikt og lojalitetsplikt nevnes ikke direkte.

Mattilsynet har et dokument som heter «Tips og råd til ansatte i Mattilsynet ved privat bruk av sosiale medier», sist oppdatert i 2023, som del av personalhåndboken. Både ytringsfrihet, taushetsplikt og lojalitetsplikt nevnes, samt viktigheten av å være tydelig på at man uttaler seg som privatperson når man uttaler seg om temaer Mattilsynet jobber med, og særlig dersom arbeidsgiver oppgis i profilen.

DSB bruker retningslinjer utviklet i 2013. Her vises det først til ytringsfriheten og deretter til de begrensningene som kan følge av taushetsplikten og lojalitetsplikten. Det oppgis videre at det må gå tydelig frem hvem man opptrer som, og at det kan være problematisk å «ytre seg om tjenestesaker og private saker om hverandre fra samme konto».

Flere preges av bekymring

Flere av direktoratenes retningslinjer synes mer bekymret og ser ut til å ha vært skrevet med tanke på hva som kan gå galt når ansatte ytrer seg på sosiale medier.

Brønnøysundregistrenes retningslinjer er inkludert i en sikkerhetsinstruks. Selv om det omtales som positivt at de ansatte er aktive i sosiale medier, synes de å ha en litt mer bekymret tilnærming: «Det er flott at ansatte er aktive i sosiale medier og deltar i samfunnsdebatten» er etterfulgt av «men tenk over om du vil bli assosiert med din arbeidsgiver når du er på sosiale medier».

Retningslinjene viser til at dersom man har oppgitt arbeidssted på profilen sin, kan arbeidsgiver bli assosiert med det man skriver. De oppfordrer videre til å vurdere sikkerhetsmessige konsekvenser, og de ansatte oppfordres til å være bevisste på hvem de er venn med og inkluderer i nettverket sitt.

«Men husk på hvor du jobber»

De gjeldende retningslinjene i Sokkeldirektoratet er helt ferske, sist behandlet i 2024, og også her er sikkerhet et tema. Det oppgis at de ansatte «gjerne» kan være aktive i sosiale medier, «men husk på hvor du jobber», og det sies at det i en stadig mer digital og kompleks verden er viktig å ta sikkerhet på alvor. Videre står det at rollebevissthet er viktig og det vises til både ytringsfrihet, taushetsplikt og lojalitetsplikten, samt viktigheten av å gjøre det klart at man uttaler seg på egne vegne, «særlig i faglige og politiske spørsmål».

Som kjent jobber Sokkeldirektoratet med spørsmål som det både faglig og politisk er delte meninger om, og jobber tett opp mot oljeindustrien.

IMDi sine retningslinjer er også litt mer moderate med tanke på ansattes aktivitet på sosiale medier: «Ingen frarådes å være aktiv i sosiale medier», står det på intranettet, og videre at de ansatte må ha et bevisst forhold til at en offentlig uttalelse kan bli tatt til inntekt for hele organisasjonen. Retningslinjene viser til ytringsfriheten, og deretter taushetsplikten. Det understrekes at svar på kommentarer til IMDis arbeid ikke skal komme fra private kontoer, noe flere av de andre veiledningene også har.

Også personalhåndboka for IMDi inneholder retningslinjer for sosiale medier, med formuleringer som «bruk sunn fornuft når du ytrer deg» og «uttal deg alltid som privatperson». Det oppfordres til rollebevissthet og sies at ansatte skal spesifisere at de ikke uttaler seg på vegne av virksomheten. Lojalitetsplikten nevnes ikke eksplisitt.

Konkurransetilsynet er blant dem som ikke nevner ytringsfrihet i retningslinjene, men det står at tilsynet er «positiv til at du er aktiv i sosiale medier». I likhet med flere andre direktorater vises det til at man må være bevisst sin rolle og at man som ansatt kan bli identifisert med arbeidsgiver: «Du bør derfor vurdere konsekvensene av å uttale deg om temaer du er i befatning med på jobb». Lojalitetsplikten nevnes ikke uttrykkelig, men det vises til at man må være bevisst på hvordan man omtaler arbeidsplassen og kollegaer. 

Norsk polarinstitutts retningslinjer nevner ytringsfrihet – men verken taushetsplikt eller lojalitetsplikt omtales direkte. Imidlertid oppgis det konkrete områder på arbeidsplassen som ikke skal filmes, fotograferes eller deles. Det vises til at Polarinstituttet har krav til hvordan man fremstår offentlig, til språk og profesjonalitet, og at dette også gjelder på fritiden og som privatperson.

Datatilsynet har inntatt retningslinjer om bruk av sosiale medier i sine etiske retningslinjer. Her står det at privat bruk av sosiale medier må overholde taushetsplikten, og at det er den enkelte ansattes ansvar å «sørge for at bruk av sosiale medier gjøres på en måte som ikke skader tilliten til Datatilsynet eller får negativ innvirkning på omdømmet vårt». Ytringsfrihet nevnes ikke.

Havindustritilsynet har en egen veileder for bruk av sosiale medier hvor det står at de ansatte «gjerne» kan være aktive i sosiale medier, men ytringsfrihet nevnes ikke. Det vises til viktigheten av rollebevissthet, og til taushetsplikten. Lojalitetsplikten nevnes ikke uttrykkelig.

Heller ikke Norsk pasientskadeerstatning nevner ytringsfrihet i retningslinjene, men viser til taushetsplikten og lojalitetsplikten. Lånekassens retningslinjer viser både til taushetsplikt og rollebevissthet – «Husk at det du skriver kan bli oppfattet som Lånekassens mening» – men ytringsfrihet nevnes ikke spesielt, og heller ikke lojalitetsplikt.

Mange av direktoratene minner de ansatte også på det digitale fotavtrykket – det de deler, blir ikke borte.

Mange har ingen retningslinjer

En rekke direktorater har oppgitt at de ikke har retningslinjer, og viser heller ikke til Digitaliseringsdirektoratets generelle retningslinjer.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse oppgir at de ikke har egne retningslinjer, og at å kommunisere på sosiale medier må forstås på samme måte som kommunikasjon i andre kanaler. Utdanningsdirektoratet viser til at mange ansatte har egne profiler der de også deler jobbrelatert innhold, men «vi har ingen retningslinjer knyttet til dette, og heier heller på engasjement».

Statens kartverk oppgir at de ikke har sett behovet for å ha egne retningslinjer for ansattes aktivitet i sosiale medier. Heller ikke Kulturdirektoratet eller Patentstyret har føringer for ansattes aktivitet i sosiale medier. Statens vegvesen har ikke svart direkte på spørsmålet.

Forbrukertilsynet gir kun informasjon om at dersom tilsynet får tilbakemelding i sosiale medier, skal ikke ansatte svare på dette fra privat konto.