Som vanlig er «Riksreven» i sitt beste lune når den leverer sin formelt viktigste rapport. Dokument 1 (2024–2025), den årlige rapporten til Stortinget om revisjon av statsregnskapet, ble presentert i går. På nettsidene slår Riksrevisjonen fast at statens regnskaper har god kvalitet! – ja, med utropstegn – og «gir tillit til offentlig pengebruk».
I sin presentasjon erkjente riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen at Riksrevisjonen ofte ble oppfattet som kritisk, og forklarte at dette ligger i revisjonens natur, før han slo fast at norsk statsforvaltning gjennomgående har god kvalitet. Deretter, nøyaktig tre minutter inn i presentasjonen, begynte han på kritikken.
Sju av de 235 statlige årsregnskapene hadde «vesentlige feil eller mangler» i 2023. Det gjelder SSB, Forsvaret, Forsvarsbygg, Helsedirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet. De fleste forbehold skyldes enkeltvise feilføringer i regnskapet, men for Forsvaret er problemet at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte det bokførte varelageret og at Forsvaret ikke har gode nok sentrale kontrollrutiner.
Antallet regnskaper med «vesentlige feil eller mangler» er stigende de siste årene; for noen år siden lå det på rundt ett, mens det var 5 i fjor og 4 året før. Forsvaret, som i lang tid har vært en gjenganger i denne gruppen, hadde klart seg uten feil i et par år før de er tilbake på lista med to av de sju forbeholdene i 2023. Forsvaret får også kritikk for brudd på administrative regelverk.
2023-rapporten skiller seg fra tidligere når det gjelder kritikk av enkeltsaker som har kommer fram under revisjonsarbeidet. Riksrevisjonen skiller mellom «sterkt kritikkverdig», «kritikkverdig» og «ikke tilfredsstillende». Ingen saker ble kategorisert som «sterkt kritikkverdig» i 2023, og bare én – nok en gang Forsvaret – ble kategorisert som «kritikkverdig». Det handlet det om store overskridelser av beløp og varighet på Forsvarets rammeavtaler, og kjøp som er direkte i strid med anskaffelseregelverket. Fire saker ble kategorisert som «ikke tilfredsstillende».
I tidligere års rapporter har det vært vanlig med flere saker definert som «kritikkverdig». Riksrevisor Schjøtt-Pedersen sa seg fornøyd med at tidligere feil er fulgt opp, og følgelig at revisjon virker.
0 kommentarer til «Flere statlige regnskap med feil, men færre kritikkverdige saker».