Aktuelt

– Plan- og bygg er en «perfekt storm» i lokalpolitikken

– Som offentlig ansatt er lett å se seg blind på lojaliteten til politisk ledelse, men vi har også en lojalitetsplikt opp mot lovgivningen og innbyggerne, sier Thor Håkon Lindstad. Han gikk ut i lokalavisa mot en bestemt politiker.

Thor Håkon Lindstad avbildet foran datamaskinskjermer på sitt eget kontor i Larvik kommune
Thor Håkon Lindstad er byggesaksbehandler og tilsynsjurist i Larvik kommune. Foto: Privat.

For to uker siden gikk Lindstad ut i Østlands-posten med skarp kritikk av leder for planutvalget, politikeren Per Manvik. Lindstad mener at han jobber på måter som svekker både effektivitet og faglighet i forvaltningen. Han viste til konkrete tilfeller der utvalgslederen hadde grepet inn i saksbehandling på måter han mener er «ikke en rettsstat verdig».

Det førte til debatt i media og blant politikere, og spørsmålet skal opp i kontrollutvalget. Politikere både i posisjon og opposisjon sier at de tar uttalelsene på alvor, men flere uttrykker likevel uenighet med Lindstad i spørsmålet om politikernes rolle i byggesaker.

– Det er en dyp og seiglivet misforståelse at lokale politikere har mer makt enn de har i slike saker. Jeg har en snikende følelse at dette ikke er noe de sier mot bedre vitende, men snarere at de ikke ønsker å forstå. Akkurat når det gjelder byggesaker, er det veldig vanskelig for politikerne å gi fra seg opplevd makt, sier han.

Lindstad tror at utfordringen han pekte på, også kan være gyldig i mange andre kommuner.

dyp og seiglivet misforståelse at lokale politikere har mer makt enn de har i slike saker

– Jeg vil anta at politikere i det store flertall av norske kommuner oppfører seg som om de har videre fullmakter i byggesaker enn de faktisk har. Vi har en «perfekt storm» i lokalpolitikken: Plan- og bygningsfeltet er et område der kommunene har stor myndighet på et overordnet plan, samtidig er det fristende for politikere å gripe inn i enkeltsaker fordi byggesaker berører folks privatsfære og oppleves tett på kroppen for mange innbyggere. Lovverket er dessuten sårbart for politisk misbruk, mener han.

Han viser til at politikere i Larvik har blitt drillet i forholdet mellom politikk og jus, men «likevel tar de på seg jushatten igjen og igjen».

– Det berører saksbehandlere mye, for det går rett i kjernen på den enkeltes faglighet og motivasjon, sier han.

Før han gikk ut til Østlands-Posten med sin kritikk, hadde han snakket med sine kolleger på forhånd og vet at de støtter hans uttalelser.

Han hadde ikke spurt sine overordnede på forhånd, men orienterte dem litt før saken ble publisert.

 – Jeg fikk en umiddelbar reaksjon fra en leder som sa at «vi liker det ikke», men det var før vedkommende hadde en forståelse av hva saken gikk ut på. Etter at saken var publisert, har jeg ikke fått noen negative tilbakemeldinger internt, forteller han.

avstand mellom det faktiske og det opplevde ytringsrommet

– Hvordan er ytringsklimaet i Larvik kommune, rent generelt?

– Jeg opplever en stor avstand mellom det faktiske og det opplevde ytringsrommet. De fire årene jeg har jobbet her, har vi ikke hørt noe om vår ytringsfrihet før denne saken kom opp. Det tror jeg er fordi arbeidsgiver lever godt med at vi ikke uttaler oss på egne vegne. Etter at saken kom opp, sier ledelsen at vi har ytringsfrihet, samtidig som de ber ansatte om å «tenke dere om».

 – Hvorfor tror du det er så få ansatte som bruker sin frihet til å ytre seg?

 – Jeg tror det finnes en mer eller mindre ubegrunnet frykt for konsekvensene. Selv om de kanskje ikke frykter sanksjoner fra ledelsen, har de nok en opplevelse av at det kan bli ubehagelig hvis de ytrer seg. Jeg håper vi klarer å bygge ned denne terskelen, fordi den opplyste samfunnsdebatten har mye å vinne på at offentlig ansatte står fram. Vi bør bli mer bevisst på at offentlig ansatte har et helt unikt innblikk i det som ganske ofte er ganske lukkede saksfelt. Selv om ansatte ikke har ytringsplikt, har vi kanskje et slags ytringsansvar, for å bruke et forslitt ord.

Om sine egne ytringer, mener han spørsmålet om å gå ut i media ikke var spesielt vanskelig. 

– Jeg hadde snakket med kolleger og visste at jeg hadde en samlet avdeling bak meg, så min rolle var egentlig bare å være budbringer. Jeg var også trygg på at jeg hadde mitt på det tørre når det gjaldt lojalitet. I andre saker kan lojalitetsplikten føre til mye hodebry.

– Du er på vei over i ny jobb. Hvorfor sa du ikke fra før du var på vei ut døra?

vi jobber i en politisk styrt organisasjon, men har ikke valgt å jobbe i en politisk vanstyrt organisasjon

– Dette ville jeg ha sagt ifra om omtrent nå, enten jeg hadde sluttet eller ikke. Vi er i en situasjon som helt klart har spisset seg til det siste året. Vi har en utvalgsleder som ikke bare har latt være å ta våre anbefalinger, men han har gjort flere feil, men avvist tilbakemeldinger og sluttet å være lydhør for korreksjoner. Da måtte man sette en grense, sier han.

Han forteller at det også tidligere har vært frustrasjon over forholdet mellom politikk og forvaltning, men ikke i samme omfang.

– Min sjef har minnet oss om at vi jobber i en politisk styrt organisasjon, men har ikke valgt å jobbe i en politisk vanstyrt organisasjon. Her går et viktig skille. Som saksbehandler må vi kunne forvente motstand og at vedtak omgjøres, men ikke at spillereglene omgås igjen og igjen, sier han om hva som fikk ham til å gå til lokalavisa.

Lindstad begynner snart i ny jobb som jurist hos en privat arbeidsgiver. Spørreundersøkelser viser at ytringsrommet oppleves smalere i offentlig sektor enn hos private arbeidsgivere. Det synes Lindstad er paradoksalt.

Jeg ville ikke drømme om å gjøre noe lignende hos min nye private arbeidsgiver. Kommunens gjøren og laden er et demokratisk anliggende på en helt annen måte. Det vedgår folk og derfor bør man også kunne ytre seg mer om hva man jobber med.

– Hvilke andre forhold mener du at dine kolleger bør vurdere å ta opp?

– Jeg har ikke så mye å si om det, men jeg mener de ikke bør gi opp denne saken. Det er også et viktig nasjonalt anliggende, fordi jeg tror det skjer i mange kommuner.

– Jeg har ikke forutsetninger for å vite noe om hva politikerne nasjonalt tenker om dette, men skal vi synse litt, så kan det tenkes at dette får fortsette på grunn av et slags politisk kompromiss fordi lokale politikere i alle partier tjener på dagens situasjon. Alle har nytte av mulighet til å ta en politisk helterolle ved å gi en «smidigere» løsning med høyere bygg her eller et naust i en strandsone. Ingen ønsker å ta grep for å gi fra seg den muligheten, tror Lindstad.

– Den konkrete responsen på mine uttalelser i Larvik viser også at politikerne ikke har tenkt å gi fra seg fullmakter på dette området.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 kommentarer til «– Plan- og bygg er en «perfekt storm» i lokalpolitikken».

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med på utviklingen av en rendyrket nettavis for og med offentlige ansatte i Norge.

×