Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Riksrevisjonen sier det ingen skulle tro at noen kunne si i 2024: Det satses for lite på KI. 200 statlige virksomheter er spurt, hvorav mindre enn halvparten har erfaring med KI og bare 20 prosent av de gjenværende har planer om å ta KI i bruk.
Samlet sett er bruken av kunstig intelligens i staten lite, slår Riksrevisjonen fast.
I tillegg til manglende pådriverrolle, lite samordning og for svak samlet innsats peker Riksrevisjonen på juridiske spørsmål, digital infrastruktur, mangel på data av god kvalitet, etiske rammeverk, digital infrastruktur, kontrollmekanismer, et stort behov for kompetanse, og språkressurser i alle de norske språkene.
I spørreskjemaet til de offentlige institusjonene er det «kompetanse» og «juridiske spørsmål» som blir trukket fram av flest respondenter under «opplevde utfordringer».
Riksrevisor Schjøtt-Pedersen startet med seg selv og i sin presentasjon tok han på seg pådriverrollen som Riksrevisjonen etterspør.
– Digitalisering og bruk av kunstig intelligens vil være helt avgjørende for å lykkes med å opprettholde den norske velferdsstaten. Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for en effektivisering av offentlig sektor som er helt nødvendig. Denne rapporten viser at Norge har havnet bakpå, sa han.
Han viste til beregninger som viser at 80 prosent av «komplekse repetitive handlinger» kan automatiseres ved hjelp av KI, og arbeidsoppgaver tilsvarende 155.000 årsverk kan effektiviseres. Det er mer enn halvparten av det norske byråkratiet.
Riksrevisjonen legger lite vekt på generelle risikoområder og motforestillinger mot KI, men nevner risikoen for algoritmeskjevhet, som blant annet kan føre til diskriminering.
Undersøkelsen ble gjennomført før Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble opprettet og digitaliseringsminister Karianne Tung gikk på vakt i januar i år.
Riksrevisjonens viser ellers til forskjeller mellom sektorer. Helseforetakene er klart lengst fremme på KI, og nesten 70 prosent av alle KI-prosjektene under fire departementer, nemlig Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet.
Helsesektoren skiller seg også fra de andre ved at KI-prosjektene i langt større grad foregår ved hjelp av egne ansatte og leverandører, mens andre statlige institusjoner i større grad bruker eksterne konsulenter. Helsesektoren bruker også i større grad ferdigutviklede løsninger.
Riksrevisjonen sier hvorvidt de har lagt til grunn flere tiår med erfaring fra digitalisering i offentlig sektor. Staten har som kjent forsøkt seg på lignende ambisjoner før, med vekslende suksess, og det burde kanskje ha etterlatt seg noe nyttig lærdom.
0 kommentarer til «Det meste mangler før staten er i verdensklasse på KI».