Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Kommunedirektør Vegard Thise i Sauda foreslår å fjerne en bestemmelse som begrenser kontakt mellom folkevalgte og ansatte, etter at kommuneadvokaten sier at den høyst sannsynlig er ulovlig.
Det var Thise selv som foreslo bestemmelsen i form av en ny paragraf i kommunens reglementet for folkevalgte i juni. Artikulert har tidligere skrevet at forslaget til intens debatt, før paragrafen ble vedtatt med knappest mulig margin.
Nå ønsker altså forslagsstilleren at kommunestyret fjerner paragrafen under sitt første møte etter at de vedtok den.
Det skjer etter at tre folkevalgte krevde lovlighetskontroll av denne bestemmelsen. Kommunedirektøren ba deretter kommuneadvokaten om å foreta en intern vurdering, og fikk tydelig beskjed om at paragrafen neppe vil stå seg i en lovlighetskontroll hos Statsforvalteren.
Dette kommer fram av sakspapirene som nylig er publisert på kommunens nettsider.
Den aktuelle paragrafen sier at alle henvendelser fra folkevalgte skal gå via toppleder, og begrunner det med at «kommunestyret og dei folkevalde kjenner berre kommunedirektøren». Dette er et ofte brukt uttrykk, som i statsforvaltningen har sitt motstykke i «Stortinget kjenner bare statsråden», men som sjelden er nedskrevet. I sin opprinnelige betydning er det neppe kontroversielt, men det blir ofte forstått som uttrykk for at det ikke skal være direkte kontakt mellom folkevalgte og ansatte.
I sitt notat legger kommuneadvokaten vekt på skillet mellom folkevalgte organer og den enkelte folkevalgte. Kommunestyret kan lage regler for informasjonsflyten mellom kommunen og et folkevalgt organ, men notatet er tydelig på at en ikke kan forby den enkelte folkevalgte å ta kontakt med ansatte for å innhente informasjon, selv ikke «i rollen som folkevalgt».
Ytringsfriheten inkluderer retten til å innhente informasjon, og følgelig er dette også et spørsmål om ytringsfrihet.
Det aktuelle reglementet gjelder ikke for kommunens ansatte, men kommuneadvokaten trekker linjer til ansattes ytringsfrihet ved å si at et slikt forbud «vil indirekte påvirke andre i administrasjonen [enn kommunedirektøren] sin mulighet til å ta imot henvendelser og gi opplysninger til de folkevalgte».
Kommuneadvokaten gir ingen endelig konklusjon om lovligheten, men skriver at «etter vår vurdering foreligger det stor risiko for at kommunestyrets vedtak i sak om Reglement for folkevalgte organ og innsynsrett for folkevalgte i Sauda kommune kan bli kjent ugyldig».
Kommuneadvokatens vurdering har altså fått kommunedirektøren til å snu, og han vil nå fjerne hele paragrafen. Forslaget skal i første omgang behandles av formannskapet. Her sitter Høyre og Arbeiderpartiet, som sikret knapt flertall for paragrafen like før sommeren, og etterpå forsvarte vedtaket i media.
Den høye temperaturen i debatten i Sauda blir satt i sammenheng med hva flere beskriver som et trangere ytringsrom og endret rolle for fagforeningene etter at Vegard Thise overtok som kommunedirektør i 2023. Fagforeninger begrenses ikke direkte av reglementet, men har engasjert seg i saken.
Hvis formannskapet og kommunestyret følger kommunedirektørens forslag, vil lovlighetskontroll trolig ikke skje siden grunnlaget for kravet er borte.
Da Kristiansand kommune vedtok noe lignende vedtak i 2019, førte det til debatt og tydelig utsagn fra juridisk hold om at vedtaket var ulovlig, men heller ikke da skjedde en formell kontroll av lovligheten. Kristiansand kommune har senere endret sine reglement.
Det betyr at det fortsatt ikke er gjennomført noen formell, konkluderende juridisk utredning av hvorvidt uttrykket «de folkevalgte kjenner bare toppleder» er lovlig, eller snarere i hvilke betydninger det vil være lovlig. Et sentralt spørsmål er om det kan tolkes som at dte ikke kan være direkte kontakt mellom offentlig ansatte og folkevalgte.
I sin vurdering gir kommuneadvokaten uttrykk for at kommunedirektøren har et legitimt behov for oversikt, og mener det er naturlig med rutiner for informasjonsflyt, og indirekte oppfordres de folkevalgte til å vise «ryddig opptreden». Kommunedirektøren skriver at han i direkte dialog med kommuneadvokaten har fått høre at den aktuelle paragrafen ville imidlertid sannsynligvis vært lovlig om det hadde stått «bør» og ikke «skal».
Notatet sier også at kommunedirektøren bør kunne «ha anledning til å regulere hvordan de ansatte kan kontaktes, til hvilke tider, på hvilke steder mv». Implisitt gjelder det bare for kontakt i den ansattes arbeidstid.
Kommunedirektøren skriver at han i direkte dialog med kommuneadvokaten har fått høre at den aktuelle paragrafen ville sannsynligvis ville vært lovlig om det hadde stått «bør» og ikke «skal».
Selv om kommuneadvokaten sier at paragrafen kan bli lovlig om den skrives om, viser kommunedirektøren til «den enorme uroen som diskusjonen rundt punkt 9 i reglementet har medført», og foreslår derfor å fjerne det helt.
Som alternativ åpner han likevel for at kommunestyret kan beholdet paragrafen, men med en endret formulering der «dei folkevalde» byttes ut med «folkevalde organ» og «bør» byttes med «skal», og sende det til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren.
Saken skal behandles i formannskapet 26. august.
0 kommentarer til «Vil fjerne ytringsbegrensning etter krav om lovlighetskontroll».