Færre finner det trygt å varsle i staten

Bare 59 prosent av de statsansatte sier seg enige eller helt enige i at de trygt kan varsle om kritikkverdige forhold i egen virksomhet. Mer enn 15 prosent er eksplisitt uenige i utsagnet, og de andre svarer nøytralt.

Andelen som var enig i samme utsagnet var 63 prosent i 2021, og har ikke vært lavere på noen måling siden 2009.

Bryter med trend siden 2007

Flere tusen tilfeldig utvalgte statsansatte har blitt stilt det samme spørsmålet hvert tredje år siden 2007 gjennom statsansatteundersøkelsen. Det gir god mulighet til å måle endring over tid.

Resultatene av den siste undersøkelsen fra 2024 ble offentliggjort nå i februar. Hovedtallene er tidligere omtalt i Artikulert, og de fleste resultatene har vært relativt stabile over tid. Men på ett spørsmål, nemlig om det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold, bryter siste undersøkelsen en en lang positiv trend.

Andelen økte fra 49 prosent i 2007 til 63 prosent i 2021, før det falt tilbake til 59 prosent i 2024. Det er lavere enn i 2012, men fortsatt en del høyere enn i 2009.

Andelen som er eksplisitt uenige i utsagnet er også redusert over tid, og her har ikke trenden snudd, men flatet noe ut: Andelen gikk fra 23 prosent i 2007 til 16 prosent i 2021, og ble målt til 15 prosent i 2024. De resterende respondentene har svart «verken/eller» eller «vet ikke/ikke relevant».

Ingen ekstern forklaring på endringene

Endringen skjer til tross for at veldig mange statlige virksomheter har jobbet mye med varsling de siste årene, og det bør være godt kjent for nær alle statsansatte at loven beskytter varslere. Det er vanskelig å finne en ekstern forklaring på at trenden nå snur, men tidligere undersøkelser har pekt på trangere ytringsklima og mer autoritær ledelse i offentlig sektor de siste årene.

Les også:
Ny undersøkelse bekrefter trangere ytringsklima i offentlig sektor

I perioden mellom de to siste undersøkelsene publiserte Ytringsfrihetskommisjonen sin rapport, som påpekte at offentlig ansatte opplever trangt ytringsrom. Rapporten kom med en rekke anbefalinger. Som Artikulert har meldt tidligere, har ikke staten fulgt opp kommisjonens anbefalinger til arbeidsgivere.

Les også:
Staten følger ikke opp Ytringsfrihets­­kommisjonens råd til arbeidsgivere

Ledere, menn og nyansatte er mindre bekymret

Langt flere ledere enn ansatte uten personalansvar mener det er trygt å varsle, og noen flere menn enn kvinner. Det er også tydelige aldersforskjeller; 64 prosent av unge respondenter under 30, men bare rundt 57 prosent av de over 50 opplever det trygt å varsle. Tallene er ikke vektet og kan være upresise.

En lignende forskjell slår ut, men i mindre grad, når det gjelder ansiennitet på samme arbeidsplass. Den tydeligste forskjellen er imidlertid på andre svaralternativer: 14 prosent av de nyansatte svarer «vet ikke», mens langt flere ansatte med lang ansiennitet har konkludert på at de er uenige i at man kan varsle trygt.

Takhøyde i egen enhet

Selv om spørsmålsstillingen gjør det vanskelig å sammenligne direkte, tyder svarene på at ansatte opplever langt tryggere ytringsrom hos sin nærmeste leder og kolleger enn i virksomheten ellers.

Nesten 80 prosent av alle statsansatte sier at «i min enhet har vi en dialog der jeg trygt kan gi uttrykk for mine meninger». 78 prosent mener det er stor takhøyde og rom for å komme med nye ideer, og 69 prosent at det er rom for å feile.

Bare 60 prosent mener at uenigheter håndteres på en god måte i egen enhet. Altså er det kanskje enklere å uttrykke enn å diskutere uenighet.

Minst trygghet i kultur, justis og utenriks

Svarene er fordelt på departementsområder, som inkluderer både departementene og underliggende etater. De kan ikke brytes ned på den enkelte institusjon. Hvert departementsområde samler derfor ganske ulike virksomheter, men oftest innenfor samme politikkområde og sektor.

Den laveste andelen som sier seg enig i at det er trygt å varsle finnes i departementsområdene til Kultur- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Her er det bare rundt 50 prosent som sier seg enig i at det er trygt å varsle.

Både Kulturdepartementet og Justisdepartementet har et stort antall etater hver, inkludert store institusjoner som Politidirektoratet. De fleste respondentene er sannsynligvis ansatt i disse etatene.

For UD er det omvendt: Langt de fleste er ansatte i selve departementet, og bare en brøkdel i etatene, hvorav det største er Norad. Resultatet for UDs departementsområde sier derfor høyst sannsynlig noe om selve departementet, inkludert utenriksstasjonene. Bare 52 prosent mener det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold.

Kontrast i UD, konsekvent i justis

UD skiller seg ellers ut ved den største kontrasten mellom ytringsklima i egen enhet, og trygghet for å si fra om kritiske forhold på virksomhetsnivå. UD presser skalaen i begge retninger, fordi departementsområdet også skårer nesten høyest på andel ansatte som sier at de kan gi uttrykk for sine meninger i egen enhet; 85 prosent. UD er også blant de som har høyest andel ansatte som er eksplisitt uenige i at det er trygt å varsle om kritikkverdige forhold, med 21 prosent.

I motsetning til UD framstår Justis- og beredskapsdepartementet mer konsekvent, men i negativ retning: I tillegg til å ha tredje lavest andel som opplever det trygt å varsle, har dette departementsområdet også den laveste andel ansatte som sier at de trygt kan gi uttrykk for sine meninger i egen enhet, med 74 prosent. Dette inkluderer Politiet.

Kunnskapsdepartementet, som inkluderer universitets- og høgskolesektoren, ligger også blant de laveste, med 75 prosent.