Artikulert skrev i forrige uke at Statens medarbeiderundersøkelse (MUST) stiller mange konkrete spørsmål om de ansattes egen arbeidssituasjonen, men ikke bruker anledningen til å be om de ansattes vurdering av virksomheten og hvordan den ledes. Den åpner heller ikke for å svare med fritekst, som også kunne gitt verdifull informasjon om dette.
Her skiller MUST seg fra hva som er vanlig i private virksomheter, der medarbeiderundersøkelser ofte brukes til å kartlegge utvalgte dimensjoner ved organisasjon, organisasjonskultur og ledelse på mer generelt nivå – utover den lovpålagte kartlegging av arbeidsmiljøet, og utover den ansattes egen enhet.
Lite tyder på at denne problemstillingen hadde blitt vurdert i de institusjonene som har ansvar i staten for normer, veiledning og verktøy på slike fagfelt, før Artikulert skrev om det i forrige uke.
På direkte spørsmål fra Artikulert vil verken departementet eller direktoratet ta stilling til problemstillingen.
MUST er utviklet av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomi (DFØ), som formelt tilbyr undersøkelsen til statlige virksomheter. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har det sektorovergripende ansvaret for arbeidsgiverpolitikken i staten.
Statens personaldirektør Gisle Norheim i DFD oppgir overfor Artikulert å ha en «pådriverrolle overfor virksomhetene i arbeidsgiverspørsmål», og DFØ har i sin instruks å gi råd og tilby relevante verktøy innen blant annet arbeidsgiverspørsmål og ledelse. DFØ har også i sin instruks å «utvikle kunnskapsgrunnlaget knyttet til status og forbedringsbehov innenfor statlig styring, organisering, ledelse og kompetanse».
Likevel svarer ingen av dem på Artikulerts forespørsel om en kommentar til at statens egen arbeidsmiljøundersøkelse ikke er utformet som verktøy for å jobbe generelt med organisasjon og ledelse, utover det som har med arbeidsmiljø å gjøre.
STAMI skriver at det er «relevant at spørsmålet belyses», og at de ser internt på problemstillingen.
Selv om forskningsinstituttet vurderer det, er det antakelig etterspørsel som bestemmer hva som faktisk utvikles.
– Initiativ til videre utvikling kan komme både fra STAMI, DFØ eller som innspill fra statlige virksomheters ønsker og behov, forteller seniorrådgiver Klaus Breivik i Avdeling for kompetanseutvikling i DFØ.
MUST ble utviklet i samarbeid mellom STAMI, DFØ og en større referansegruppe av HR-ansatte fra statlige virksomheter. Fokus var på arbeidsmiljø, og resultatet av prosessen tyder på at ingen av partene etterspurte informasjon som kan brukes til å belyse organisasjon og ledelse mer generelt.
– En av utfordringene var å få utviklet et verktøy som var kort nok til at ansatte gjennomførte undersøkelsen, samtidig som den var lang nok til å dekke de viktigste faktorene som påvirker arbeidsmiljøet til statsansatte, sier Breivik i DFØ.
Etter en første versjon med rundt 60 spørsmål i 2022, er det nå utviklet en kortversjon med 37 spørsmål. Samtidig er det utviklet flere valgfrie tilleggsmoduler som institusjonene selv kan velge å ta i bruk.
Dette skjedde blant annet som respons på et ønske fra statlige virksomheter om mer fleksibilitet til å velge tilleggsmoduler uten at det samlede omfanget ble for stort, ifølge Breivik.
Tross mange tilleggsmoduler finnes ingen som er spesifikt utformet for å kartlegge organisasjon og ledelse i bredere forstand enn den ansattes egne erfaringer og nærmeste enhet, inkludert en vurdering av toppledelsen.
På direkte spørsmål fra Artikulert svarer ikke DFØ på hvorvidt det vil være aktuelt å ta initiativ til utvikling en eller flere tilleggsmoduler til dette formålet, men avviser det heller ikke.
Statens personaldirektør Gisle Norheim i DFD overlater spørsmålet til virksomhetene selv.
– Virksomhetene må selv vurdere om og hvordan de vil benytte MUST eller eventuelt andre verktøy for å følge opp spørsmål knyttet til organisasjon og ledelse. Dette er i tråd med tillitsreformen, sier han.
I privat sektor er det vanlig at eiere, via styret, etterspør informasjon fra medarbeiderundersøkelser som kan brukes til å belyse spørsmål om organisasjon og ledelse utover den lovpålagte kartleggingen av arbeidsmiljø. Ofte brukes et lite knippe spørsmål for å undersøke utvalgte dimensjoner som tillit, troverdighet, kommunikasjon, respekt eller likebehandling, eller ansattes vurdering av om toppleder og ledergruppa er i ferd med å lykkes med konkrete prosesser som kan være spesifikke for hver organisasjon.
En grunn til at dette kan være nyttig at eier etterspør dette, er at ledelsen kanskje ikke synes det er komfortabelt å undersøke hvordan de blir vurdert av ansatte, og kan fristes til å la det ligge.
I statlige etater utøves eierstyring ofte av departementet direkte via etatsstyringen, samt kontraktssamtaler med topplederne, hvis virksomheten ikke har et eget styre.
Statens personaldirektør vil ikke ta stilling til om departementene kunne ha gjort det som er vanlig i privat sektor, og vil ikke engang kommentere på direkte spørsmål fra Artikulert om hvorvidt det kan være «aktuelt å gjøre noe lignende».
– Det er det enkelte departement som styrer sine underliggende virksomheter. Behov og innretning må vurderes av hver enkelt virksomhet, sier Norheim.
– Hva tenker du om muligheten for å innføre en obligatorisk, standardisert medarbeiderundersøkelse – integrert i eller i tillegg til MUST – som undersøker de ansattes vurdering av utvalgte forhold rundt organisasjon og ledelse, og som kan inngå i departementenes oppfølging av etatsledere via etatsstyringsdialog og kontraktssamtaler?
– Det er ikke aktuelt å innføre obligatoriske medarbeiderundersøkelser. Den enkelte toppleder blir fulgt opp av ansvarlig departement.
– Med trange driftsbudsjetter og lite ledig kapasitet kan det være fristende å bare kartlegge det som er lovpålagt (arbeidsmiljø) og som attpåtil leveres gratis via MUST. Et standard spørsmålsbatteri, spesielt utviklet for statlige virksomheter, kunne ha spart store kostnader for direktoratene samlet og senket terskelen for å ta slike undersøkelser i bruk. Vil departementet ta initiativ til dette?
– Vi har ikke nå konkrete planer om å ta initiativ til å utvikle standard spørsmålsbatterier ut over MUST, svarer Norheim.
Både departementet og direktoratet viser til at mange ressurser er utviklet for å støtte statlige virksomheter. Noen gir normative føringer, men de fleste faglig veiledning og konkrete verktøy som implisitt kan forstås som føringer knyttet til organisasjon og ledelse.
Ressursene inkluderer følgende:
0 kommentarer til «Ingen vil kommentere hva staten ikke spør om».