Fremskrittspartiet synes klare til å gå løs på organisasjonskartet ganske straks hvis de havner i regjering, men Høyre vil ta seg god tid og starte med en kommisjon. De fleste andre partiene har mer moderate ambisjoner, bortsett fra Rødt.
Artikulert har lest utkastene til partiprogram for perioden 2025-2029, som skal vedtas på partienes landsmøter i løpet av de neste månedene. Vi har ikke sett på hva de sier om størrelsen på offentlig sektor eller fordelingen mellom offentlig og privat sektor, bare hva slags reformer de ønsker.
Forholdet mellom statlig og kommunal forvaltning, som er gjenstand for stort engasjement og mange konkrete politiske forslag, omtales heller ikke her.
Utkastene spriker stort med tanke både på hvordan de formulerer sine politiske ambisjoner. Noen har egne kapitler og seksjoner med ideologiske begrunnelser og/eller mer praktiske ambisjoner. Andre sier ikke noe generelt, men reformambisjonene er likevel synlig i omtalen av enkelte politikkområder. Det er derfor vanskelig å sammenligne dem systematisk. Noen forskjeller er imidlertid tydelige.
Programutkastene til Fremskrittspartiet og Rødt har de mest radikale endringsambisjonene. FrP er mest konkret, med mange tiltak som partiet kan begynne å jobbe med nesten straks om det får gjennomslag i en regjering – selv om gjennomføringen ville ha krevd lang tid.
Høyre gir også uttrykk for ganske store ambisjoner om å endre offentlig sektor, men disse er mer generelt formulert og med relativt lite detalj. Det viktigste grepet er en forvaltningskommisjon som skal «gjennomgå statens organisering, med sikte på å gjøre staten mer effektiv og bedre i stand til å håndtere store samfunnsmessige utfordringer som går på tvers av sektorer».
Også Senterpartiet og Kristelig folkeparti har ganske konkrete forslag, men de er mindre radikale.
De øvrige programutkastene tar ikke til orde for større generelle endringer i offentlig forvaltning. Omtalen varierer fra nesten ingenting til flere sider, og mye av det som sies er slagordpreget og ikke særlig konkret.
MDG og SV sier nesten ingenting om sine generelle ambisjoner for forvaltningen som et politisk program i seg selv.
Alle partiprogrammene har også forslag til konkrete endringer i forvaltningen i omtalen av andre politiske mål.
Det kan være om man ønsker at skolen, miljøforvaltningen, helsesektoren eller andre politikkområder skal forvaltes på andre måter enn i dag, at offentlig sektor skal ta en bestemt rolle innenfor et politikkområde, eller at det skal tas andre hensyn i offentlige anskaffelser.
Ut fra hva som i øyeblikket framstår som de meste sannsynlige valgresultater, kan vi derfor anta at offentlig sektor kan forberede seg på reform med en borgerlig regjering. Men både innhold og tempo er i stor grad avhengig av hvorvidt det er FrP eller Høyre som får anledning til å bestemme hvordan regjeringen skal gå fram.
Om programutkastene legges til grunn, ønsker FrP starte med å gå løs på organisasjonskartet straks etter valget, hvis det får aksept i regjeringen: Partiet vil nedlegge fylkeskommunen og statsforvalteren, omorganisere flere direktorater, og flytte mye ansvar og myndighet mellom institusjoner og forvaltningsnivåer.
Hvis Høyre får bestemme, vil en eventuell borgerlig regjering ta seg mer tid og starte med grundige prosesser. Partiet legger ikke opp til store strukturelle grep, slike som kommunereformen og regionreformen som dominerte i forrige periode, iallfall ikke i første omgang. Det overlates til den foreslåtte forvaltningskommisjonen, som vil ha dette som ett av sine mandat.
Et av Solberg-regjeringens viktigste grep med mål om effektivisering, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, nevnes ikke. I stedet vil Høyre sette et fast, årlig effektiviseringsmål for offentlig sektor.
Venstre har ikke prioritert reform av offentlig sektor i sitt program. Kristelig folkepartiet har flere konkrete tiltak, men ikke på en måte som gir grunn til å tro at de vil prioritert med den beskjedne posisjonenen partiet i beste fall kan få i en regjering.
En eventuell Arbeiderparti-dominert regjering vil ha mer beskjedne ambisjoner om større endringer i offentlig forvaltning, om vi legger programutkastene til grunn.
Selv dagens flaggsatsing, tillitsreformen, får nesten ingen omtale i partiprogrammet og synes iallfall ikke prioritert i Arbeiderpartiets program. Artikulert har tidligere skrevet at tillitsreformen ikke er positivt vurdert av tillitsvalgte.
I stedet brukes generelle formuleringer som at «fremover må vi gjøre enda mer for at vår viktigste ressurs i offentlig sektor, de ansatte, gis tillit, handlefrihet og utviklingsmuligheter, slik at de kan bruke all sin kapasitet til å løse de viktigste oppgavene».
Senterpartiet har også ganske detaljerte og lett radikale ambisjoner for offentlig sektor, men gitt de mest sannsynlige valgresultat er det vanskelig å se for seg at partiet vil ha mer gjennomslag enn det allerede har hatt mulighet til i denne perioden.
De andre mest aktuelle samarbeidspartiene synes ikke å prioritere ambisjon om reform av forvaltningen.
Ett ikke-borgerlig scenario skiller seg imidlertid ut: Hvis Rødt skulle havne på vippen og prioriterer dette. Selv om partiet antakelig ikke går inn i regjering, kan det tenkes å stille krav til regjeringen om reformer av offentlig sektor som forutsetning for støtte. Det er ikke sannsynlig, men heller ikke umulig.
Rødt sitt partiprogram inneholder en ganske radikal endringsagenda – iallfall om man tar på alvor at partiet skal avvikle New Public Management som dominerer offentlig sektor i dag. Slike abstrakte ambisjoner krever nok at partiet selv er i regjering, som er lite sannsynlig, men programmet har også noen konkrete tiltak som iallfall i teorien vil passe i en regjeringsavtale. Det inkluderer «nullvisjon for konsulentbruk fra kommersielle selskaper i offentlig sektor» og kutt (ikke brems) i lederlønninger, men programmet har også en mengde tiltak til endringer i forvaltningen under mange andre politikkområder.
Det området som flest synes å være enige om, er at teknologi og digitalisering er uhyre viktig for offentlig sektor framover. Dette synes å være den tematikken der offentlig forvaltning oftest omtales eksplisitt.
Flere later til å omtale digitalisering nesten synonymt med endring, som om digitalisering er den eneste endringsprosess forvaltningen skal gjennom eller at digitalisering er hovedinstrument for endring.
Noen av programmene gir også uttrykk for store forventninger til at offentlig sektor skal ta en lederrolle i samfunnet på flere felt knyttet til digitalisering, teknologi og innovasjon, noe som i praksis også ville ha krevd mye av forvaltningen.
Programmene skal vedtas på landsmøter i løpet av våren. Partiene er ferdige med sine åpne innspillsrunder der hvem som helst kan komme med forslag til partiprogrammet. Det er likevel mulighet til å foreslå endringer til det endelige programmet, men den muligheten er i de fleste tilfeller avgrenset til landsmøtedeltakerne eller andre som har bestemte funksjoner.
Erfaringsvis er landsmøtedeltakerne interessert i innspill. I motsetning til etablert praksis er det ingenting formelt i veien for at offentlig ansatte kan ta direkte kontakt med politiske partier og politikere med sine forslag.
Programutkastene og informasjon om prosessen fram mot ferdig program kan leses her:
Artikkelforfatter og redaktør er mangeårig medlem av partiet Venstre, men har de siste årene ikke hatt verv eller forpliktelser utover medlemskontingenten.
0 kommentarer til «Borgerlige partier vil ha reform, men i ulikt tempo».