Politikk

Fremskrittspartiet vil gå løs på organisasjonskartet straks, mens Høyre vil tenke seg om først.

Les hva de største borgerlige partiene sier om sine ambisjoner for offentlig forvaltning etter valget.

Artikulert har gått gjennom utkastene til partiprogram for perioden 2025-2029, som skal vedtas på partienes landsmøter i løpet av de neste månedene.

En generell omtale av alle partiene, med vekt på sannsynlige scenarier etter valget, er gitt i en annen sak. Her omtales bare de største borgerlige partienes ambisjoner for offentlig sektor.

Vi har bare sett på hva slags endring de ønsker for offentlig sektor, ikke størrelsen på offentlig sektor eller fordelingen mellom offentlig, privat og ideell sektor. Det er relativt godt kjent.

Fremskrittspartiene har planene klare

Fremskrittspartiet gir mest eksplisitt plass til ideologiske og politiske spørsmål rundt stat og styring, inkludert offentlig forvaltning. Partiet har også flest gryteferdige tiltak som i teorien kan igangsettes relativt raskt (red.anm: «gryteferdig» betyr ikke at redaksjonen har tatt stilling til om matretten kommer til å smake godt).

Gjennomføring ville likevel krevd lang tid og tilslutning fra Stortinget, i flere tilfeller også grunnlovsendringer.

I de generelle omtalene tar partiet til orde for valgfrihet og konkurranse, og sier at forvaltningen skal moderniseres, forenkles og dereguleres, og omfanget av offentlig administrasjon reduseres. «Minst mulig byråkrati, effektiv utnyttelse av skattebetalernes penger, service og JA-holdning» skal gjøre forvaltningen bedre – og selvsagt i selvvalgt målform.

Partiet ønsker valgfrihet i alle offentlig finansierte velferdsgoder.

Fylkeskommunen skal avvikles, statsforvalteren erstattes med en forvaltningsdomstol og «tilsynsordninger, ankeinstanser og ordninger for legalitetskontroll som er likeverdige i hele landet».

Partiet vil redusere antallet direktorater og underliggende etater, og flere av planene er helt konkrete.

Nav skal slås sammen og bli statlig, og brukere skal få rett til å bytte både saksbehandler og NAV-kontor. Arbeidsdelingen mellom Statens vegvesen, Vegdirektorat og departementet skal gjennomgås, og ansvaret for en del miljøspørsmål skal endres «for å redusere overflødig byråkrati hos Klima- og miljøverndepartementet, statsforvalterne og i kommunene». Partiet vil se på Politidirektoratet «med mål om at direktoratet skal avvikles og oppgavene overføres til politidistriktene».

Også ansvar og oppgaver skal også ommøbleres. Partiet vil endre fordelingen mellom stat og kommune ganske kraftig; mer statlig ansvar for finansiering, men større lokal råderett over arealer. Partiet vil la private utføre tilsyn på vegne av det offentlige – men i minst ett tilfelle også flytte forvaltningsoppgaver fra private (fiskesalgslagene) til offentlig sektor (Fiskeridirektoratet).

Høyre vil tenke seg om

Høyre vil ifølge programutkastet «jobbe systematisk i alle sektorer for å sørge for at folk og penger brukes fornuftig». Partiet ønsker en offentlig sektor «som setter innbyggernes, frivillig sektors og næringslivets behov i sentrum» og vektlegger «kompetanse, kvalitet og høy grad av gjennomføringsevne».

Ambisjonene er imidlertid mer generelt formulert og i relativt lite detalj. Det viktigste store grepet er en forvaltningskommisjon som skal «gjennomgå statens organisering, med sikte på å gjøre staten mer effektiv og bedre i stand til å håndtere store samfunnsmessige utfordringer som går på tvers av sektorer».

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen), som var en viktig del av Solberg-regjeringens program for offentlig sektor i forrige regjeringsperioder, er ikke nevnt.

I stedet skal det settes et fast, årlig effektiviseringsmål for offentlig sektor, og faste og sammenlignbare brukerundersøkelser i stat, fylke og kommune.  

Byråkratisering ser forresten ut til å gått ut av vokabularet: Programmet nevner byråkrati bare fem ganger på 85 sider, mens varianter av «effektiv» og «effektivisering» nevnes rundt femti ganger. Det er også gitt plass til moteordet «sløsing», men bare en gang.

Også regelverket vil Høyre gjøre noe med. Partiet legger stor vekt på å «forenkle, forbedre og om mulig fjerne» regelverk for å få en enklere offentlig sektor «for de ansatte, for næringslivet og for innbyggerne».

Og ja: Høyre vil ha moderate lederlønninger, noe som ikke er nevnt hos Fremskrittspartiet. Høyre er også blant de få som går innom spørsmål om ledelse i offentlig sektor, og vil vektlegge lederutvikling.

Andre partier har usikker rolle

Utkastet til Venstres program legger lite vekt på endringer i offentlig sektor. KrF har noen detaljerte tiltak knyttet til offentlig forvaltning, men med svakt valgresultat er det tvilsomt at disse vil legges i potten i forhandlingene.

Imidlertid er både Venstre og KrF er sentrumspartier med tradisjon for å engasjere seg i offentlig forvaltning. Det gjelder ikke minst forholdet mellom forvaltningsnivåer som motiverer flere av FrPs viktigste endringsforslag. Venstre står langt fra FrP i det som motiverer mange av FrPs forslag til forvaltningsreform, nemlig miljøforvaltning.

De ville derfor mest sannsynlig ha motsatt seg de fleste av de mest konkrete reformforslagene til FrP, selv om dette ikke kan leses ut av programmene.

Artikkelforfatter og redaktør er mangeårig medlem av partiet Venstre, men har de siste årene ikke hatt noen verv eller forpliktelser utover medlemskontingenten.

Legg igjen en kommentar

Du kan registrere deg her.

0 kommentarer til «Fremskrittspartiet vil gå løs på organisasjonskartet straks, mens Høyre vil tenke seg om først.».

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med på utviklingen av en rendyrket nettavis for og med offentlige ansatte i Norge.

×