Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

Helseministeren fikk spørsmål fra Stortinget om hvorvidt statsråden mener at helseforetakenes ansattes ytringsfrihet er godt nok ivaretatt, og hvor grensene går for inngrep i ansattes ytringsfrihet. Svaret ga ingen informasjon som om noen av de spørsmålene.

Fredag for halvannen uke siden fikk helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) dette spørsmålet fra Stortinget: «Mener statsråden at helseforetakenes ansattes ytringsfrihet er godt nok ivaretatt, og hvor går grensene for inngrep i ansattes ytringsfrihet?». Stortingsrepresentant Irene Ojala i Pasientfokus var avsender.

Svaret fra Vestre kom mandag. Det ga ingen informasjon som kan kaste lys over noen av spørsmålene.

Vestre innleder med å si at «Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i velfungerende demokratier og gjelder selvsagt også for ansatte i helsetjenesten». Deretter minner han om at helseforetakene er selvstendige rettssubjekt som på selvstendig grunnlag utøver sin arbeidsgiverfunksjon, og at ansatte som ytrer seg i offentligheten, skal lyttes til og eventuelt møtes med motargumenter. 

Han sier også at samarbeidsorganene i virksomheten, de tillitsvalgte og verneombudet har en viktig rolle, før han minner om lojalitetsplikten. Han nevner ikke at hans egen og departementets rolle, altså rollen som eier, kunne vært viktig, utover å si at departementet har understreket overfor helseforetakene at det er viktig at det legges til rette for at ansatte skal kunne ytre seg.

Ingen del av svaret gir informasjon om hvorvidt Vestre synes ytringsfriheten er godt ivaretatt, eller hvor grensene går for inngrep i ansattes ytringsfrihet, som var hva spørsmålet handlet om.

Bakgrunnen for spørsmålet var en serie fortellinger i media om ytringsbegrensninger og påstander om fryktkultur ved Finnmarkssykehuset, som Artikulert har omtalt tidligere.

Les mer:
Bølge av kritikk etter at ny direktør tiltrådte i Finnmark

Siste del av spørsmålet kunne relativt enkelt ha vært besvart av departementet på prinsipielt grunnlag. Det vil bare ytterst sjelden være lovlig å begrense de ansattes ytringer så lenge de unngår å dele taushetsbelagt informasjon og gjør det klart at de snakker på egne vegne. Lojalitetsplikten kan spille inn, men det skal svært mye til før den kan begrense den grunnlovfestede ytringsfriheten. Etiske retningslinjer for statstjenesten, samt flere uttalelser fra Sivilombudet kunne ha bidratt til avklaring.

Første del av spørsmålet er mer upløyd mark. Så vidt Artikulert kjenner til, har ikke regjeringen tidligere gitt uttrykk for en generell vurdering av hvordan det står til med ivaretakelse av offentlig ansattes ytringsfrihet, verken i helsesektoren eller andre sektorer. Det foreligger heller ikke mye informasjon som kan legges til grunn for en slik vurdering.

Det finnes få undersøkelser av dette, bortsett fra noen generelle undersøkelser som belyser situasjonen for alle offentlig ansatte – som tyder på trangt opplevd ytringsklima, med en opplevd forverring over tid. I tillegg kommer spørreundersøkelser ved enkelte helseforetak. Flere stiller spørsmål som indirekte sier litt om internt ytringsklima, men sjelden om ekstern ytringsfrihet.