BYRÅKRATEN
Navn: Jon Olav Sliper
Stilling: Seniorrådgiver – Statistikk og analyse i Trøndelag fylkeskommune
Arbeidsoppgaver: Statistikk og analyse. Utvikling av Trøndelag i tall, kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger. Formidling av kunnskap.
Hva svarer du om en tiåring spør hva du jobber med?
Litt spøkefullt sier jeg vel at jeg «leker med tall». Litt mer seriøst så bruker jeg statistikk for å prøve å forstå store og små utviklingstrekk i samfunnet. Jeg vil bidra til at hvis det tas en feil beslutning, er det ikke fordi man ikke hadde de riktige tallene.
Hva jobber du med akkurat nå?
Når man jobber med statistikk i en fylkeskommune, så må man fuske i mange fag. Jeg jobber sjelden med bare en ting eller et tema, men er ofte involvert i flere prosjekter der jeg bruker statistikk og analyseverktøy til å støtte opp under kollegaer som er eksperter på sine fagfelt.
Fortiden jobber jeg med en større rapport knyttet til kompetanse og kompetanseutfordringer i Trøndelag, men også noe med kraft- og energistatistikk knyttet til et pågående arbeidet med en energistrategi for Trøndelag. I uken som gikk, presenterte jeg klima- og arealstatistikk på en klimakonferanse og tall på produksjon og verdiskaping i primærnæringene på en bioøkonomi-konferanse.
Hva gjør deg stolt av arbeidsplassen din på en god dag?
Jeg har utrolig mange flinke kollegaer som er eksperter på mange ulike fagfelt. Har også en arbeidsgiver som gir den enkelte medarbeider veldig mye tillit og setter høyt å ha myndiggjorte medarbeidere.
Hva er jobbens verste tidstyver?
Møter. Jeg er ikke spesielt glad i møter. Spesielt på interne møter om organisasjonsutvikling, «hvem er vi og hva vil vi som organisasjon», så får jeg lett tusenmetersblikk. Kanskje jeg lider av posttraumatisk møtelidelse (PTMD).
Hva er jobbens triveligste tidstyver?
Offentlig administrasjon er jo en «konferanseutsatt sektor». Det er kanskje ikke en tidstyv siden det er en del av jobben, men av og til så føles det som jeg bruker veldig mye tid på å dra på konferanse for å holde et kort innlegg. Samtidig er det både trivelig og nyttig å møte folk og ikke minst få reaksjoner på kunnskapsgrunnlaget som formidles.
Ellers så mistenker jeg at jeg ofte er en tidstyv for noen av mine kollegaer, når jeg spør om de har noen minutter fordi jeg har oppdaget noe jeg synes er spennende i statistikken eller har en idé til en analyse. Men forhåpentligvis er jeg da både en trivelig og kanskje tidvis nyttig tidstyv.
Hva slags faglige spørsmål diskuteres mest på jobben din for tiden? Trives dere med faglig uenighet?
Vi har stor takhøyde for faglige diskusjoner og uenighet på jobben. Jeg har alltid opplevd at det er fullt mulig å stille spørsmål ved og utfordre etablerte sannheter.
Det er mange faglige dilemmaer som diskuteres, mye av det handler om forholdet mellom vekst og vern. Vi har satt oss ambisiøse mål knyttet til både klima, natur og areal, samtidig som vi ønsker økonomisk vekst og næringsutvikling. Blant annet ser vi at behovet fra kraft både for å kutte utslipp via elektrifisering og for å bygge ny næring, og har utfordringer knyttet til arealbruk og urfolks rettigheter.
Det er også en del store utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen som vil kreve at vi som samfunn omstiller oss. Vi vet at vi blir flere eldre. Samtidig har vi svakere vekst i befolkningen i arbeidsaktuell alder. Alt annet likt, vil dette gjøre at kampen om arbeidskraften strammer seg til. Spørsmålene rundt hvordan dette skal håndteres, gir grobunn for mange gode faglige diskusjoner.
Hva er de siste års nyord i deres sektor, som konsulenter selger dyrt og ledere lærer på kurs?
KI eller kunstig intelligens er vel klart det nye store. Jeg er teknologioptimist og på ingen måte redd for å ta i bruk og prøve nye verktøy. Og jeg tror at maskinlæring og kunstig intelligens har et stort potensial, men det er nok først når den verste hypen har lagt seg at vi kommer til å finne ut hvor stort potensialt er. Ellers var jeg for en del år siden i et møte der en forsker snakket om «innovative karbonnøytrale byggeløsninger» og det tok meg sikkert fem minutter før jeg skjønt at det var snakk om trehus.
Når møtte du sist en representant for sluttbruker av tjenesten du jobber med?
For det som jeg jobber med, er det noen ledd med byråkrati før det får konsekvenser for mannen i gata. Primærbrukerne er stort sett politikere og andre byråkrater, både i fylkeskommunen og i kommunene i Trøndelag, som skal ta beslutninger eller lage politikk basert på kunnskapsgrunnlaget. En del av dem møter jeg på kontoret hver dag, andre på konferanser og i diverse digitale eller fysiske møter.
Hvem merker best om du gjør en god jobb denne uka?
Det er nok kollegaene som merker det best.
Hva med jobben din synes du får mindre offentlig oppmerksomhet enn hva det fortjener? Hva står i veien for at du kan dele dette med media?
Vi står midt i noen store trender blant annet knyttet til demografi, som vil føre til betydelige behov for omstilling i det offentlige tjenestetilbudet. Alle som jobber med befolkningsstatistikk vet at det er mange kommuner som kommer til å måtte ta noen tøffe valg, knyttet til prioriteringer mellom skole og eldreomsorg.
Dette får veldig liten oppmerksomhet, helt til kommunene begynner å diskutere skolestruktur. Da får det gjerne veldig mye oppmerksomhet, men veldig sjelden en helhetlig debatt knyttet til ressursfordelingen mellom sektorer.
Hvordan tror du at medieomtale og folkesnakk om det du jobber med ville vært annerledes, hvis du og dine kolleger hadde vært mer aktive i det offentlige ordskiftet og uttalt seg på egne vegne uten å føle seg bundet av lojalitetsplikten?
Jeg har aldri egentlig følt på lojalitetsplikten som en hemning mot å uttale seg offentlige eller mot det å bruke ytringsfriheten. Men ryddighet er jo viktighet i forhold til om man snakker på egne vegne eller som ansatte i en offentlig organisasjon. Dette er spesielt viktig når man jobber i en politisk styrt organisasjon.
Jeg tror det kan være like mye at man ikke ønsker å stikke hodet frem, eller ikke tror at det man jobber med har offentlighetens interesse, som gjør at offentlige ansatte ikke deltar i ordskiftet. Samtidig har man som fagperson interne kanaler som man kan bruke for å løfte synspunkter.
Du får anledning til å møte Stortinget og si akkurat hva du vil knyttet til hva du jobber med, med konkrete forslag til ny politikk. Hva sier du?
Jeg ville nok ha rettet oppmerksomheten mot noen av de langsiktige utviklingstrekkene vi ser. Disse har vi ganske mye kunnskap om og vi vet at de kommer. Mange av dem er godt beskrevet, blant annet i perspektivmeldingen, men fordi dette er langsiktige utfordringer og skjer via gradvise samfunnsendringer, fremstår de ikke alltid like akutte som siste ukes hendelse.
Jeg ville nok vært forsiktig med konkrete forslag til politikk og overlate det til politikerne, men det hadde vært fristende å si noen ord om regionreformen. Det har vært store endringer i strukturen på regionalt nivå, og reverseringer av disse igjen, men det ble ikke mye av oppgaveoverføringene fra stat til region, som man snakket om under reformen. For de oppgavene som ble overført, kom det ikke alltid med flust av ressurser. Jeg tror Norge er tjent med regionale tilpassinger, det er forskjeller på Oslo og Finnmark. Og da må statlig nivå være villig til å overføre makt og myndighet til regionalt og lokalt nivå.
0 kommentarer til «Tøffe valg får ikke oppmerksomhet før det blir snakk om skolestruktur».