Advokater debatterer munnkurv i sluttavtaler

Spørsmålet er om munnkurv kan være fornuftig, og om det er lurt og/eller lov å inngå avtaler med munnkurv, men rettslig bindende er de neppe.

I sommer slo staten fast at sluttavtaler med «munnkurv» ikke kan begrense hva tidligere ansatte kan si om sin tidligere arbeidsplass. Siden den gang har DN hatt flere saker om samme tematikk.

Statens holdning står fast, selv om staten har som kjent organisert seg på måter som gjør at ting tar tid: for eksempel er det helseforetak som er kontraktspart i svært mange av disse sluttavtalene, og fordi de er selvstendige rettssubjekter kan ikke staten oppheve gyldigheten av disse avtalene. Derfor vil det inntil videre være opp til den enkelte avtalepart å vurdere om avtaler om munnkurv er gyldige.

En heftig diskusjon mellom to advokat-par i Dagens Næringsliv gir noen nyttige vurderinger. Det startet med at Marianne Klausen og Preben H. Mo i Advokatfirmaet Føyen forsvarte taushetsklausuler som «gull verdt» for å bevare arbeidsmiljøet etter opprivende arbeidskonflikter.

Jon Wessel-Aas og Kristian Foss Aalmo i Advokatfirmaet Glittertind mente at det rimer dårlig med Grunnlovens bestemmelser om «en åpen og opplyst offentlig samtale», og at taushetsavtaler verken kan hindre offentlig innsyn eller begrense en ansatts rett til å uttale seg. De slår fast at slike taushetsklausuler er grunnlovsstridige, og viser til at ytringsfriheten kun kan begrenses av lovbestemte begrensinger – ikke avtaler. De hinter også om at lojalitetsplikten bare gjelder under arbeidsforholdet, altså ikke etterpå.

Klausen og Mo later ikke til å bestride dette, men sier at det ikke er noe i veien for at partene likevel kan avtale seg imellom at de ikke skal uttale seg, fordi «heller ikke ytringsfriheten hindrer at parter som ønsker det, kan avtale å la være å ytre seg om et bestemt forhold».

Wessel-Aas og Aalmo gir dem litt rett ved å si at ytringsfriheten også innebærer retten til ikke å ytre seg, og enhver kan velge å skrive under på en avtale med en slik taushetsklausul. De sier likevel at denne ikke har noen rettslig verdi og «den underskriften blir fortsatt ikke rettslig bindende, dersom den ansatte senere ønsker å benytte seg av ytringsfriheten sin likevel».

Det foreløpig siste innlegg i debatten, med lenker til de foregående, finnes her (bak betalingsmur).