ABE-reformen ble innført av Solberg-regjeringen i 2015 og innebar årlige «ostehøvel»-kutt i statlige virksomheter på mellom 0,5 og 0,8 prosent, basert på en forventning om en tilsvarende produktivitetsøkning skulle muliggjøre like høy «produksjon» i byråkratiet. Den lå til grunn for Høyres partiprogram for inneværende stortingsperiode, men ble kansellert av Støre-regjeringen.
I programkomiteens førsteutkast til nytt politisk program for neste stortingsperiode er ikke ABE-reformen nevnt. I stedet vil programkomiteen etablere «et fast, årlig effektiviseringsmål i statlig forvaltning på områder der bedre organisering og digitalisering kan gi økt effektivisering og produktivitetsvekst» og «sette ned en ny forvaltningskommisjon for å gjennomgå statens organisering, med sikte på å gjøre staten mer effektiv og bedre i stand til å håndtere store samfunnsmessige utfordringer som går på tvers av sektorer».
Høyres programkomité vil i tillegg kostnadskontrollen i statlige byggeprosjekter, bruke intern konkurranse og vektlegge digitalisering for å gjøre offentlig sektor mer effektiv. I tillegg har programmet en rekke referanser til innovasjon.
ABE-reformen innebar flate årlige kutt i driftsbudsjettet uten tilsvarende reduksjon i ansvar og oppgaver, siden forutsetningen var at produktiviteten skulle økes tilsvarende. Den var sterkt omdiskutert, og effekten er usikker fordi reformen aldri ble systematisk evaluert.
En FAFO-rapport viser at den mest utbredte direkte effekt var ansettelsesstopp og færre ansatte, og langt de fleste respondenter til rapporten opplevde økt arbeidsmengde, redusert tjenestetilbud og kvalitet. I en analyse i Stat og Styring stiller Charlotte Engelmark spørsmål om den i det hele tatt er å regne som reform. Hun svarer forsiktig ja på det spørsmålet, men sier at det er vanskelig å fastslå hvorvidt reformen virket.
Støre-regjeringen avviklet ABE-reformen, men siden mange statlige virksomheter ikke er fullt ut kompensert for høyere generelle kostnader i denne regjeringsperioden, kan det sies at de fortsatt er i en sammenlignbar situasjon.
Utkastet til partiprogram vier mindre plass til offentlig ansatte enn tidligere. Programmet for 2021-2025 hadde en hel seksjon som tok til orde for at det offentlige skal være en god arbeidsplass, og «det offentlige må bruke sin arbeidsgiverrolle til å skape gode fagmiljøer med muligheter for læring, personlig utvikling og utveksling av erfaringer». En tilsvarende seksjon finnes ikke i utkastet for neste periode.
Programutkastet omtaler likevel offentlige arbeidsplasser og offentlig ansatte enkelte steder, blant annet med mål om flere hele og faste stillinger, flere statlige arbeidsplasser utenfor Oslo, flere stedsuavhengige statlige arbeidsplasser og muligheten til å jobbe digitalt i hele landet.
0 kommentarer til «Høyre kansellerer ABE-reformen».