Sluttsamtalen

– Gi tydelige råd og ta mer styring

Marianne Braaten ønsker et direktorat som er tydelig både som kravstiller, pådriver og faglig rådgiver, og kunne godt tenke seg å gi politikerne en vennlig påminnelse om at kompleksitet koster. Hun har sluttet etter å ha jobbet med digital forenkling av helse-Norge i 11 år, og deler erfaringer her.

Marianne Braaten sluttet som offentlig ansatt etter å ha jobbet med digitalisering i helsesektoren siden 2012.

SLUTTSAMTALEN
Navn: Marianne Braaten
Tidligere stilling: Avdelingsdirektør i Direktoratet for e-helse
Arbeidsoppgaver i tidligere stilling:  Lederansvar for fagområdene program- og prosjektledelse og porteføljestyring i Direktoratet for e-helse. Hadde også ansvar for utredninger og samfunnsøkonomisk analyse, endringsledelse og innføringsstrategier, nyttestyring og gevinstrealisering.
Hvor lenge jobbet du i tidligere stilling? Var avdelingsdirektør i tre år. Jobbet med digitalisering i helsesektoren fra 2012 til 2023, for Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse.
Kort forklaring på hvorfor du sluttet: Jeg hadde behov for å bruke kompetansen min på andre måter.
Hva gjør du nå? Ansatt i et konsulentselskap innen prosjektledelse. For tiden på oppdrag for et annet direktorat enn det jeg kom fra. 

Hva var det beste med jobben du har sluttet i?

Det var mye som var bra, og ikke lett for meg å bestemme meg for å forlate jobben. Samfunnsoppdraget – å gjøre viktige helsetjenester lettere tilgjengelig og mer effektive i folks liv gjennom digitalisering – var motiverende. Det var spennende å jobbe i det skjæringspunktet hvor direktoratet har ansvar med å være både faglig rådgiver til, tilrettelegger for, og utøver av den politikken som blir besluttet.

Hva er du mest stolt av å ha vært med på?

Jeg føler at jeg har vært med på å bidra til et enklere helse-Norge. Det er ikke så lett som pasient eller pårørende å forstå hvordan den norske helsetjenesten er organisert. Jeg har vært med på utvikling av tjenester på helsenorge.no, der du kan finne informasjon, bruke tjenester og ha dialog med helsetjenesten uten å måtte tenke på hvordan den er organisert. Størstedelen av Norges befolkning bruker nå Helsenorge-appen i sin kontakt med helsetjenesten. Jeg er også stolt av å ha ledet et prosjekt som etablerte en felles nettløsning som alle helseforetakene i alle de fire helseregionene har tatt i bruk, der de fremstår som én helhet overfor brukerne. Det finnes ikke mange eksempler på at alle helseforetakene i landet møtes i felles løsninger.

Hva slags spørsmål var mest diskutert på arbeidsplassen din? Opplevde du at det var greit å uttrykke uenighet med ledelsen?

Jeg opplevde stor takhøyde, og at det ble oppfordret til å komme med innspill både som ansatt og i ledergruppen. Det ble lagt opp til faglige diskusjoner og muligheter for innspill fra alle nivå i organisasjonen for å sikre at saker ble godt belyst og alle kunne bli hørt.

Vi diskuterte ofte balansegangen mellom å skape konsensus og å ta styring, og i hvilken grad direktoratet burde ta risiko. Vi diskuterte også dilemmaene som kan oppstå i skjæringspunktet mellom å være faglig rådgiver til departementet og samtidig utøve den politikken som til slutt blir besluttet.

Hva kan din tidligere arbeidsgiver bli bedre på?

Jeg hadde en åpen dialog og opplevde alltid at jeg ble lyttet til. Så jeg har ikke noe «juicy» å si her som min tidligere arbeidsgiver ikke vet at jeg tenkte da jeg var der.

I utøvelsen av rollen som direktorat synes jeg det kunne bli for mye fokus på mål om konsensus og å unngå kritikk, på bekostning av å gi tydelige råd og ta mer styring. Samordning og koordinering er viktig, men jeg tenker at et direktorat blir sterkere hvis det samtidig klarer å være tydelig i rollen som kravstiller, pådriver og faglig rådgiver. Den type diskusjoner gjelder ikke spesielt for Direktoratet for e-helse. Det er en vanlig diskusjon i mange direktorat, og en diskusjon jeg tenker det er riktig at man er bevisst og åpen på.

Hva angrer du på at du ikke sa fra om internt på arbeidsplassen, da du jobbet der?

Det er ingenting jeg ikke har sagt eller ikke har blitt lyttet til i saker hvor jeg opplevde at det var viktig å mene noe eller si ifra om noe.

Hva med jobben synes du får mindre offentlig oppmerksomhet enn hva det fortjener?

Det jobber svært mange dyktige fagpersoner i byråkratiet som er lite synlige utad. Byråkratene jobber som oftest internt i sitt system og med saker for sine ledere. Ofte er det primært lederne som frontes utad i presse og på konferansescener. Formålet er nok å sikre konsistente budskap og redusere ressursbruk knyttet til medietrening, opplæring i presentasjonsteknikk og kvalitetssikring av formidling, noe som absolutt har sine fordeler. Men jeg tror det går på bekostning av å få vist bedre frem den faglige tyngden som finnes i byråkratiet, samt kapasiteten til å være et mer synlig direktorat. Jeg tror vi kunne fått et mer åpent byråkrati og oppnådd større forståelse i samfunnet for byråkratiet hvis man hadde latt flere byråkrater også være formidlere hvis de har talent for det.

Du får anledning til å møte Stortinget og/eller regjeringen og si akkurat hva du vil knyttet til hva du jobbet med. Hva sier du?

Jeg har hatt mulighet til å påvirke politikken gjennom jobben min i mange saker, og har ingen behov for å si mer enn det jeg har hatt mulighet til gjennom det. Det eneste måtte vært å gi en vennlig påminnelse om at kompleksitet koster, med en oppfordring om å fortsette å gjøre sitt for å forenkle fremfor å øke kompleksiteten i det både forvaltningen og befolkningen må forholde seg til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

0 kommentarer til «– Gi tydelige råd og ta mer styring».

Abonner på vårt nyhetsbrev

Bli med på utviklingen av en rendyrket nettavis for og med offentlige ansatte i Norge.

×