Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde

Journalistikk og debatt om offentlig sektor

En SV-representant inspirerte en kommunikasjonsguru til polemikk, og bransjen er i debatt med seg selv om hvorvidt offentlig kommunikasjon er «tullejobber».

Oppdatert: Etter at denne saken ble skrevet, har det kommet enda flere innlegg i flere medier og minst én podkast. Enkleste måte å få med seg debatten på, er – beklager – å søke «tullejobb».

I et intervju i Nettavisen i august foreslo SV-representant Andreas Sjalg Unneland ansettelsesstopp for kommunikasjonsarbeidere i staten.

Begrunnelsen var tall som viser at rundt én prosent av alle ansatte i statsforvaltningen jobber primært med kommunikasjon. Unneland mener det er for mye i lys av behovet for folk til hva han omtaler som «kjerneoppgavene» i samfunnet, og han nevner lærere, NAV-ansatte og sykepleiere.

Han fikk motstand fra leder i Kommunikasjonsforeningen, Anne-Lise Mørch von der Fehr, som sier at kommunikasjonsarbeiderne i realiteten er demokratiarbeidere. Hun skriver i Kampanje at kommunikasjonsarbeidet underbygger statens oppgaver nedfelt i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Men hun sier også at statens kommunikasjonspolitikk lukter «betydelige mengder støv».

Kommunikasjonsguru Ole Christian Apeland tok opp tråden i en kronikk i DN. Her gjorde han noe så sjeldent som å skryte av en SV-politiker for å ville kutte i byråkratiet, og rakk bare så vidt å snakke litt pent om kommunikasjonsfolk før han sablet ned jobbene deres og sier at de «jobber masse, men tilfører lite verdi».

Han forklarer det med at de har «tullejobber» – hans norske oversettelse av begrepet bullshit jobs lansert av antropologen David Graeber i et essay i 2013 og boka Bullshit Jobs: A Theory fra 2018. Dette er jobber så meningsløse, unødvendige og kanskje skadelige at selv de ansatte ikke kan forsvare dem, men de føler seg likevel forpliktet til å opptre som om de er meningsfulle.

Graebers bullshit jobs er vel å merke mest i privat sektor, men det må innrømmes at enkelte av de arbeidsoppgavene han beskriver, ivaretas både i kommunikasjonsavdelingene og andre deler av offentlig sektor.

Apeland oppfordrer kommunikasjonsarbeidere til å tenke på om de kan dokumentere sin verdi eller om de har en tullejobb, og «de som konkluderer med at de har det, bør snarest skaffe seg mer kunnskap og bedre verktøy. Eller finne seg en jobb i helsevesenet».

Daglig leder von der Fehr i Kommunikasjonsforeningen kommer nok en gang på banen og kaller Apelands tullejobb-snakk for tullete synsing. Hun forklarer blant annet hvorfor kommunikasjonsjobb i det offentlige er vesentlig annerledes enn i privat sektor. Debatten går også i bransjemagasiner og sosiale medier.

Det hører med til historien at Apeland er en leverandør til både Kommunikasjonsforeningen og mange offentlige kommunikasjonsavdelinger.

Om ikke annet, blir det både gode spissformuleringer og nyttige klargjøringer når kommunikasjonsbransjen braker sammen med seg selv i debatt om faget sitt. Mer av det.