Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
1740 ulike aktører står bak 2140 arrangementer i Arendal denne uka, dobbelt så mange som for sju år siden. Mens organisasjonslivet tradisjonelt har dominert programmet, blir en stadig større andel av seminarene arrangert av offentlige institusjoner. Disse er så vidt forbigått av private bedrifter når det gjelder nye arrangementer hvert år.
Offentlige institusjoner står bak 222 av arrangementene, som altså fortatt er i mindretall, men antallet vokser dobbelt så raskt som snittet og er firedoblet siden 2017. Private bedrifter vokser noe raskere.
I tillegg kommer 238 arrangører i kategoriene «forskning» og «utdanningssektor», som sannsynligvis har en stor andel offentlige institusjoner. Disse har også økt sin tilstedeværelse i Arendal kraftig og mer enn alle kategorier innen organisasjonslivet – fagforeninger, næringsorganisasjoner, ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner. Politiske partier er eneste kategori som har redusert antallet arrangementer,
Litt mer enn 300 arrangementer skjer i samarbeid, ofte med offentlige institusjoner blant arrangørene.
Tallene er hentet fra Arendalsukas nettsider og har sannsynligvis noen feilkilder, blant annet knyttet til kategorisering. Året 2017 er valgt som referanse fordi det var første året arrangørene ble kategorisert på samme måte som i dag. Bortsett fra under pandemien, som ga disproporsjonale utslag fordi offentlige institusjoner reduserte sin aktivitet mer enn de andre kategoriene, har økningen vært ganske jevn i hele perioden.
Samlet sett tilsier dette at offentlige institusjoner og private bedrifter har en stadig mer dominerende rolle som arrangør i Arendal, målt både i antall og andel. De to kategoriene har omtrent doblet sin andel av arrangementene, på bekostning av organisasjonslivet.
Hvem som helst kan arrangere sine egne seminarer så lenge de finansierer det selv. Bare en del av programmet bestemmes av Arendalsuka.
Seminartilbudet er derfor langt på vei et resultat av hvem som velger å bruke ressurser på arrangementer. Det skjer ingen godkjenning eller eventuelt underkjenning av arrangementer med tanke på hva som gir et best samlet tilbud for publikum. De siste årene har det vært vanlig å høre misnøye med at Arendalsuka har mange arrangementer med lik eller overlappende tematikk.
I årets program er det 341 arrangementer om helse, 287 om klima/miljø, og 225 om digitalisering.
En studie gjennomført av Senter for studier av politisk kommunikasjon i 2017 viser at arrangørenes viktigste motivasjon var å «bygge nettverk med politikere».
Forskerne bak studiet, Kjetil Raknes og Dag Wollebæk, skrev i sin rapport at det hørtes ut som en selvmotsigelse at offentlig sektor driver lobbyvirksomhet, men at «denne utviklingen hører trolig også sammen med den sterke veksten av kommunikasjonsrådgivere i offentlig sektor».
Da arrangørene ble intervjuet i ettertid, viste det seg imidlertid at dette er det området der resultatene syntes å stå minst i tråd med forventningene til Arendalsuka. Respondentene fra offentlig sektor vektla resultater som «kontakt med publikum», «omtale i sosiale medier» og «kompetansebygging i egen organisasjon» høyere i ettertid. Mediedekning var det dårligst rangerte resultatet, men her hadde ikke forventningene vært særlig høye i forkant.
Resultatene bør ses i lys av at studiet er noen år gammelt og respondentene relativt få. Det samlede antallet arrangører var mindre enn halvparten i dag.
37 prosent av de offentlige institusjonene som svarte på denne undersøkelsen, hadde hatt kostnader på mer enn 100.000 2017-kroner. Det kommer ganske sikkert i tillegg til kostnader for bruk av egen arbeidstid.
Studiet viste ganske klar sammenheng mellom ressursbruk og gjennomslag: De som hadde brukt mest ressurser på sin deltakelse i Arendal, oppga i større grad å ha nådd mål i ettertid.
Den tematiske fordelingen av arrangementene har vist relativt høy stabilitet over tid. Arendalsukas egen oversikt viser at «helse» og «klima/miljø» har hatt pallplassen i alle år siden 2017. «Digitalisering» har klatret jevnt oppover fra sjuende til tredje plass, mens «næringsliv» har falt fra andre til sjette plass i samme periode. «Arbeid/arbeidsliv» har ligget jevnt rundt femteplassen. Dette er basert på antallet arrangementer, ikke størrelse og antall publikum.
Det finnes ingen oversikt over hvem som deltar i seminaret som innleder, debattant eller ordstyrer, men Arendalsukas nettsider tillater fritektsøk i samtlige seminarpresentasjoner. Fritekstsøk på utvalgte stillingstitler som er vanlige i offentlig sektor, gir en indikasjon på hvem som typisk deltar fra en offentlig institusjon. Kvantifiseringen er upresis av flere grunner, men antyder en størrelsesorden:
0 kommentarer til «Offentlig sektor driver veksten i Arendalsuka».