Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Siden 2010 har Sivilombudet behandlet 12 saker om offentlig ansattes ytringsfrihet, altså i snitt ca én sak i året. Alle uttalelser er tilgjengelige på ombudets nettsider. Du finner de 12 sakene her.
Halvparten av sakene handler om offentlig ansatte som har opplevd reaksjoner etter å ha ytret seg i sosiale eller tradisjonelle medier – og med bare ett unntak gjelder det kommunalt ansatte. I alle sakene har Sivilombudet konkludert til støtte for den ansatte som har klaget.
Den nyeste saken, fra november 2023, handler om en kommunalt ansatt, klager i saken, som i forbindelse med Halloween hadde publisert et bilde på sin private Facebook-side av en annen ansatt i kommunen utkledd som kommunedirektøren. Den ansatte på bildet holdt et skilt hvor det sto «Død over distriktene», og bildet var publisert med kommentaren «Det skumleste man kan få på døra.., Rådmannen Selveste. Med budskapet ‘død over distriktene.’ Dagens beste kostyme.»
Kommunen var i en krevende økonomisk situasjon og kommunedirektøren hadde foreslått flere tiltak, blant annet å legge ned skoler og redusere antall sykehjemsplasser. Den ansatte som publiserte bildet hadde i en årrekke vært engasjert i en gruppe som har som mål å skape en levende bygd.
Under et formannskapsmøte kort tid etter at bildet ble publisert, ble Facebook-posten med bildet behandlet, og saken hadde tittelen «Trakassering av rådmannen».
Formannskapet vedtok at det skulle hentes inn en juridisk vurdering av om innlegget var trakassering av kommunedirektøren, og formannskapet vedtok å ta avstand fra at «ansatte i kommunen ytrer sine meninger på denne måten». Ordføreren uttalte seg også i lokalavisen og en riksdekkende avis om Facebook-innlegget. I sistnevnte avis sa ordføreren at ansatte i kommunen bør tenke gjennom hva de gir uttrykk for om arbeidsgiver. Den ansatte ble kalt inn til et møte med arbeidsgiver, og i møtet ble det sagt at ytringen var «etisk betenkelig».
Sivilombudet kom til at kommunen krenket ytringsfriheten til den ansatte både ved at formannskapet vedtok å ta avstand fra den ansattes ytringsform, uten å først å ha avklart om ytringen lå innenfor det en ansatt har adgang til å ytre seg om, og ved at ordføreren i media uttalte seg på en måte som gjorde at det kunne virke som at den ansatte ikke burde ha uttalt seg på den måten de gjorde. Ytringsfriheten ble også krenket da den ansatte ble kalt inn til et møte om saken, og da hun ble oppfordret til å ikke ytre seg på en sånn måte igjen.
Sivilombudet ba kommunen gjøre det klart for den ansatte at ytringen var legitim, å gjøre nødvendige endringer i det interne reglementet og å beklage for hvordan saken ble håndtert.
Du kan lese hele Sivilombudets uttalelse i saken her.
I 2019 behandlet Sivilombudet en sak hvor en ungomsskolelærer i en kommune hadde fått skriftlig advarsel etter å ha kommentert et Facebook-innlegg på fritiden. Kommunen mente at læreren hadde brutt rettmessige forventninger kommunen som arbeidsgiver måtte kunne ha til lærere, og det sto i advarselen at gjentakende brudd kunne føre til en vurdering av arbeidsforholdet.
Læreren klaget til Sivilombudet på ileggelsen av advarselen, og anførte at advarselen var en krenkelse av lærerens rett til ytringsfrihet etter Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10, og at det ikke kunne gjøres innskrenkninger i ytringsfriheten. Sivilombudet kom til at ytringen var vernet av ytringsfriheten, og at den ikke var i strid med lojalitetsplikten, og kommunen ble bedt om å tekke tilbake advarselen.
Hele uttalelsen kan leses her.
I 2021 behandlet Sivilombudet en sak som gjaldt en kommunalt ansatts ytringer i lokalavisen, samt et innlegg på Facebook. Den ansatte var, i tillegg til å jobbe i kommunen, styremedlem i en gruppe som ønsket å verne et område i kommunen mot utbygging, og vedkommende ble intervjuet av lokalavisen som styremedlem i denne gruppen. Den ansatte var også eksponert i innlegg publisert på gruppens Facebook-side. I etterkant av dette ble den ansatte kalt inn til en personalsamtale, hvor hun ble bedt om å ta en mer tilbaketrukket rolle i gruppen for å unngå rollekonflikt mellom engasjementet i gruppen og jobben i kommunen, og å vurdere formen på engasjementet i gruppen fremover.
Kommunen forklarte for Sivilombudet at de hadde sett på forholdet mellom ytringsfriheten og arbeidstakeres lojalitetsplikt, og kommet til at ytringsfriheten veide tyngre enn lojalitetsplikten i dette tilfellet. Dette var Sivilombudet enig i. Samtidig mente Sivilombudet at møtet i etterkant av ytringene kunne fremstå som en reaksjon fra arbeidsgiver, men at det ikke var rettslig grunnlag for å ilegge en reaksjon. Sivilombudet forutsatte at saken ikke ville få betydning for den ansattes arbeidsforhold i kommunen.
I en sak fra 2016 behandlet Sivilombudet en klage som, til forskjell fra flere andre saker gjaldt ytringer relatert til den ansattes arbeid. Den ansatte hadde kommet med flere uttalelser til media om et arbeidstiltak han selv ledet, hvor det fremgikk at han var uenig med kommunens avgjørelse om å legge ned tilbudet, og at han var leder for det nevnte tilbudet. I etterkant fikk han en tilrettevisning av kommunen.
Sivilombudet kom til at ytringene ikke kunne anses fremmet på vegne av kommunen, og at de heller ikke var i strid med lojalitetsplikten. Tilrettevisningen var derfor en urettmessig begrensning av den ansattes ytringsfrihet.
Tre år tidligere hadde flere lærere uttalt seg kritisk i lokalavisen om et skoleutviklingsprosjekt. En av disse lærerne klaget til Sivilombudet på kommunens reaksjon på avisoppslaget. Kommunen hadde kalt læreren inn til en samtale om avisoppslaget på rektors kontor, og på møtet ble det lest opp en merknad fra ledelsens notater som ble skrevet i etterkant av av oppslaget. Læreren mottok også et brev fra undervisningssjefen om avisoppslaget, hvor det blant annet sto at undervisningssjefen forventet at tjenestevei ble brukt i fremtiden for å ta opp kritikk og uenighet.
Sivilombudet kom til at klagerens uttalelser i avisoppslaget lå innenfor ytringsfriheten og ikke var i strid med lojalitetsplikten, og kommunens reaksjon var en begrensning i den ansattes ytringsfrihet. Kommunen ble bedt om å vurdere saken på nytt.
Den første saken hos Sivilombudet om offentlig ansattes ytringer i media, fra 2010, handler, til forskjell fra de øvrige sakene, ikke om en kommunalt ansatt. Det gjaldt ytringer fra en ansatt ved et helseforetak som blant annet jobber med selvmordsforebygging. Den ansatte publiserte en kronikk om selvmord i en avis, og kronikken var en bearbeidet versjon av et foredrag han hadde holdt på et møte på arbeidsplassen. Den ansattes leder prøvde å få stoppet publiseringen ved å ta kontakt med den aktuelle avisen. Det var også et møte mellom den ansatte og lederen.
Kronikken ble publisert, og den ansatte fikk en skriftlig advarsel, begrunnet med at kronikken innebar omtale av et av sentrets driftsområder, og den ansatte hadde verken informert leder eller fått tillatelse til å publisere kronikken. Det ble vist til helseforetakets retningslinjer for mediekontakt.
Sivilombudet kom til at advarselen ikke var berettiget. Det ble blant annet vist til at ansattes adgang til å publisere faglige artikler innenfor sitt felt er vid, og at det ikke kan stilles krav om at faglige artikler ansatte får publisert som privatperson eller fagperson skal være i samsvar med virksomhetens formål.
Det ble også vist til at arbeidsgiver først og fremst reagerte på kronikkens faglige innhold, at det var andre måter arbeidsgiver kunne ha håndtert faglig uenighet på, og at det ikke var rettslig grunnlag for en arbeidsrettslig reaksjon. Det var derfor ikke nødvendig å se nærmere på avveiningen mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten. Arbeidsgiver ble bedt om å vurdere saken på nytt, og det endte med at arbeidsgiver trakk tilbake advarselen.
0 kommentarer til «Sivilombudet har gitt medhold i samtlige saker om offentlig ansattes ytringer i media».