Sakslista var lang til siste møte i Sauda kommunestyret før sommerferien, men mest tid og oppmerksomhet ble viet ett punkt i én sak: Sammenslåing og forenkling av kommunens eksisterende reglement for folkevalgte organer. Ved siden av å slå sammen dokumentene, brukte kommunedirektøren anledningen til å foreslå et nytt punkt i reglementet:
«Kommunestyret og dei folkevalde kjenner berre kommunedirektøren. Med dette forstår ein at førespurnadar om opplysningar, møte med organisasjonen osb. i rolla som folkevald skal rettast til kommunedirektøren».
Punktet førte til lang debatt med høy temperatur, og endte med å bli vedtatt med med Høyre og Arbeiderpartiets stemmer og knappest mulig margin. En Ap-representant meldte seg ut av partiet, og debatten har rast i avisa Ryfylke i ettertid.
«Kommunestyret kjenner bare kommunedirektøren», og det tilsvarende «Stortinget kjenner bare statsråden» i statsforvaltningen, er kjente muntlig uttrykk, nærmest ordtak, i forvaltningen. De reflekterer at bare én person – kommunedirektøren, byråden eller statsråden med ansvar for det aktuelle forvaltningsområdet – representerer og står ansvarlig på vegne av forvaltningen overfor de folkevalgte. Som prinsipp er dette ikke omdiskutert.
Uttrykkene brukes også for å formidle at all kommunikasjon mellom folkevalgte og forvaltningen bør skje via denne personen, og at enhver annen form for kontakt mellom forvaltningen og de folkevalgte i utgangspunktet er uønsket. Dette er en vanlig norm og etablert styringsprinsipp, men ikke tydelig nedskrevet i generelle retningslinjer.
Tidvis brukes uttrykket nærmest som et uformelt forbud mot jobbrelatert kommunikasjon mellom offentlig ansatte og politikere i kommunestyret eller på Stortinget. Hvorvidt dette er i tråd med Grunnloven, er avhengig av nyanser det ikke er plass til i et ordtak: Arbeidsgiver kan bestemme hvem som formidler informasjon til folkevalgte på vegne av institusjonen, men offentlig ansatte kan dele nesten hva som helst av informasjon fra arbeidsplassen sin med politikere, så lenge de gjør det på egne vegne.
Nå har det dukket opp en mulighet til å teste hva ordtaket «kjenner bare kommunedirektøren» skal bety i praksis og hvilke tolkninger av uttrykket som er lovlige. Tre representanter i kommunestyret i Sauda, fra Rødt og SV, har nemlig krevd lovlighetskontroll av dette punktet i reglementet.
Lovlighetskontroll er hjemlet i kommuneloven og gir folkevalgte anledning til å kreve at regjeringen, formelt ved Kommunal- og distriktsdepartementet, vurderer hvorvidt et kommunalt vedtak er lovlig. I første omgang planlegger kommunedirektøren å komme tilbake til kommunestyret i september med sin vurdering av lovligheten, før det eventuelt sendes videre til statsforvalteren for lovlighetskontroll.
Det nye reglementet i Sauda gjelder bare for de folkevalgte og ikke de ansatte. Formelt sett begrenser det derfor ikke de ansattes ytringsfrihet, men legger selvsagt avgjørende premisser for ansattes anledning til å ytre seg overfor folkevalgte.
Kommunedirektør Vegard Thise mener vedtaket er på trygg legal grunn.
– Dette er kjørereglene for de folkevalgte organene, og det er en reell beskrivelse av rettstilstanden etter kommuneloven av 1992, som ble ytterligere forsterket med ny kommunelov i 2018. Tanken er rett og slett å sikre at lokaldemokratiet får utfolde seg, men at det skjer i noenlunde regulerte former. Det skal ikke være slik at vi som administrasjon gir noen opplysninger til enkelte folkevalgte, og at andre ikke får den samme informasjonen. Setningen «kommunestyret kjenner bare kommunedirektøren» betyr at jeg er ansvarlig for alt som skjer i organisasjonen, og om kommunestyret har noe kritikk å komme med så skal den rettes til meg, skriver han til Artikulert.
Diskusjonen i Sauda kommunestyret og i avisa Ryfylke tyder imidlertid på at «kommunestyret kjenner bare kommunedirektøren» forstås på andre måter. Fagforeningenes rolle har fått mye oppmerksomhet. Representanter for Fagforbundet sier til avisa Ryfylke at punktet «blir oppfattet som ei knebling og begrensing», at det «vekker assosiasjoner til styresett vi helst ikkje vil assosiere oss med», og er «svært problematisk sett opp mot ytringsfridom og trepartsamarbeid». Utdanningsforbundet har uttalt at punktet ikke er i tråd med ytringsfriheten, og får støtte i denne uttalelsen fra flere andre fagforeninger.
Temperaturen i diskusjonen kan forstås i lys av et bakteppe preget av en opplevelse av endret praksis i kommunen etter at Vegard Thise overtok som kommunedirektør i 2023. Dette kommer fram i flere leserinnlegg i avisa Ryfylke, og bekreftes av flere kilder overfor Artikulert.
Kilder forteller til Artikulert at de opplever forsøk på å begrense kontakt mellom folkevalgte og ansatte som tidligere var vanlig å ta direkte, for eksempel for å avklare konkrete spørsmål. Under kommunestyremøtet i april ble det uttrykt bekymring for «fryktkultur».
Kommunedirektøren hevdes å være mindre interessert enn sine forgjengere i å ta de tillitsvalgte med på råd tidlig i beslutningsprosesser, men i stedet inviterer til formell dialog etter at ledergruppa tilsynelatende har bestemt seg allerede.
To av de politikerne som stiller spørsmål ved ytringsrommet i kommuneadministrasjonen, er Kjell Arnold Pettersen (Rødt) og Alan G. Thompson (SV). Begge var nye i kommunestyret i fjor høst og sier de ble sjokkert da de forstod, delvis via omveier, at det de oppfattet som naturlig kontakt med ansatte var uønsket av kommunedirektøren.
Begge tok utgangspunkt i sine tidligere erfaringer: Pettersen jobbet på smelteverket i Sauda fra han var 17 til 65, i mange år som hovedtillitsvalgt, mens Thompson var selv rådmann i Sauda til han ble pensjonist i 2013.
– Fra smelteverket var jeg vant til en åpen kultur der vi fikk lov å snakke med hvem som helst, også med direktører som representerte eierne i utlandet. Slikt er visst ikke lov i Sauda kommune, det overrasket meg voldsomt da jeg havnet i kommunestyret, sier Pettersen.
– Hvis det var noe gang på smelteverket, ble tillitsvalgte med fra første minutt. Ledelsen spurte oss: «Hvordan løser vi dette da»? I kommuneadministrasjonen later det til at de tillitsvalgte først blir med når beslutninger allerede er tatt i ledergruppa. Jeg synes det er underlig, sier han.
– Da jeg jobbet som rådmann, banket folk på døren min og spurte «har du to ord», og selvfølgelig sa jeg «kom inn». Vi hadde ikke noe forkontor, forteller Thompson.
– Uten at jeg reflekterte over det, opplevde jeg at det var sånn det skulle være. Når jeg nå forholder meg til kommuneadministrasjonen som folkevalgt, opplever jeg at den samme tenkemåte blir oppfattet som å utfordre systemet, sier han.
Kommunedirektør Thise sier seg enig i at det er en annen ledelse og lederkultur nå, og forklarer det med en krevende økonomisk situasjon der man «må utfordre etablerte sannheter og ta tak i ting som har fått lov til å bli liggende urørt for lenge». Men han avviser påstandene om «fryktkultur» og manglende dialog med fagforeningene.
– Ordet fryktkultur blir brukt av noen ytterst få, og når vi utfordrer på dette så kommer det ikke et eneste konkret eksempel på hva dette er, og hvordan det gir seg utslag. På konkret spørsmål var det ikke et eneste eksempel på hvordan en mente at fagforeningene ikke ble involvert i prosessene, sier han og viser til konkrete eksempler der tillitsvalgte har vært involvert i drøftinger før ledergruppen i det hele tatt har startet prosessen.
– Men medvirkning betyr ikke å få det som du vil, legger han til.
Thise avviser også kritikken av at han skal ha forsøkt å begrense kontakt mellom folkevalgte og ansatte.
– Jeg aksepterer ikke premisset. Som kommunedirektør er noe av det mest grunnleggende å sørge for at lokaldemokratiet fungerer. Samtidig har vi et organisasjonshierarki hvor direktøren er ansvarlig for opplysninger til kommunestyret og for å iverksette vedtak. Det betyr at direktøren organiserer sin organisasjon, gjennomfører de bestillinger som er gjort av kommunestyret som kollegialt organ, og svarer ovenfor kommunestyret.
Thise antyder også at det nye regelverket kan være til nytte for noen ansatte som ikke ønsker å ytre seg.
– Den enkelte ansatte er ikke ansvarlig ovenfor enkeltmedlemmer i kommunestyret, og skal ha mulighet til selv å velge om de ønsker å ta kontakt med kommunestyrets medlemmer i saker de er engasjert i. Regelverket er vedtatt for de folkevalgte organer og har ingen innvirkning på de ansatte. Samtidig gir det ansatte en mulighet for å kunne la være å ytre seg, ved å vise til at spørsmål skal til kommunedirektør. Vi har tilbakemeldinger på at noen ansatte opplever at de blir utsatt for press, og at det oppleves som ytringsplikt. At du er ansatt i Sauda kommune gjør ikke at folkevalgte uanmeldt kan dukke opp på arbeidsplassen din og begynne å stille spørsmål uten at du verken er advart i forkant, eller har fått tid til å forberede deg, sier kommunedirektør Thise.
Ordfører Håvard Handeland (Ap) har forklart til avisa Ryfylke at han mener det nye punktet i retningslinjene ikke innebærer noen endring fra dagens praksis. Et felles leserinnlegg fra gruppelederne for Høyre og Arbeiderpartiet sier at ytringsfriheten ikke berøres av disse retningslinjene, siden de gjelder for de folkevalgte og ikke de ansatte.
Det var en åpen kommune da jeg var økonomisjef i Fusa kommune fra 1986 til 2014.Da kunne både folkevalgte, innbyggere og presse ta kontakt for å drøfte ulike tema eller saker. Jeg tenkte at slik måtte det være. Jeg ser i ettertid at kontorene til saksbehandlerne er stengt og at må ha en avtale på forhånd med saksbehandler. Jeg kjenner meg derfor igjen i det som Alan Thompson skriver. Det er en trist utvikling for lokaldemokratiet.