– Du kan ikke kreve at en som tidligere har jobbet i et departement, ikke skal ha anledning til å uttale seg om hva det departementet skal drive på med. Man kan ikke frata retten til å delta i vanlig samfunnsdebatt, sier statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet til Dagens Næringsliv.
Bakgrunnen er at DN for nylig avslørte minst 560 sluttavtaler siden 2011 som begrenser hva den ansatte kan uttale seg om. 110 avtaler gir generelle begrensninger på hva den ansatte kan si om sin tidligere jobb, ofte av type «å avstå fra enhver negativ omtale». Rundt 40 avtaler sier noe om sanksjoner ved brudd på avtalen.
Regjeringen responderte raskt på avsløringene, og varslet «grep» allerede samme dag. Statssekretær Norvoll gir overfor DN tydelig uttrykk for at det ikke er dekning for generelle taushetsbestemmelser, og vil gjennomgå Statens personalhåndbok. Han sier ikke hva som skjer med eksisterende avtaler, utover at de ikke kan hemmeligholdes og at det er «neppe noen sanksjonsmulighet» hvis arbeidstaker likevel uttaler seg.
Helsedepartementet går enda lenger. Mange av avtalene gjelder for helseforetak, som formelt ikke er Digitaliseringsdepartementets ansvar. Ifølge Sykepleien vil departementet oppfordre helseforetakene til å ta kontakt med tidligere ansatte som de har inngått avtale med, for å understreke at taushetspliktbestemmelse ikke er gjeldende.
Avtalene har i stor grad vært unntatt offentlighet, på tross av at Lovavdelingen i Justisdepartementet allerede i 2011 at det ikke er anledning til å begrense innsyn i disse avtalene. Noen avtaler inkluderer til og med forbud mot å omtale avtalene, ifølge DN.
De fleste avtalene er knyttet til avslutning av arbeidsforhold utenfor regulære prosedyrer. Det har sin pris: DN forteller at drøye 220 millioner kroner er utbetalt i forbindelse med de avtalene som avisa har undersøkt. Den største avtalen gjaldt utbetaling til en lege på mer enn fem millioner kroner, en annen gjaldt mer enn tre millioner kroner til en it-leder. Oftest innebærer sluttavtalene at man får lønn uten arbeidsplikt en periode.
Det synes å være ulik praksis mellom offentlige institusjoner. For eksempel har DN funnet 33 sluttavtaler for Ahus alene.
Mange avtaler er inngått uten tillatelse. Statlige etater må nemlig spørre departementet om å kjøpe ut ansatte, men ifølge DN har det ofte ikke skjedd.
0 kommentarer til «Staten slår fast at tidligere ansatte ikke kan gis munnkurv».