Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Logg inn
Singapore tar førsteplassen i rangeringen, med Norge rett bak. Deretter kommer Canada, Danmark, Finland, New Zealand og Storbritannia. Norge er best på People and Processes, nest best på Strategy og Leadership, og tar henholdsvis sjette og åttende plass på National Delivery og Public Policy.
Overraskende nok havner Sverige langt nede på en tjuendeplass, som nabolandet deler med Urugay og Italia.
Singapore tar førsteplassen i rangeringen, med Norge rett bak. Deretter kommer Canada, Danmark, Finland, New Zealand og Storbritannia. Norge er best på People and Processes, nest best på Strategy og Leadership, og tar henholdsvis sjette og åttende plass på National Delivery og Public Policy.
Overraskende nok havner Sverige langt nede på en tjuendeplass, som nabolandet deler med Urugay og Italia.
Hvis du tenker dette ikke kan være helt rimelige sammenligninger, fornærmer du ikke de som står bak indeksen. Dette er første utgave av The Blavatnik Index of Public Administration, utgitt av Blavatnik School of Government ved universitetet i Oxford.
Indeksen er basert på en syntese av eksisterende datakilder og rangeringer, utviklet av andre forskningsinstitusjoner, FN og Verdensbanken, og interesseorganisasjoner.
Utgiverne er helt tydelige på at det er store hull i hva disse forteller – og en viktig målsetning bak rangeringen er å inspirere til mer data som kan brukes til bedre sammenligning i framtiden.
– Vi er ved begynnelsen av denne reisen, og tilgjengelige komparative data er ikke så komplett som vi skulle ønske. [Et mål er] å promotere dialog om, og oppfordre til videre datainnsamling slik at vi over tid kan utvikle et bedre bilde av hvordan offentlig sektor fungerer, skriver rektor Ngaire Woods ved Blavatnik School of Government.
– Den reelle verdien av indeksen er ikke bare hva resultatene viser, men de samtaler, læringsprosesser og forbedringer de kan sette i gang, som kan muliggjøre en mer data-informert tilnærming til reform av offentlig forvaltning, sier hun videre.
Rangeringen bygger på 82 variabler fra 17 datakilder, utvalgt blant opprinnelig 36 datakilder som var til vurdering.
Datagrunnlaget varierer sterkt: Noen bygger på solid kunnskapsgrunnlag med flere kilder og forskningsbaserte analyser, andre er enklere rangeringer basert på ekspertintervjuer eller meningsmålinger. Bare noen få er basert på undersøkelser blant de som formodentlig vet mest om saken: Offentlig ansatte.
Det er også stor variasjon i hvilke land de dekker, og bare ett land har data på alle kildene.
Norge fikk faktisk dårligste skåre på «datagrunnlag», sannsynligvis fordi Norge inngår i relativt få av datakildene. Artikulert har ikke sjekket hvilke datasett Norge inngår i, men flere av datasettene er utviklet av private stiftelser som kanskje ikke har prioritert Norge, mens andre er finansiert med bistandsmidler og undersøker i hovedsak forhold i utviklingsland.
Denne første utgave av the Blavatnik Index of Public Administration er en videreutvikling the International Civil Service Effectiveness (InCiSE) Index, som ble utgitt fra 2016 til 2019. Den nye indeksen skiller seg blant annet ved å inkludere 120 land, ikke bare OECD-landene.
Ikke overraskende viser indeksen en klar korrelasjon mellom kvaliteten på offentlig forvaltning og et lands brutto nasjonalprodukt. Rapporten viser også sterk korrelasjon med Verdensbankens Human Capital Index, og den er signifikant også når man tar høyde for (kontrollerer) for bruttonasjonalprodukt.
På den bakgrunn hinter forfatterne om at det kan bety at bedre offentlig forvaltning kan føre til bedre sosial kapital, selv om de ikke kan konkludere på det – og den mest sannsynlige forklaring på korrelasjonen er en årsakssammenheng i den andre retningen. De oppfordrer til videre studier av slike (kausal)sammenhenger.
0 kommentarer til «Norge skårer høyt på ny internasjonal rangering av forvaltning».