«Politisk atferd» forklarer at rekordmange toppsjefer vurderer å slutte i jobben

Aldri før har så mange kommunedirektører sluttet i jobben, og langt flere enn før vurderer eller planlegger å slutte. Samarbeid med politikere og «politisk atferd» er blant de viktigste forklaringene, og forskere spør om mer press på kommunene gjør lederklimaet tøffere.

I fjor sluttet 18 prosent av alle kommunedirektører i jobben. Det er flere enn noen gang etter 2008, og tallet har steget kraftig jevnt i denne perioden. Det gjennomsnittlige antall år en kommunedirektør har vært i sin posisjon, har gått ned fra 8 til 5 år. Det er altså langt høyere turnover blant kommunedirektører enn tidligere.

Aldri før har så mange kommunedirektører sluttet i jobben, og langt flere enn før vurderer eller planlegger å slutte. Samarbeid med politikere og «politisk atferd» er blant de viktigste forklaringene, og forskere spør om mer press på kommunene gjør lederklimaet tøffere.

I fjor sluttet 18 prosent av alle kommunedirektører i jobben. Det er flere enn noen gang etter 2008, og tallet har steget kraftig jevnt i denne perioden. Det gjennomsnittlige antall år en kommunedirektør har vært i sin posisjon, har gått ned fra 8 til 5 år. Det er altså langt høyere turnover blant kommunedirektører enn tidligere.

En ny forskningsrapport tyder på at dette vil fortsette. Andelen som vurderer eller planlegger å søke ny stilling, har økt kraftig på bare tre år. I 2021 sa 56 prosent av kommunedirektørene at de ikke hadde planer om å søke annen jobb de neste 3-4 år, men tallet var nede i 38 prosent i fjor.

Politisk atferd og saklighet

Rapporten viser at forholdet til politikere og kvaliteten på politisk styring er blant de viktigste forklaringene på at kommunedirektører vurderer eller planlegger å slutte. Det kommer fram av en regresjonsanalyse i forskningsrapporten, basert på en spørreundersøkelse blant alle kommunedirektørene.

«Kvalitet på samarbeid [med ordfører]» og «Politikere opptrer saklig [ikke detaljstyring]» er begge blant de viktigste forklaringene – nest etter de to naturlige og vanlige forklaringene: alder og trivsel. Dette handler om de som vurderer eller planlegger å søke ny jobb de neste 3-4 år, og altså ikke de som allerede har sluttet.

Rapporten er skrevet av forskerne Linda Hye og Morten Øgård ved Senter for anvendt kommunalforskning på Universitet i Agder.

– Det som forklarte tilbøyelighet til å slutte i stillingen er karriere, trivsel, kvaliteten på samarbeidet med ordfører, og politisk atferd (saklighet, respekt for hverandre, rolleforståelse og lav grad av detaljstyring), skriver forskerne i oppsummeringen.

Rapporten går også gjennom andre data og tidligere forskning.

Men de trives godt

Den høye turnover-raten er særlig påfallende i lys av at de fleste trives veldig godt i jobben. 36 prosent har krysset av for ytterpunktet «Trives i svært stor grad» og hele 92 prosent har krysset av på den positive siden av skalaen (4-6) på spørsmålet om hvor godt de trives.

Dette tyder på en sjelden høy grad av jobbtrivsel sammenlignet med andre arbeidstakere – på tross av at de jobber mye: Kommunedirektørene arbeider i snitt 50 timer i uken, noen opp mot 75, og ingen av de som har svart på spørreundersøkelsen, arbeider normalarbeidstid. Det laveste er 40 timer.

Tidligere forskning

Rapporten viser også til mye tidligere forskning om kommunedirektører (rådmenn), og minner om at mye av det som omtales med bekymring i dag, var omtalt i forskning og politisk debatt så tidlig som i 1990-årene. Men turnover og årsaker til det, synes å være i endring.

En undersøkelse fra 2010 av hvorfor kommunedirektører (rådmenn) slutter, fant andre viktige forhold, deriblant hensyn til familie, samarbeidsproblemer og lønn. I 2013 år siden rapporterte to av tre rådmenn at kommunestyret var samarbeidsvillig eller meget samarbeidsvillig.

Undersøkelsene er ikke direkte sammenlignbare, men gir indikasjoner om at det har skjedd en endring, og at forholdet til politisk ledelse er en viktigere negativ faktor enn før.

– Rollen politiseres

– Samspillet mellom politikk og administrasjon er viktigere enn noensinne. Dessverre ser vi at mange kommunedirektører må gå fordi rollen politiseres. Det kan bidra til å svekke tilliten og legitimiteten til det norske byråkratiet, og undergrave vår demokratimodell, sier Bjørn Gudbjørgsrud, styreleder i Norsk Kommunedirektørforum om rapporten.

– Turnover er naturlig, men det kan være grunn til å se nærmere på økningen i antall og andel uønskede avganger, sier han.

Dette spørsmålet dekkes ikke direkte av denne forskningsrapporten, fordi disse avgangene sannsynligvis er ganske uavhengig av hvorvidt kommunedirektøren har planlagt eller vurdert å slutte.

– Det er de ufrivillige og konfliktfulle avgangene som er uheldig. Dette er krevende for den enkelte, for kommunen og kommunens omdømme, for arbeidsmiljøet og de ansatte, og for kommunens økonomi, sier Grindaker. 

Han forteller at Norsk kommunedirektørforum mener å se at det er flere «ufrivillige» og konfliktfylte avganger etter valg. Om det er riktig, kan det være enda et tegn på at rollen politiseres.

Om rapporten

Rapporten Veier inn og ut av kommunedirektørstillingen: drivere og bremsere knyttet til «turnover» blant kommunedirektørene er skrevet av Linda Hye og Morten Øgård ved Senter for anvendt kommunalforskning ved UiA.

Rapporten kan leses her.