Taushetskultur forklarer havariet til Sveriges «Helseplattformen»

En ekstern granskning peker på «tystnadskultur» som viktig årsak til at pasientjournals-systemet Millennium havarerte. Ansvarlig toppleder ble kastet denne uka.

En omfattende granskning gjennomført av KPMG peker på «tystnadskultur» som en viktig årsak til at IT-systemet Millennium for helsesektoren i Sverige havarerte i fjor høst.

Millennium var et felles pasientjournalsystem utviklet for Västra Götalandsregionen (VGR) i Sverige. Ambisjonene – og kostnadene – ligner mye på Helseplattformen, men Millennium var bare i drift i tre dager før hele prosjektet ble avbrutt 15. november i fjor.

Da hadde det vært under utvikling siden 2014, med kostnader anslått til 5,5 milliarder kroner.

Til forskjell fra Helseplattformen bygger Millennium i stor grad på eksisterende løsninger som allerede er i drift – men med store problemer – i USA. Utfordringene i utviklingsarbeidet har vært ganske sammenlignbare, blant annet har kulturforskjeller og til en viss grad språk vært pekt på som et hinder for å finne gode løsninger.

Mandag denne uka ble regiondirektøren i Västra Götaland, Håkan Sandahl, sagt opp med umiddelbar virkning. Oppsigelsen er begrunnet med skandalen.

I februar i år ble oppdragsgiver og leverandør enige om en formell pause på ubestemt tid.

– Beslutningen er nødvendig for å komme videre, står det i pressemeldingen.

En av grunnene til at oppsigelsen kom først nå, er sannsynligvis en nylig granskningsrapport fra KPMG. Den er basert på 2300 dokumenter og 70 intervjuer og forklarer havariet med en rekke ulike forhold; ett av dem er «tystnadskultur» og at rapportering til styringsgruppen var «förskönad».

Rapporten viser til «en opplevelse av at det ikke var tillatt å uttrykke seg åpent, si imot eller stille spørsmål i møtene, og at programledelse og programstyregruppen ikke framstod som interessert i informasjon fra andre kilder enn de formelle».

– Informasjon som ble formidlet var filtrert og beskrev ikke de faktiske utfordringene, samt at budskapet som ble formidlet var at det kommer til å løse seg, skriver KPMG videre.

Tendensen til «förskönad» informasjon var særlig tydelig i de siste ukene før oppstart, i følge rapporten.

KPMG peker direkte på regiondirektør Håkan Sandahl og hans «potensielt påvirkende rolle» i taushetskulturen, blant annet fordi lederen «inte alltid enkelt ifrågasätts eller sägs emot».

Rapporten peker også på andre forhold som kan forklare fiaskoen. En viktig faktor var at styringsgruppen insisterte på den opprinnelige tidsplanen, selv når det oppstod store problemer.

– Programstyregruppen valgte å driftssette løsningen med flere identifiserte testfeil kategorisert som «høge», og flere risikoer som var vurdert som «kritiske» eller «høge», står det i rapporten.

Andre forhold inkluderte kulturelle forskjeller og språkbarrierer mellom den amerikanske leverandøren og de svenske helsearbeiderne.

Rapporten kan leses her.

Taushetskultur i Sveriges helsesektor har vært tematikk i flere undersøkelser og medieoppslag de siste årene.

I en medarbeiderundersøkelse ved Karolinska sjukhuset i Stockholm i fjor høst svarte 64 prosent av de ansatte at de hadde vært tause om en problematisk situasjon det siste halvåret. De oppga ofte frykt for konsekvensene som forklaring.