Fagforening beskyldes for å svikte varsler

Varsleren Vigdis Bollerud ble i fjor avskjediget fra Sør-Øst politidistrikt etter lange prosesser som startet i 2017. Siste tids utvikling reiser spørsmål om fagforeningenes rolle.

Bollerud-saken berører flere prinsipielle spørsmål rundt ytringsfrihet, varsling og varslingsvern, habilitet og påstander om et «losjenettverk» i Politiet. Saken har vært gjenstand for mye medieomtale og stort engasjement blant annet i sosiale medier.

Nå har Politiets Fellesforbund, som tidligere har vist stort engasjement for saken, overraskende snudd og vil ikke lenger gi juridisk bistand til varsleren. Dette kommer fram av Per-Yngve Monsens blogg Monsens Revelje.

Vigdis Bollerud anmeldte en tidligere politikollega og eks-samboer i 2017. Til sammen 23 anmeldelser fra både henne og 15 andre personer ble henlagt, i mange tilfeller samme dag som den ble innlevert.

Sakskomplekset som ble anmeldt, er grundig omtalt i podkast-serien «Kongen av Kongsberg» utgitt av podkasten Avhørt. Historien om varsleren Vigdis Bollerud er blant annet omtalt i Monsens revelje gir informasjon i stor detalj.

Artikulert har ikke faktasjekket alle opplysninger, men har sett noe dokumentasjon, som i tillegg til medieomtale og informasjon på sosiale medier bekrefter hovedtrekkene i historien.

Bollerud sendte opprinnelig anmeldelser og bekymringsmeldinger, og først i 2020 varslet hun om flere forhold knyttet til politiets manglende oppfølging av disse. Hun mener henleggelsene må ses i lys av inhabilitet, kameraderi og inhabilitet i det hun omtaler som et «losjenettverk» i politiet, i dette tilfellet ledelsen i Sør-Øst politidistrikt.

Sør-Øst politidistrikt, representert ved politimester Ole Sæverud, som var blant de hun hadde varslet om, avviste at dette var varsler etter Arbeidsmiljøloven. Han omtalte det som «henvendelser» om konkrete saker behandlet innenfor «henholdsvis forvaltnings- og straffesakssporet», ifølge Per-Yngve Monsen.

Som Artikulert tidligere har skrevet om, viser erfaring at det kan ha avgjørende betydning om hvorvidt kritisk ytring defineres som varsling eller ikke. Selv om grunnloven garanterer for ytringsfriheten, synes det som om den ansattes reelle vern mot gjengjeldelse svekkes om de kritiske ytringene kan defineres som ikke varslinger.

Først etter medieomtale i NRK i 2023, ble saksforholdet likevel etterforsket. Både mediedekningen og en kontrollrapport viser at de opprinnelige anmeldelsene gjaldt alvorlige forhold.

Høsten 2023 ble Bollerud endelig anerkjent som varsler, men da av Politidirektoratet og ikke sin direkte arbeidsgiver Sør-Øst politidistrikt.

Kort tid etter, på nyåret 2024, ble Bollerud avskjediget. Det lokale ansettelsesrådet var ledet av politimester Ole Sæverud, en av de som opprinnelig var varslet om.

Avskjedigelsen var ikke begrunnet med de opprinnelige anmeldelsene og varslene, men til Bolleruds aktiviteter på sosiale medier i en spesifikt avgrenset seksmånedersperiode i 2023. Dette handlet mye om de forholdene som hun tidligere hadde anmeldt og varslet om.

Siden avskjedigelsen ikke var begrunnet med varslingene, er den heller ikke – rent formelt – å regne for en gjengjeldelse for varsling.

Artikulert har tidligere omtalt saker som kan tyde på at ansattes vern mot reaksjon fra arbeidsgiver kan være lavere etter at kritiske ytringer ikke er definert som en varsling. I dette tilfellet var det akseptert at de opprinnelige kritiske ytringene var varslinger, men avskjedigelsen var begrunnet på et annet grunnlag enn disse, nemlig ytringer i sosiale medier.

Det skal enormt mye til for at en avskjedigelse på grunnlag av private ytringer i sosiale medier kan forsvares i norsk arbeidsliv. Alle sakene som Sivilombudet har behandlet, har konkludert i favør av den ansatte. Flere av de som Sivilombudet har definert å være innenfor ytringsfriheten, synes å gå vesentlig lenger enn de eksemplene Artikulert har sett på ytringer fra Vigdis Bollerud.

I et nylig blogginnlegg beskriver Per-Yngve Monsen hvordan Politiets fellesforbund ganske nylig har snudd i sin holdning til saken. Fagforeningen har tidligere vært en støttespiller for Bollerud og hadde lovet mer støtte, og har i flere uttalelser gitt uttrykk for at dette er en prinsipielt viktig sak, og.

Men i fjor høst trakk PF uventet sin støtte til Bollerud og vil ikke støtte en rettslig prosess knyttet til avskjedigelsen. Vedtaket synes å være i konflikt med organisasjonens egne retningslinjer og Monsen antyder i sitt blogginnlegg at det kan ha å gjøre med personlige interesser.

Uansett motivasjon er Forbundsstyrets begrunnelse interessant fordi den, ifølge Monsen, legger til grunn arbeidsgivers begrunnelse, som ikke er knyttet til varsling. Vedtaket viser til at dette er en avskjedssak basert på ytringer i sosiale medier, og viser til «det som fremgår av lokalt og sentralt ansettelsesråds begrunnelse». Forbundsstyret konkluderer derfor med at dette handler om «ytringenes grensegang opp mot lojalitetsplikten», og altså ikke gjengjeldelse etter varsling.

Mange av detaljene i Dette kommer fram av flere innlegg på Per-Yngve Monsens blogg Monsens Revelje. Innleggene forklarer saksforholdet i stor detalj. Artikulert har ikke faktasjekket alle detaljer, men har sjekket et utvalg av av påstandene mot medieomtale og andre kilder.