Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Det kommer fram av en utredning gjennomført av Nordlandsforskning på oppdrag fra Digitaliserings- og Forvaltningsdepartementet. Tillitsreformen er et av Støre-regjeringens viktigste prosjekter knyttet til statlig og kommunal forvaltning.
Utredningen tar for seg tillitsreformens intensjon og prinsipper, avgrenset til statlig sektor. Rapporten konkluderer med at reformen primært er uttrykk for kontinuitet framfor innovasjon, men det blir ikke sett på som en svakhet. Reformen bidrar med argumenter og forankring som kan støtte opp om ønskede endringer, og rapporten viser flere eksempler på at den har bidratt til økt legitimitet, oppmerksomhet og fokus på allerede erkjente tillitsutfordringer.
Mens størstedelene av utredningen er basert på eksisterende kunnskapskilder, ble det også gjennomført en spørreundersøkelse blant ledere og tillitsvalgte i staten.
Med 391 respondenter av totalt 1221 spurte har den begrenset statistisk styrke. Men den gir oppsiktsvekkende ny kunnskap om hvordan ansatte og ledere vurderer tillitsreformen – hvis utvalget er representativt, og om tillitsvalgte svarer omtrent likt andre hva ansatte ville ha svart.
Allerede i den bakenforliggende analysen er det stor forskjell mellom de to gruppene. Respondentene er spurt om hva som påvirker faglig frihet og skjønn. Begge parter vektlegger «tilgjengelig tid» og «regelstyring» som begrensninger, men omtrent dobbelt så mange tillitsvalgte som ledere mener at «mål- og resultatstyring, rapportering».
Forskjellene øker enda mer når det kommer til «ledelseskultur» og «organisasjonsstruktur»; der tre-fire ganger så mange ansatte som ledere sier at disse faktorene påvirker negativt eller svært negativt.
Partene er mest enige om hva som er den viktigste motivasjonen for tillitsreformen. Begge mener at det viktigste er «bedre tjenester», etterfulgt av «hindre at overdreven styring, kontroll og rapportering tar tid fra kjerneoppgaver» og «øke de ansattes mulighet til å finne innovative løsninger».
De to gruppene spriker noe mer i vurderingen av andre motivasjonsfaktorer som begge parter har vurdert som mindre viktige. Lederne er noe mer opptatt av «mer effektiv oppgaveløsning», mens tillitsvalgte er mer opptatt av «de ansattes mulighet til å utøve faglig skjønn». Disse forskjellene er ikke store.
De to gruppene er langt mer uenige om forankring og ansvarsfordeling tillitsreformen. En av fire tillitsvalgte sier at tillitsreformen er forankret i organisasjonens ledelse, mens nesten tre ganger så mange (69 prosent) av lederne sier det samme. Det er også færre tillitsvalgte enn ledere som mener at tillitsreformen er forankret i skriftlige dokumenter – og langt flere tillitsvalgte som mener at reformarbeidet er «partssammensatt/involverer tillitsvalgte».
I spørsmål om hvem som har de viktigste rollene som initiativtaker til reformarbeidet, er det størst sprik i spørsmålet om fagforeningenes rolle: Rundt halvparten av de tillitsvalgte mener at fagforeningene er viktig, mot sju prosent av lederne. Respondentene er ganske enige om viktigheten av administrative ledere (høy) og politiske ledere (middels) – og de enes om at konsulenter er uviktige som initiativtakere.
Respondentene er også uenige om hva som faktisk er prioritert, formulert som hvilke temaer som er på agendaen i reformarbeidet. Mer enn tre ganger så mange ledere som ansatte mener at «ledelse i egen organisasjon», «kompetanseutvikling blant ansatte», og «rutineendringer i egen organisasjon» er på agendaen i «nokså stor» eller «svært stor grad». Forskjellen er størst på rutineendringer, der 25 prosent av lederne og bare tre prosent av de tillitsvalgte mener dette er tematisert.
Lignende forskjeller kan ses i vurderingen av hva slags tiltak som faktisk er iverksatt. Ledere har generelt et langt mer positivt syn på hva som skjer, uttrykt gjennom hvilke tiltak som de mener er iverksatt i «nokså stor» eller «svært stor» grad. Langt over dobbelt så mange ledere som tillitsvalgte svarer dette på spørsmål «arbeid med å utvikle organisasjonskulturen med fokus på tillit», «lederutvikling med fokus på tillitsbasert ledelse», «involvert medarbeidere i utforming av kontroll- eller styringsverktøy», «gitt medarbeidere større faglig handlingsrom», og «overført beslutningsmyndighet til medarbeidere».
Bare på ett område gikk tillitsvalgte lenger ut i den positive del av skalaen enn lederne når det gjelder å vurdere om tiltak er iverksatt i «nokså» eller «svært» stor grad: «laget brosjyrer eller annet informasjonsmateriell om tillitsreformen».
Mens lederne i langt større grad bruker den positive del av skalaen når det gjelder prioritering og aktiviteter, dominerer de tillitsvalgte i vurderingen av tillitsreformens utfordringer. I samtlige alternativer under kategorien «utfordringer i reformarbeidet» har flere tillitsvalgte svart «i nokså stor» eller «i svært stor grad».
Den største forskjellen kan ses i spørsmålet «en del ledere klarer eller ønsker ikke å ta det ansvaret som tillit krever». Nær 50 prosent av de tillitsvalgte og rundt 6 prosent av lederne er enig i dette. Hyggelig nok mener svært få ledere at «En del ansatte klarer eller ønsker ikke å ta det ansvaret som tillit krever». Faktisk er det langt flere tillitsvalgte enn ledere som sier dette – men tallet er veldig lavt i begge grupper.
Begge grupper legger relativt stor vekt på utfordringen «vi forstår ulike ting med begrepet tillit», men likevel er det nesten dobbelt så mange ansatte som sier dette.
Begge grupper har «kritiske enkeltsaker eller dårlig omtale i media» blant sine fem største utfordringer for tillitsreformen.
Også i vurderingen av tillitsreformens effekter er det stor forskjell. Omtrent fire ganger så mange ledere som tillitsvalgte mener at «ledelsen har vist de ansatte mer tillit», tre ganger så mange sier at tillitsreformen vil ha varige effekter og at medarbeiderne er blitt mer motivert, og dobbelt så mange sier at «det har vært økt innovasjon i organisasjonen» og «organisasjonen fungerer bedre».
Begge kategorier er stort sett uenige i at reformen har ført til mindre byråkrati. Bare sju prosent mener dette.
Ingen av partene virker særlig overbevist om at tillitsreformen har gjort særlig forskjell, men her er de ansatte mer positivt spørrende. Nær 70 prosent av lederne mener at tiltakene/prosessene i stor grad ville ha blitt gjennomført uten tillitsreformen – altså at den har gjort liten forskjell. Mindre enn ti prosent av de tillitsvalgte mener dette, mens nesten 40 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet. Praktisk talt ingen mener at tiltakene ikke i det hele tatt ville skjedd uten reformen.
Tallene er basert på et begrenset antall respondenter med usikker representativitet. Artikulert har ikke lagt til grunn rådata og omtalen er basert på visuelle presentasjoner i rapporten, noe som er grunnen til at de fleste tall er oppgitt omtrentlig.
Undersøkelsen er bare en begrenset del av hele det kunnskapsgrunnlaget som utredningen bygger på.
0 kommentarer til «Ledere og ansatte er rykende uenige om tillitsreformen».