– De folkevalgte kan ikke begrense sin egen frihet til å skaffe seg informasjon

Forrige uke opphevet kommunestyret i Sauda sin egen begrensning på folkevalgtes mulighet til å kontakte ansatte. – Ingen kan vedta restriksjoner på hva de folkevalgte gjør for å skaffe seg informasjon, ikke engang de folkevalgte selv, sier professor emeritus Jan Fridthjof Bernt.

Hvilken mulighet har arbeidsgiver til å begrense kontakt mellom ansatte og folkevalgte? Spørsmålet ble aktuelt da kommunedirektøren i Sauda kommune i juni foreslo et nytt punkt i kommunens reglement for folkevalgte organer. Her stod det at kommunestyret og de folkevalgte «kjenner berre kommunedirektøren», som innebærer at folkevalgte kun kan rette forespørsler om opplysninger til kommunedirektøren, ikke til andre ansatte i kommunen.

Forslaget ble vedtatt med knapt flertall, men etter at tre folkevalgte krevde lovlighetskontroll, snudde kommunedirektøren og ba kommunestyret om å oppheve paragrafen han selv hadde foreslått. Kommunestyret fulgte direktørens forslag og fjernet paragrafen i forrige uke, og dermed blir det ingen formell lovlighetskontroll.

– Ingen kan vedta restriksjoner på hva de folkevalgte gjør for å skaffe seg informasjon, ikke engang de folkevalgte selv, sier Jan Fridthjof Bernt, professor emeritus ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen og ekspert på forvaltningsrett og kommunalrett.

Må organisere for arbeidsro

Bernt forklarer at det er to utgangspunkt når det gjelder kontakten mellom folkevalgte og offentlig ansatte. Kommunen kan ikke instruere folkevalgte om hvem de skal snakke med, på samme måte som kommunen ikke kan instruere andre borgere om dette. Men kommunedirektøren kan gi instruks til de ansatte om at det bare kommunedirektøren selv som skal redegjøre på vegne av kommunen om saker som er under behandling, eller andre interne forhold.

 – Det siste må man akseptere. Den interne saksbehandlingen i kommunen må organiseres slik at man får arbeidsro. Ansatte kan ikke kreve å stå til rådighet for publikumshenvendelser i arbeidstiden, og man har ikke plikt til å la de folkevalgte få fri adgang til alle ansatte i administrasjonen – de må gå samme tjenestevei som andre borgere, sier Bernt.

Ansatte har på sin side som alminnelig regel frihet til å ytre seg til folkevalgte eller andre på eget initiativ, så lenge det er tydelig at de ytrer seg på egne vegne og ikke på vegne av kommunen.

Kan ikke forby å spørre

Taushetsbelagte opplysninger kan naturlig nok ikke deles, verken med folkevalgte eller andre borgere. Det samme gjelder forvaltningens egne interne vurderinger og diskusjoner rundt saker de jobber med.

– Men de ansatte har bare taushetsplikt så langt dette er fastsatt i lov, og kan ellers som alminnelig regel gi opplysninger om faktiske forhold til dem som spør. Og man kan ikke forby noen å spørre, heller ikke politikere, forklarer jussprofessoren.

–  Folkevalgte har plikt til å stå fritt

Hvordan skal man da som folkevalgt forholde seg til reglement som begrenser hvem i kommunen man kan ta kontakt med?

 – Folkevalgte har rett og plikt til å stå fritt, og det er ikke noe de kan gi fra seg. De kan ikke forplikte seg til å la være å gjøre ting som er lovlige, og noen ganger også nødvendige.

Et slikt reglement som dette er man rett og slett ikke bundet av, sier han.

 – Den adekvate reaksjonen på et slikt vedtak er å sende det til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren, og eventuelt videre til Sivilombudet.

Ifølge normale prosedyrer skulle Sauda kommune ha sendt inn spørsmålet til statsforvalteren for lovlighetskontroll. Etter at kommunestyret opphevde vedtaket i forrige uke etter kommunedirektørens interne vurdering av lovlighet, kommer ikke det til å skje.