Ingen andre kategorier av mennesker med makt er så lite offentlig eksponert som de administrative lederne i departementene.
Det viser en kartlegging Artikulert har gjort med utgangspunkt i lista over lista over hvem redaksjonen i Finansavisen mener er landets mektigste kvinner, som ble offentliggjort nylig.
De fleste navnene på lista er godt kjent fra media, men én gruppe skiller seg klart ut med tanke på synlighet: 10 av personene på lista er departementsråder og 3 er ekspedisjonssjef i departementer, og ukjent for de fleste. De er langt sjeldnere omtalt enn noen andre på lista, og flere har aldri uttalt seg til media.
Artikulert har kartlagt synlighet for landets mektigste ved hjelp av to kilder: Finansavisens kåring de landets 100 mektigste kvinner, og antallet treff ved et Google-søk for siste to år. Begge kildene er upresise, og derfor oppgir vi ikke resultat for enkeltpersoner og bruker ikke eksakte tall. De er likevel velegnet til å illustrere forskjeller mellom ulike kategorier maktpersoner og et omtrentlig størrelsesforhold når det gjelder synlighet. Kilder og metoder er nærmere omtalt til slutt i denne teksten.
Politikere er uten sammenligning de mest synlige maktpersonene, de fleste er omtalt på tusenvis av nettsteder siste to år, med et gjennomsnitt på rundt 16000. Også ledere i fagforeninger og næringslivsorganisasjoner er mye omtalt, i snitt rundt 2400 ganger. Deretter kommer ledere for offentlige etater med et snitt på 1212. Da er sentralbanksjef Ida Wolden Bache tatt ut, både fordi hun er en statistisk utligger med særlig høye tall, og i gråsonen til definisjonen «etat».
Næringslivsledere viser stor variasjon: Noen er nesten aldri omtalt, andre har tusenvis av treff. I snitt ligger de likevel godt bak lederne for direktorater i samlet synlighet, med et snitt på 848. Dommere er en egen kategori offentlig ansatte og maktpersoner med relativt lav synlighet, og et snitt på 473 treff.
Departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene er likevel i en helt egen klasse i forholdet mellom makt og synlighet. De er den nest største kategori på Finansavisens liste over maktpersoner, bak politikere og næringslivsledere, og uten sammenligning minst synlige.
I snitt gir Google 171 treff siste to år. Tallet går imidlertid ned til 48 når vi søker på navn sammen med stillingstittel – en indikasjon på at personene er omtalt i forbindelse med stillingen sin. Flere av dem har ikke uttalt seg til media siste to år og noen synes ikke omtalt i media bortsett fra den dagen de ble utnevnt i statsråd, Finansavisens kåring og noen oversikter over lederlønninger.
Langt de fleste omtalene av disse personene finnes på regjeringens egne presentasjoner av sine medarbeidere, Store norske leksikon, Wikipedia, samt mer eller mindre tilfeldige steder som for eksempel kontaktperson i stillingsannonser. Noen er relativt mye omtalt i korte perioder i forbindelse med skandaler der departementer har gjort feil. Svært få av omtalene later til å være resultat av at personene selv har tatt aktive skritt for å formidle noe til offentligheten.
Dette er lederne i departementer som har fått plass på Finansavisens liste (rangering i parentes):
Synlighet for hver enkelt oppgis ikke på grunn av flere feilkilder; undersøkelsen er bare egnet til å sammenligne kategorier mot hverandre, ikke enkeltpersoner.
Artikulert kontaktet regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo med forespørsel om en kort samtale for «refleksjoner rundt det å være i maktposisjon og samtidig anonym, og hvorvidt (eventuelt hvordan) all den spisskompetanse og interessante erfaring som finnes i offentlig sektor, burde blitt mer eksponert». Vi fikk til svar fra kommunikasjonsavdelingen at Lyftingsmo takker høflig nei fordi hun ikke ønsker å stille til intervju.
Les kommentar til undersøkelsen her.
Artikulert tok Finansavisens kåring av landets 100 mektigste kvinner, som ble publisert i august. Denne lages av redaksjonens egne journalister basert på et bestemt sett kriterier og kilder, og overlater mye til skjønn, noe redaksjonen er åpen om. Kåringen gjelder bare kvinner. Det har sannsynligvis betydning for balansen mellom kategorier, blant annet fordi kvinner er sterkere underrepresentert blant ledere i privat sektor, men antas ikke å gi utslag for problemstillingen i denne saken.
For synlighet finnes flere ulike metoder levert av kommersielle leverandører. Google-søk ble valgt fordi det var praktisk, gratis og kan enkelt etterprøves. Algoritmene gir ikke presise tall og skiller ikke mellom ulike typer omtale, men antas å gi et godt bilde på relative forskjeller i synlighet mellom kategorier. Avgrensningen på to år er valgt for å unngå at resultatene påvirkes for mye av at flere har hatt andre stillinger tidligere, med ulik offentlig eksponering.
Det er gjort skjønnsmessige korrigeringer for feilkilder knyttet til antatt navnelikhet med andre personer, ulike skrivemåter, og uventede store utslag for enkeltpersoner med påvisbar feilkilde.
Noen kategorier av maktposisjoner er utelatt fordi de er små eller fordi metoden for å måle synlighet ikke er relevant for enkelte kategorier. For eksempel kan en redaktør ha et enormt antall treff fordi det oppgis på alle redaksjonens nettsider.
0 kommentarer til «Landets mektigste byråkrater er nesten usynlige».