Journalistikk og debatt om offentlig sektor – med offentlig ansatte som viktigste kilde
Journalistikk og debatt om offentlig sektor
Spiser du lunsj med kolleger på en offentlig arbeidsplass, hender det kanskje at at samtalen dreier inn på mediedekning av hva dere jobber med, som dere kanskje mener er unyansert. Neste gang kan du vurdere å se for deg konkret hvordan mediedekningen kunne vært annerledes om offentlig ansatte hadde delt sin innsikt og sine erfaringer.
Kanskje er det din tur? Du kan bidra til bedre debatt om det du jobber med, noe som er din og dine kollegers interesse. Hvis det kan bidra til mer oppmerksomhet om forhold som begrenser mulighetene for deg og dine kolleger til å gjøre en god jobb, bidrar du kanskje ikke bare til bedre debatt, men en bedre offentlig sektor.
Som offentlig ansatt har du samme ytringsfrihet som alle andre, bare begrenset av taushetsplikten og lojalitetsplikten. Det er sjelden disse kommer i veien for å dele informasjon; størstedelen av det som er taushetsbelagt eller dekkes av lojalitetsplikten, har ikke offentlig interesse.
Hvis du er i tvil om hvor grensene går, kan du lese litt om det her.
Ta kontakt med oss om du vurderer å engasjere deg offentlig! Vi vil gjerne formidle det du har å si, men vi kan også bidra med tips hvis du vurderer å uttale deg til andre medier eller på andre måter.
Vi har som ambisjon å belyse «debattens blindsone»: Hvordan det offentlige ordskiftet vil bli mer nyansert hvis offentlig ansatte bidrar med hva de kan og vet. Offentlig ansatte har ikke bare høy kompetanse, men unik erfaring fra forvaltning som gjør at de kan ha et litt annerledes perspektiv på viktige spørsmål. Det har offentlig interesse.
Mye medieomtale og politisk debatt er basert på få kilder. Offentlig ansatte er ofte blant de som vet mest om et saksforhold, men uttaler seg relativt sjelden i media. Ledere og talspersoner uttaler seg riktignok ofte, men mange nyanser kommer ikke fram. Det er ikke nødvendigvis fordi noen holder noe tilbake, men fordi alle sunne kunnskapsmiljøer har et mangfold av perspektiver, og det er ikke plass til å formidle alt i en samlet uttalelse på vegne av hele institusjonen.
En vanlig og legitim grunn til ikke å ytre seg, er taushetsplikten. Den skal ikke brytes, men noen ganger er det mulig å belyse debattens blindsone likevel: Hvis media omtaler saker i et fagfelt som du jobber med uten å være involvert i saken, kan du kanskje uttale deg på grunnlag av å kjenne problemstillingen, helt uten risiko for å bryte taushetsplikten siden du ikke har taushetsbelagt informasjon om den aktuelle saken. Fordi dette ofte kan være sensitivt, kan vi legge til rette for at du uttaler deg anonymt i slike saker.
Noen har som del av sine oppgaver å uttale seg på vegne av arbeidsgiveren. Hvis det er deg, gjør du det i samråd med leder og kommunikasjonsansvarlige. Hvis ikke, kan du likevel uttale deg, på egne vegne – og du trenger ikke engang spørre om lov.
Du kan skrive egne debattinnlegg, bruke sosiale medier eller stille opp til intervju. Ta gjerne kontakt med en redaksjon om at du ønsker å bli intervjuet. Det høres litt freidig ut, men er noe ledere og politikere gjør til stadighet, så hvorfor kan ikke ansatte gjøre det samme?
Hvis du ikke ønsker å bli eksponert selv, kan du tipse redaksjonen om hva redaksjonen bør undersøke nærmere, hvem andre som bør kontaktes, eller hva redaksjonen bør spørre om når de intervjuer lederen for institusjonen.
Det trenger ikke være så alvorlig at det kan kvalifiserer til varsling, for at du kan ytre deg. Varslingsreglene gir faktisk ikke noen ekstra rett til å ytre seg, men regulerer en del forhold knyttet til ytring om noen særlig alvorlige forhold. Du har like mye rett til å ytre deg om forhold som ikke regnes som alvorlige nok til å kalles varsling.
Det er mye bedre for samfunnet hvis ansatte sier fra før et forhold blir så kritisk at det kvalifiserer til varsling. Kanskje bidrar det til at forholdet blir korrigert tidligere og aldri blir en medieskandale.
Du kan også engasjere deg i politiske spørsmål knyttet til de du jobber med. For ledere og folk som jobber nær politikere – for eksempel i departementene – vil lojalitetsplikten sette noen grenser for politiske ytringer, men for de fleste offentlig ansatte gjelder samme ytringsfrihet som for andre.
Det betyr at du kan være i direkte kontakt med relevante politikere, både egen politiske ledelse, og politikere i opposisjon, og dele informasjon du mener de har nytte av.
Om dette høres uvant ut, er det kanskje fordi din arbeidsgiver ikke har gjort jobben sin for å sikre et godt ytringsklima. Ingenting av det som står her, er kontroversielt i lys av lover, regler og retningslinjer. Det meste er slått fast i Etiske retningslinjer for statstjenesten og tilsvarende retningslinjer for kommunalt ansatte. Hvis din kommune ikke har gode retningslinjer, har Norsk institusjon for menneskerettigheter en god veileder som kan være nyttig.
Er du i tvil, ta kontakt! Vi kan mye om dette og kan hjelpe deg å navigere mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt. Skulle det være tvil, kan vi konsultere ekspertise. Vi kan bidra til å gi en vurdering av både nytte og risiko ved å engasjere seg offentlig. Vi gjør det enkelt for deg å skrive selv, noe du kan lese om her. Hvis anonymitet er ønskelig, kan vi bidra til å finne gode måter å håndtere det på.
Du konkluderer selv. Hvis du finner ut at du ikke vil gå videre, takker vi for samtalen og du er velkommen tilbake senere. Vi vil aldri videreformidle informasjon fra deg uten at dette er eksplisitt godkjent, eller informasjonen er gitt i en intervjusituasjon der premissene er klargjort på forhånd. Hvis du vil uttale deg anonymt, aksepterer vi det så lenge det kan kombineres med etterrettelighet og muligheten for tilsvar hvis noen blir direkte kritisert. Kildevernet er absolutt.
0 kommentarer til «Ta en tur ut av komfortsonen!».